La meg først takke for invitasjonen.

Opprinnelig var tittelen på foredraget: Ønsker og planer for statssekretærutvalget for regionalpolitikk. Jeg har tatt meg visse friheter når det gjelder tittel på mitt innlegg. Det er nemlig slik at når en regjering går av blir selvsagt alle statssekretærutvalg nedlagt. Denne regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til hvilke statssekretærutvalg man ønsker å ha.

Jeg vil i innlegget mitt komme inn på Samarbeidregjeringens politiske plattform og forholdet til Nord Norge. Jeg vil også si noe om forholdet mellom generelle rammevilkår og selektive tiltak.

Regjeringen ønsker kontakt med Nord Norge på et bredt grunnlag og vi vil finne kontaktpunker etter saker og behov. Et eksempel på dette er den strategiske analysen av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark som Møreforskning skal levere sommeren 2002. Det vil bli etablert en referansegruppe med representanter fra landsdelen. En evaluering av omstillingsprogrammet for Indre Finnmark vil bli igangsatt. Mandat er under utarbeidelse og evaluering vil starte opp på nyåret. Dette er saker som det er naturlig å diskutere med aktørene i Nord Norge.

Jeg er glad for at dette møtet er blant mine første offisielle, og jeg ser frem til en god dialog med dere.

Først noen kommentarer til Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett:

Næringspolitikk og regionalpolitikk:

Sammenlignet med Arbeiderpartiets budsjettforslag for det som ofte kalles den smale distriktspolitikken er bevilgningene redusert med 350 mill kr, tilsvarende 20%. En betydelig del av midlene som bevilges til den smale distriktspolitikken er knyttet til bedrifts- og næringsutvikling. Sett i lys av dagens arbeidsmarkedssituasjon med lav ledighet bør det være rom for å redusere bevilgningene. Samarbeidsregjeringens bedrede rammebetingelser for næringslivet generelt vil kompensere for reduksjoner i KRD og NHDs budsjetter. Totalt går skatter og avgifter ned med 11.8 milliarder kr, det er 4.2 milliarder kr mer enn Stoltenberg-regjeringens forslag. Hovedforskjellene utgjøres av at skatt på utbytte fjernes.

Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Utvikling og etablering av verdiskapende og variert næringsliv med produktive og lønnsomme arbeidsplasser er det beste grunnlaget for å opprettholde bosettingen i distriktene og levedyktige lokalsamfunn i hele landet. Tilretteleggende tiltak skal baseres på en grundig analyse av brukerne dvs. næringsliv og enkeltpersoners behov. Vi vil stille kritiske spørsmål til de ulike ordningenes effekt og påse at det utvikles relevante mål og resultatkriterier. Vi må også passe på at de selektive virkemidlene samlet sett dekker ulike bedrifter og enkeltmenneskers behov som ikke markedet selv fremskaffer.

Bedrede rammevilkår

I Sem-erklæringen er det slått fast at regjeringen ønsker å legge til rette for at Norge skal være et attraktivt land for investeringer både for etablerte norske bedrifter, utenlandsk næringsliv og gründere. Den økonomiske politikken må derfor innrettes mot å gi næringslivet konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2002 prioritert de mest utviklings- og nyskapingsorienterte delene av det offentlige virkemiddelapparatet. Vi ønsker en spissing av offentlig innsats mot områder der markedet og private tilbud ikke fungerer tilfredsstillende i forhold til nyskaping og utvikling. Utredninger har vist at markedssvikten er størst innenfor kompetanseutvikling rettet mot små og mellomstore bedrifter

Utformingen av skattesystemet har stor betydning for utviklingen av det private eierskapet. Formueskatten og dobbeltskatten på utbytte fører til at private norske eiere diskrimineres i forhold til utenlandske og offentlige eiere. Resultatet er at det private, norske eierskapet fortrenges. I distriktene er ofte lokalt eierskap knyttet til familiebedrifter .Samarbeidsregjeringen vil snu denne utviklingen og sikre norske, private eiere konkurransedyktige skattebetingelser. Familiebedrifter er en viktig del av det aktive, private eierskapet i norsk næringsliv. Kostnadene knyttet til generasjonsskifter i familiebedrifter må derfor reduseres.

Kommunesektoren og oppgavefordeling

Regjeringens tilleggsproposisjon til AP-regjeringens forslag til stasbudsjett er godt nytt for kommune-Norge.

Samarbeidsregjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet innebærer ytterligere inntektsvekst for kommunene med kr. 229 millioner. Dette innebærer at den reelle veksten i kommunenes inntekter i 2002 blir på kr. 3,75 milliarder. Regjeringen følger på denne måten allerede ved første korsvei opp Sem-erklæringens punkt om kommuneøkonomi hvor det heter:

”Samarbeidsregjeringen vil styrke kommuneøkonomien og forutsetter en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer.”

Også for 2001 bidrar samarbeidsregjeringen til at kommuneøkonomien blir vesentlig styrket. En ytterligere skattevekst på kr. 1,2 milliarder beholdes av kommunene og fylkeskommunene. Dette innebærer at økte pensjonsutgifter for 2001 fullt ut dekkes av økte skatteinntekter. Den dramatiske situasjonen som oppstod etter 11. september vil derfor ikke berøre det kommunale tjenestetilbudet.

Vi er enig i den tilnærming den tidligere regjeringen har lagt til grunn når det gjelder pensjonskostnadene. Som kjent har KS anslått merutgiftene til pensjon til 3 mrd kr i 2001 og 3,5 mrd kr i 2002. Dette er utgifter som i utgangspunktet er kommunesektorens eget ansvar. Når det gjelder 2001, så er skatteanslaget nå oppjustert med 1,2 mrd kr i forhold til det anslaget som ble presentert i den forrige regjeringens budsjett. Dette innebærer at skatteanslaget etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett i mai i alt er oppjustert med 2,9 mrd. kr. Dermed bør merutgiftene til pensjon for inneværende år være dekket.

Når det gjelder 2002 og videre framover, vil det bli foretatt en bred gjennomgang av pensjonskostnader i kommunesektoren i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Denne gjennomgangen vil inneholde to hovedelementer:

For det første en vurdering av den aktuelle situasjonen – der to hensyn må avveies:

• Livselskapenes ansvar for risikovurderinger må ikke undergraves ved at staten stiller opp med særskilt kompensasjon når det går dårlig
• Vi må unngå store kutt i det kommunale tjenestetilbudet

For det andre en vurdering av framtidige prinsipper for håndteringen av pensjonskostnader i kommuneopplegget – der vi går opp en grense mellom hva som er statens ansvar og hva som er selskapenes og kommunesektorens ansvar

Noen av dere vil kanskje spørre: Hvilke pensjonskostnader skal vi budsjettere med i 2002 ? Svaret er at dere må bygge på den informasjon dere får fra livselskapene. Så vidt meg bekjent, har for eksempel KLP ennå ikke varslet premieøkning neste år – de vil avvente lønns- og trygdeoppgjøret. Men alle bør være forberedt på at en premieøkning kan komme, og ha en bevisst holdning til hvordan dette bør håndteres i budsjettsammenheng.

Oppfølging av oppgavemeldingen: De tre samarbeidspartiene har varslet at de vil følge opp hovedtrekkene i de reformer som Stortinget sluttet seg til i vår - og at den nye fylkeskommunen deretter skal evalueres i løpet av stortingsperioden. Før vi kjører videre, har vi imidlertid behov for å vurdere nærmere tre forhold - uten at jeg her kan si hva konklusjonen vil bli:

• Vi må sikre oss at den nye fylkeskommunen ikke utvikler seg til en overkommune i plan- og arealspørsmål.
• Vi må se nærmere på rollefordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen innenfor miljø og landbruk, jf bl.a. KrF sine merknader under stortingsbehandlingen
• Vi må utforme en oppgavefordeling som gir redusert byråkrati.

Disse spørsmålene vil bli vurdert nærmere i regjeringen - deretter skal vi gi klare signaler om hvor veien går videre for den nye fylkeskommunen."

Fiskerinæring

En lønnsom fiskerinæring er et viktig grunnlag for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. For å styrke lønnsomheten vil regjeringen arbeide for færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre internasjonal markedsadgang.

Oppdrett av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på de store uutnyttede mulighetene som finnes i havbruksnæringen. Regjeringen vil følge opp den nasjonale satsingen på torskeoppdrett. Tromsø vil være et tyngdepunkt for arbeidet med avl og genetikk på torsk. Fiskeriforskning i Tromsø får det forskningsmessige ansvaret for å tilrettelegge og etablere et organisert avlssystem for torsk i samarbeid med næringen og relevante institusjoner innen avl og forskning.

Også innenfor oppdrett av laks og ørret er det fortsatt store vekstmuligheter. Samarbeidsregjeringen vil styrke havbruksnæringens betydning for distriktene og legge til rette for fortsatt vekst. Konsesjoner er et viktig virkemiddel i utviklingen av havbruksnæringen. Regjeringen vil tildele nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret når det er markedsmessig rom for det innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende handelsrestriksjoner. Konsesjoner for nye marine arter tildeles etter søknad så lenge søknadene tilfredsstiller nødvendige veterinære og miljømessige krav.

Regjeringen vil satse på utbygging av infrastruktur og føre en nyskapings- og forskningspolitikk som gjør det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine og andre naturressurser. Utviklingen i næringene må bygge på en bærekraftig forvaltning av ressursene.

Vi vil legge til grunn at fiskeri- og havbruksnæringen naturlig nok alltid vil være en distriktsnæring. Det er den havkompetansen den norske kystbefolkningen har som er selve fundamentet for den vekst og fremgang som vi har hatt på dette området. Jeg vil her søke å legge til rette rammebetingelser som gir god grobunn for de private initiativ som er nødvendige for fortsatt innovasjon og utvikling.

Vi vil legge til grunn at en metodisk forskningsinnsats er en absolutt nødvendig forutsetning for fortsatt økt verdiskaping innenfor fiskeri- og havbruksnæringa. Men vi ser også behov for en bedre koordinering av de ulike innsatsene og arbeidet som finansieres gjennom statsbudsjettet, fiskerinæringas eget forskningsfond og næringsutøverne selv. Fiskerinæringa er ekstremt kunnskapsbasert. Derfor er det ekstra viktig med høy og målrettet forskningsinnsats. Innovasjon og utvikling kommer ikke av seg selv. Skal vi utvikle næringa i tråd med våre visjoner, er kunnskapsutvikling en nøkkel. Derfor er forskning ekstra viktig i marin sektor.

Havbruksnæringen har en vekstkraft som bærer bud om gode tider for mange lokalsamfunn. Mennesker med pågangsmot står på, tar sjanser, utforsker grenser og skaper arbeidsplasser lokalt. Jeg tror at en god distriktspolitikk nettopp handler om å la friske ideer og pågangsmot slippe frem. Men da må det bli bedre vilkår for nyskapning og mindre reguleringer. Samarbeidsregjeringen vil styrke havbruksnæringens betydning for distriktene og legge til rette for fortsatt vekst. Konsesjoner er et viktig virkemiddel i utviklingen av havbruksnæringen. Lokalt eierskap må prioriteres.

Regjeringen vil:

• tildele nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret når det er markedsmessig rom for det innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende handelsrestriksjoner. Konsesjoner for nye marine arter tildeles etter søknad så lenge søknadene tilfredsstiller nødvendige veterinære og miljømessige krav.
• ikke ta vederlag ved tildeling av oppdrettskonsesjoner på nye arter.

Regjeringens særskilte innsats for regional utvikling

Hovedmålet for den smale regionalpolitikken står fast men fokus og virkemidler vil bli endret.

1 Robuste samfunn: Utvikle og styrke Arbeidsmarked –bosted og service regioner (ABS)

Vi må sørge for å utvikle robuste samfunn. Folk og bedrifter har i dag behov for arbeidsplasstilbud, arbeidskraft og service som ofte ikke kan tilbys i enkeltkommuner, men som finnes fordelt over et større område som dekker flere kommuner. Å utvikle større sammenhengende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner er derfor en hovedstrategi for å kunne gi en så stor del av befolkningen som mulig et slikt samlet tilbud.

I en del perifere kommuner og småsamfunn er det vanskelig å utvikle større sammenhengende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner på grunn av store avstander og naturgitte forhold. Her kan vi finne både livskraftige og dynamiske næringsmiljø og bosettinger, og samfunn med problematisk næringsstruktur og stor nedgang i folketall. I slike områder er spesielt viktig å sikre tilgang på tjenester og bidra til å ta vare på de lokale mulighetene og verdiene som er knyttet til samfunnet. Det er ikke realistisk at folketallet skal øke i slike mindre samfunn, rett og slett på grunn av nedgang i fødselstall og normale flyttemønster. Nedgang i folketall vil derfor være normalsituasjonen for flere småsamfunn framover av ganske naturlige årsaker, og ikke som resultat av forsterka flytting .

I Sem-erklæringen legges det stor vekt på samferdsel og infrastruktur som et helt sentralt element i den distriktspolitiske innsatsen. I store deler av Nord-Norge er avstandene så store at enkeltkommuner nærmest er sitt eget arbeidsmarked. Derfor er også flytansport av særskilt betydning i denne landsdelen. Vi møter i disse dager til dels stor ”turbulens” i luftfarten, og jeg tror det er riktig at avgangene tilpasses kapasitet og etterspørsel. Det regjeringen gjør er å fjerne passageravgiften, noe vi regner med vil slå positivt ut for Tromsø og Bodø som var de plassene i Nord Norge som var belagt med slik avgift. Vi vil også komme til å få en diskusjon om antallet flyplasser, og det kan ikke være tvil om at de særegne avstandsforholdene i Nord Norge da må tillegges spesiell vekt selv om det også her vil være trafikkgrunnlaget som er den avgjørende faktoren.

Offentlige servicekontorer

Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte av oss. Offentlige etater bør ha et slikt tjenesteperspektiv for sin virksomhet. Samtidig skal den enkelte ha trygghet for at en får de offentlige tjenester en har krav på når en trenger det. Det er i dag etablert flere offentlige servicekontorer i kommunene. Vi vil ha en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Vi vil derfor arbeide for å få etablert Offentlige servicekontorer (OSK) i alle landets kommuner og det vil spesielt være viktige i små distriktskommuner.

Vi vil videre arbeide for et slankere og mer effektivt byråkrati, slik at ressurser blir frigjort til offentlige kjerneoppgaver. En slik omstilling kan for mange være en utfordring både for de ansatte det gjelder og for enkelte lokalsamfunn som rammes ved at offentlige arbeidsplasser forsvinner. Jeg er klar over at i mange kommuner, og spesielt i Finnmark, er antallet offentlige arbeidsplasser redusert de siste 10 – 15 årene. Vi har flere gode eksempler på lokalsamfunn som har greid å omstille seg og er i dag attraktive for næringslivet og som bosted, som for eksempel Mo i Rana.

Som et ledd i arbeidet med modernisering og effektivisering av den offentlige forvaltningen vil samarbeidsregjeringen spesielt legge til rette for utflytting av statlige arbeidsoppgaver fra de mest sentrale strøkene. Nye statlige arbeidsplasser skal som hovedregel legges utenfor Oslo. Spesielt tenker jeg på såkalte stedsuavhengige oppgaver. Dette kan være callsenter, lønnsberegninger, sentralbord, offentlige registre, IKT-bruker - støtte osv. Dette er oppgaver som en ved hjelp av gode IKT-løsninger like gjerne kan utføre i Vardø som i Oslo. Jeg tror denne type oppgaver egner seg meget godt for lokalisering i distriktene, og gjerne ved at kommuner samarbeider.

2. Utvikle regionale verdiskapingsmiljøer.

Landets samlede verdiskaping er avhengig av sterke nasjonale og regionale verdiskapingsmiljøer der private og offentlige aktører samhandler dynamisk. Vekst i ulike regioner krever en langsiktig strategi for å fremme innovasjon og læring. Kommersialisering og nyskaping er områder som ikke fungerer perfekt i forhold til markedsmekanismene. Nyere forskning viser at næringer er særlig vekstkraftige i regioner med kultur for samarbeid og nettverk mellom bedrifter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Med denne kunnskapen mener vi at bedriftsmiljøer med fordel kan stimuleres slik at tillit og samarbeid etableres eller forsterkes

En rekke internasjonale og nasjonale forskningsresultater peker på at næringslivets barrierer for innovasjon ofte er knyttet til karakteristikker ved bedriften selv og systemproblemer. Med systemproblemer menes mangler ved de aktørene som potensielt regnes for å være viktige kilder til næringsrettet nyskaping (andre bedrifter, ulike kunnskapsleverandører, finansielle institusjoner og myndigheter).

Hoveddelen av dagens forskningsmidler faller ned i de store byene, i de største instituttene og de store, tradisjonelle bedriftene. Her er det sannsynligvis ikke det at bedrifter i for eksempel Nord Norge ikke etterspør FOU tjenester, men et større og mer komplekst problem. Vi vil intensivere innsatsen slik att flere bedrifter over hele landet investerer i FoU. Bedrifter som har fått prøve FoU-samarbeid finansierer ofte opp egne prosjekter etterpå. Men jeg vil også utfordren næringslivet i Nord Norge selv til å komme i gang å utnytte forskning og utvikling for å sikre fremtidig verdiskaping. Her er det snakk om et samspill mellom næringslivet og det offentlige. I dette samspillet bidrar bla. Regjeringen gjennom å stimulere næringslivets forskningsinnsats ved å innføre skattefradrag for bedriftenes FOU-utgifter. Nå må næringslivet vise at de kan respondere på egen hånd.

Forsknings- og utdanningsinstitusjoner må forholde seg sterkere til næringslivet som omgir dem. For at ikke forskning og undervisning skal foregå i et vakum, er det svært viktig at institusjonene relaterer seg aktivt til samfunnets og næringslivets behov for kunnskap. Slik vil også næringslivet finne FoU-sektoren mer relevant som leverandør av spesifikk kunnskap og teknologi. Det er et stort, uforløst potensiale for samspill mellom SMB og ulike kunnskapsleverandører.

Bedre vilkår for entreprenørskap og kommersialisering av forskningsresultater:

Økt verdiskaping i Norge krever at forskningsresultater og ideer blir omgjort til internasjonalt konkurransedyktige virksomheter. Kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av en entreprenørkultur i hele utdanningssystemet vil legge grobunnen for framtidig entreprenørånd i samfunnet. Økt kontakt og samarbeid mellom skole og næringsliv senker terskelen for å etablere egen bedrift.

Det er et mål for regjeringen å øke innovasjonsevnen i næringslivet i distriktene gjennom å satse på ulike FOU-tiltak rettet mot grupper av bedrifter. Dette er i meget godt samsvar med profilen i Sem-erklæringen.

Jeg mener den strategien LU legger opp til med å stimulere til nyskaping og kommersialisering gjennom å finansiere prosjektene i en tidlig og risikofylt fase er fornuftig bruk av offentlige penger. Da forutsetter jeg at tiltakene er begrunnet i behovanalyser og at det er satt klare resultatkrav til innsatsen.

Regional utvikling og Landsdelsutvalgets arbeid

Som en følge av at vi nå gir næringslivet bedre rammevilkår gjennom generelle skatte- og avgiftslette har vi funnet rom for å redusere tilskuddet til regional næringsutvikling kapittel 551 post 51 noe. LU sin andel blir ikke redusert hardere enn andre som mottar støtte over denne posten. Innenfor vårt budsjettforslag blir det da 24 mill kr til LU på 2002 budsjettet.

Landsdelsutvalgets næringsprogram for 2002 foreligger akkurat i disse dager. Satsingens tre programområder innenfor fisk og næringsmiddelsproduksjon, kultur og nettbasert reiseliv og det tredje programområdet industri, energi og kommunikasjon går rett til kjernen i regionens utfordringer. Ikke bare er programområdene relevante, de bærer også preg av å ha en organisering som gjør at effekten av programmene blir størst mulig. Landsdelsutvalget som er de fire nordligste fylkeskommunenes fellesorgan har en stor utfordring i å holde programmene forankret i landsdelens næringsstrategier. Samtidig er det viktig å huske på at KRDs midler til LU bare et av flere virkemidler i Nord Norge. Regjeringen vil være svært opptatt av at virkemidlene er begrunnet i behov som markedet selv ikke frembringer, og at det ligger en grundig behovanalyse i bunnen for alle tiltak. Vi må også passe på at det skjer en effektiv utnyttelse av midlene i skjæringspunktet mellom ulike selektive og generelle tiltak for å forbedre vilkårene for enkeltindivider og næringer. Framover vil vi være opptatt av at det fokuseres på mål- og resultatoppnåelse i all rapportering tilbake til departementet.

Snøhvit er det største Nord Norske industriprosjektet noensinne.I utbyggingsfasen vil det være opptil 2300 sysselsatt – i driften ca 180. Det er planlaget investeringer på 40-50 milliarder kr. Forventet inntekt på 140 milliarder . All gass er forhåndssolgt.

Anbudsstrukturen med hovedleverandører og underleverandører betyr at hverken Statoil eller staten kan hjelpe bedriftene i Nord-Norge frem til matfatet. Bedriftene i Nord-Norge har et fortrinn ved at de er vant til klimaet og forholdene i nordområdene. Dette må de omgjøre til et konkurransefortrinn. Særlig gjelder dette drift og vedlikehold. Jeg vil på det sterkeste oppfordre LU som det fellesregionale organ dere er til å gripe fatt i denne utfordringen. Legg til rette for at ringvirkningen for næringslivet blir størst mulig i landsdelen.

Jeg har med stor interesse merket meg annonsebilaget i Aftenposten fra LU. Den type informasjonstiltak synes jeg er positive og jeg er overbevist om at den vil øke interessen og nysgjerrigheten på mulighetene som finnes på så mange områder i Nord-Norge. I dagens globalisert verden der land og storbyer blir mer og mer like har Nord Norge et utrolig stort pre med sin særpregede natur og streke vær i kombinasjon med utviklings og nyskapingsmiljøer. Dette er attraktive faktorer for mennesker fra hele verden, og er noe som landsdelen må utnytte i enda større grad!

LUs hjemmeside på Internett ( www.lu.no) liker jeg. Den gir et godt bilde av landsdelen og er informativ. Men for utlendinger kan det jo være vanskelig å lese norsk!

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg nok en gang takke for at jeg fikk komme. Samarbeidsregjeringen representerer nye grep for regionene. Bedrede rammevilkår for næringslivet og effektivisering av offentlig sektor er viktige faktorer for å skape en enklere og bedre hverdag for enkeltmennesker og bedrifter. Jeg er optimistisk på Nord Norges vegne, stå på og utnytt landsdelens fortrinn. Jeg ser frem til et konstruktivt samarbeid med LU og landsdelen fremover.

Takk for oppmerksomheten!