Det økonomiske opplegget for kommunesektoren som Stortinget nå har vedtatt er et godt utgangspunkt for den kommunale virksomheten i 2002. Realveksten blir på om lag 3,75 milliarder kroner, eller vel 2 prosent. Dette er om lag 250 millioner kroner mer enn den forrige regjeringen la opp til.

Inneværende år ligger det an til at skatteinntektene blir nesten 3 milliarder kroner høyere enn antatt i Kommuneproposisjonen som ble lagt frem i mai. Det bidrar til å dekke opp ekstraregningen til pensjon som mange kommuner og fylkeskommuner har fått fra KLP og andre pensjonskasser. De ekstra pensjonsutgiftene skyldes i hovedsak sviktende finansavkastning som følge av fallet i aksjemarkedet. Når det gjelder 2002, så er det fortsatt usikkert hvor store pensjonsutgiftene vil bli. Derfor vil vi komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett til våren med en bred vurdering av kommunesektorens pensjonskostnader.

Vi kan imidlertid ikke bare sette søkelyset på inntektssiden. Statsbudsjettet vil forhåpentligvis gi grunnlag for en rentenedgang. Dersom renten går ned med en prosentenhet, betyr dette reduserte kostnader for kommunesektoren på 800 millioner kroner.

Vi vil gi kommunene større frihet gjennom å redusere øremerking og detaljerte regler. Det vil for det første gi større rom for lokale prioriteringer, som vil kunne gi bedre tilpasning av tjenestetilbudet til lokale forhold. For det andre vil det kunne frigjøre administrative ressurser i kommunen, slik at det blir mer penger til tjenesteyting.

Kommunesektoren må også yte gjennom omstilling og effektivisering. Det er store forskjeller i ressursbruk fra kommune til kommune. Mer vekt på konkurranse gjennom fritt brukervalg, anbudskonkurranse og målestokk-konkurranse (”bench-marking”), kan være gode redskap i effektiviseringsarbeidet. Hvilke virkemidler kommunene tar i bruk er opp til dem selv. Konkurranse er ikke et mål i seg selv, men er et verktøy for å oppnå god ressursbruk og økt kvalitet. Kommunene kan også velge andre virkemidler, for eksempel interkommunalt samarbeid.

Regjeringen vil gjøre endringer i inntekts- og finansieringssystemet for kommunesektoren. Vekstkommunene og storbyene har særskilte utfordringer. Utgifter til rusomsorg og psykiatri må sikres på en bedre måte i inntektssystemet. Vi vil legge frem en stortingsmelding som tar opp de spesielle utfordringene de største byene står overfor. Meldingen vil blant annet sette søkelyset på storbyenes sosiale problemer, integrering av innvandrere og miljøproblemene knyttet til samferdsel. Men meldingen vil ikke minst ha fokus på storbyenes mange spennende muligheter.

Jeg vil understreke at Regjeringen fortsetter en offensiv satsing på distriktene. Vi viderefører Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet i inntektssystemet. Regjeringen legger stor vekt på å gi næringslivet bedre rammebetingelser. Utvikling og etablering av verdiskapende og variert næringsliv med produktive og lønnsomme arbeidsplasser er det beste grunnlaget for å opprettholde bosettingen i distriktene og levedyktige lokalsamfunn i hele landet.