Buorit olbmut – kjære forsamling.

Jeg takker herved for invitasjonen til å delta på Troms Fylkeskommunes samekonferanse 2001.

Temaet for konferansen er samiske kultursentra og samisk språk. Jeg vet at Kulturdepartementet var invitert til å delta, men at de ikke kunne. Så jeg håper at forsamlingen er fornøyd med å få en statssekretær fra Kommunal- og regionaldepartementet i stedet, som et slags plaster på såret.

Jeg vil i talen fokusere mest på den generelle samepolitikken, og ikke gå så veldig spesielt inn på det som er konferansens tema, samiske kultursentra og samisk språk.

Dette er en av mine første offentlige opptredener etter at jeg ble utnevnt til statssekretær. For de som har fulgt samepolitikken er jeg kanskje et ubeskrevet blad, så jeg tenkte jeg skulle si litt om meg selv først.

Jeg er fra Kautokeino, der jeg fortsatt har min adresse. Jeg har også har hatt en rekke politiske verv i lokalpolitikken, på fylkesnivå og i samiske organisasjoner og selskaper. Yrkesmessig har jeg praksis fra både reindriftsforvaltningen i Finnmark, fra Samisk Høgskole i Kautokeino, og fra stillingen som banksjef ved Sparebanken Nord-Norges avdeling i Kautokeino.

Av utdanning er jeg siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. I tillegg har jeg gått på det internasjonale utdannelsessenter for urfolk, Nuuk på Grønland, og et år på Statens reindriftsskole i Kautokeino.

Rammer for regjeringens samepolitikk

Jeg regner med at dere er spent nå, på å høre hva den nye regjeringens samepolitikk er. Først må jeg si litt om min rolle som statssekretær for samiske spørsmål. Jeg kan vel fastslå med en gang at posisjonen ikke betyr at det er jeg som skal styre alt som skjer i forhold til samiske spørsmål. Det er mange aktører som hver har sin del i samepolitikken.

Når det gjelder Regjeringens samepolitikk er den fordelt på mange forskjellige departementer. Landbruksdepartementet har ansvaret for reindriftspolitikken, Kulturdepartementet har blant annet ansvar for samisk språk, kulturhus og museer. Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvaret for blant annet samisk læreplan, utdanning og forskning. Barne- og familiedepartementet har ansvar for samiske barnehager. Justisdepartementet har ansvaret for samerettsutvalget.

Vi i Kommunal- og regionaldepartementet har et samordningsansvar for samepolitikken. Dette betyr to ting. Kommunal- og regionaldepartementet må i samepolitikken ha en god dialog for å skape en felles forståelse med de andre departementer. Virkemidlene er i stor grad tillagt de enkelte fagdepartementene, og vi i Kommunal- og regionaldepartementet har ikke noen instruksjonsrett overfor dem. Dette betyr også at den nye regjeringens samepolitikk ikke kan defineres og konkretiseres over natta, men må skapes gjennom prosess. Denne prosessen kan skje på flere måter. For vår del vil det skje gjennom at regjeringen vil legge fram en tilleggsmelding til Stortingsmelding nr. 55 (2001-2002) Om samepolitikken. Det er flere grunner til av vi vil legge fram en tilleggsmelding. En viktig grunn er at gjennom arbeidet med stortingsmeldingen, sikrer vi en politisk forankring og samkjøring av samepolitikken i de ulike departementene.

En annen sentral aktør i samepolitikken er Sametinget. Sametinget er det viktigste redskapet i regjeringens samepolitikk. På områder som kultur, språk, næring, kulturminnevern, er Sametinget selv gitt forvaltningsansvar. Dette betyr at regjeringen har gitt fra seg myndighet til å styre på disse områdene. Dette betyr igjen at regjeringen, eller statsråden, eller statssekretæren, kan være uenig i de prioriteringer som blir gjort i Sametinget. Siden det har vært en tilsiktet politikk å overføre myndighet til Sametinget, vil Regjeringen, eller for så vidt Kommunal- og regionaldepartementet som hovedregel ikke overprøve Sametingets vedtak og prioriteringer. Dette betyr videre at det ikke anses som heldig å gå til Regjeringen, eller for så vidt Stortinget, dersom man har tapt sine saker i Sametinget. Når det gjelder prioriteringslisten over samiske kulturhus, har Kulturdepartementet, med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet forholdt seg til prioriteringene som er vedtatt i Sametingets plenum. Det betyr igjen at det ikke er hensiktsmessig å komme til oss, eller Kulturdepartementet, dersom man ønsker å overprøve Sametingets prioriteringsliste. Dette er et prinsipp som har vært fast forankret, både i Kommunal- og regionaldepartementet og i Kulturdepartementet. Den nye regjeringen vil videreføre den linjen.

Regjeringen består også som kjent av tre partier. For de som er spesielt interessert vil jeg henvise til regjeringspartienes prinsipprogram og stortingsvalgprogram. Mitt utgangspunkt er Høyres samepolitiske program, som er vedtatt av sentralstyret. Vi vil også ta det beste fra de tre regjeringspartiers program når det gjelder samepolitikken. Samepolitikken blir dermed skapt i dialog mellom regjeringspartiene, i dialog med Sametinget, organisasjoner, og med andre som har synspunkter i den offentlige debatt.

Internasjonale konvensjoner

Nasjonal politikk overfor etniske minoriteter, også urfolk, er forankret i internasjonale konvensjoner. Europeisk og norsk historie er full av eksempler på at etniske minoriteter ikke har blitt behandlet ut fra det vi i dag vil kalle akseptable standarder for minoritetspolitikk. Som en del av utviklingen av demokratiet, skal mindretallet sikres rettigheter. Dette vil si at et fullt utviklet demokrati betyr mer enn at flertallet bestemmer. Et flertall skal ikke kunne bruke sin makt og posisjon til å undertrykke et mindretall.

For å sikre seg mot dette, er minoritets- og urfolkspolitikken for en stor grad forankret i, og gitt sine rammer, ut fra internasjonale konvensjoner og avtaler.

Av internasjonale konvensjoner som har betydning når det gjelder samepolitikk, er ILO-konvensjon 169 Om urfolk mest kjent.

Jeg vil også trekke fram flere internasjonale konvensjoner, som i tillegg gjennom menneskerettsloven av 1999 er inkorporert i Norges i sitt lovverk. Dette gjelder

• FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
• FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

og

• den Europeiske menneskerettskonvensjon .

I menneskerettsloven fastslås det at lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling etter norsk rett. Det heter videre at bestemmelser i de inkorporerte konvensjoner skal gå foran norsk rett dersom det er motstrid mellom disse.

Norske myndigheter har under de senere tiår lagt til grunn at FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter legger føringer på norsk samepolitikk og etablerer forpliktelser også i forhold til samiske rettigheter. I konvensjonens artikkel 27 heter det at personer tilhørende etniske, religiøse eller språklige grupper, ikke skal nektes å utøve egen kultur, praktisere egen religion eller bruke eget språk.

Jeg vil også trekke fram linkurlhttp://conventions.coe.int/treaty/en/Treaties/Html/148.htm_blankDen europeiske pakta om vern av regions- eller minoritetsspråk, som er ratifisert av Norge og gjort gjeldende for samisk. Den vil jeg komme tilbake til senere i talen.

Grunnloven

Grunnloven er også med og setter standard, både når det gjelder menneskerettighetenes plass i norsk lov og mer spesifikt når det gjelder samepolitikk. Jeg vil først vise til Grunnlovens §110 c. :

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.

Jeg vil deretter vise til Grunnlovens § 100 a:

Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Grunnloven og internasjonale konvensjoner gir derfor en trygghet og sikkerhet for at de grunnleggende prinsippene når det gjelder politikk overfor etniske minoriteter, heriblant samene, ligger fast. Dette er noe alle regjeringer må forholde seg til.

Regjeringens politikk

Etter denne gjennomgangen håper jeg dere har fått innblikk i hvilke rammer man har i Kommunal- og regionaldepartementet når det gjelder å gjennomføre samepolitikken. Konkretisering av politikk involverer samordning av mange aktører, både ulike departementer, ulike partier, organisasjoner og i tillegg en god dialog med Sametinget. Derfor, kan jeg ikke svare på alle spørsmål som jeg regner med å få, om for eksempel Svartskogdommen, Samerettsutvalget, situasjonen generelt i Kåfjord, samiske kulturhus, bevilgninger til utbygging av Ája osv. Etter at vi har framlagt tilleggsmeldingen om samepolitikk er jeg i posisjon til å si mye om regjeringens samepolitikk, men jeg ber om forståelse om at jeg per dags dato heller sier for lite enn for mye. Selvfølgelig har jeg meninger om det meste innen samepolitikk, men dere kan ikke få dem nå.

Jeg vil likevel ikke skuffe dere helt. Regjeringen bygger sin politikk på tiltredelseserklæringen, som igjen henviser eksplisitt til Sem-erklæringen. Ut fra en nærlesning av disse dokumenter kan man likevel trekke fram mye samepolitikk. Jeg kan sitere fra innledningen.

Samarbeidsregjeringens politikk setter det enkelte mennesket i sentrum. Mennesket har både materielle og åndelige behov, som er ulike fra person til person. I dagens samfunn finnes det et mangfold av kulturelle uttrykksformer, verdisyn og livssyn, religiøse og ideologiske ståsted. Samarbeidsregjeringen vil føre en politikk som verner om retten til og øker respekten for det å være annerledes og tenke annerledes. Derfor vil Samarbeidsregjeringen føre en kultur og kunnskapspolitikk som gjør hver enkelt trygg på egen og andre menneskers kulturelle identitet.

Hva kan vi så lese ut fra dette? For det første er det individet som settes først. Samtidig understrekes både rettighetene ved, og respekten for, det å være annerledes. I det ligger det en respekt og anerkjennelse av det å være same, noe som for øvrig burde være en selvfølge.

Ovennevnte sitat må sies å være ut fra Sem-erklæringens liberale ånd, med vekt på toleranse.

Jeg vil gå videre med et flere sitater fra Sem-erklæringen:

• Det blir stadig viktigere at den enkelte har en lokal identitet og kulturell forankring.
• Den gode skole skal formidle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling.

Og til slutt:

• Samarbeidsregjeringen vil opprette et kulturminnefond som bygger på et samarbeid mellom privat og offentlig kapital for å styrke arbeidet med bevaring av kulturminner.

Disse formuleringer vil jeg vil kunne betegne som kultur- eller verdikonservative. Regjeringen vil ta vare på lokal identitet og kulturarv. Gjennom dette vil jeg påstå at regjeringen har en solid forankring i arbeidet med å bevare og videreutvikle samisk kultur. Ut fra Sem-erklæringen kan vi derfor lese to verdimessige dimensjoner som kan legges som grunnlag for samepolitikken:

1. Respekt for enkeltindividet uavhengig av bakgrunn
2. Behovet for å ta vare på og videreformidle kulturelle røtter og identitet

Dette kan også konkluderes i den konkrete henvisningen som er til samepolitikk i Sem-erklæringen. Den lyder som følger:

• Samene er et urfolk i Norge. Det er helt avgjørende for urfolkets egenart at deres livsform, kultur og verdier kan videreføres, samtidig som egenarten også utvikles og forandres med tiden.

Jeg nevnte tidligere de rammer internasjonale konvensjoner setter for samepolitikken. Jeg vil i den henseende referere til Den europeiske pakta om region- eller minoritetsspråk (Minoritetsspråkpakta). Ut fra paktens artikkel 11 d, er Norge forpliktet til å legge til rette for at det på regelmessig basis blir gitt ut aviser med samiskspråklig innhold. Gjennom de regelmessige utgivelsene av Min Áigi og Aššu er for så vidt de internasjonale forpliktelser opprettholdt. De forpliktelsene Norge har ut fra Minoritetsspråkpaktene er likevel et minstekrav.

For bevaring og videreutvikling av samisk språk er det avgjørende at vi har livskraftige samiskspråklige aviser. Samarbeidsregjeringen vil derfor opprettholde en ordning med direkte statlige overføringer til aviser og publikasjoner som har svak økonomi og konkurransekraft. I det ligger det også at vi skal ha et spesielt fokus på samisk avisdrift, hvor vi skal legge til rette for en samiskspråklig presse.

Når det gjelder publisering av skriftlige nyheter på samisk har det åpnet seg nye muligheter gjennom sammensmeltingen av medier gjennom internett. På Sameradioen sine sider finner man nyheter basert på det skrevne ord, både på lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Nyheter skrevet på nordsamisk får du også hvis på P4 sine hjemmesider. Som representant for regjeringen skal jeg være tilbakeholden med å detaljstyre journalistiske prioriteringer og arbeidsmåter. Jeg vil likevel peke på de nye muligheter for samisk språk gjennom sammensmeltingen av radio/tv og aviser på internett. Gjennom NRK sitt nettverk kan man nå få lokalnyheter skrevet på samisk også i de såkalte samiske periferier. Jeg vil derfor påpeke muligheten for et samarbeid mellom samiske aviser og samisk kringkasting når det gjelder produksjon av artikler og annet skriftlig stoff på samisk.

Jeg vil også vise til Sem-erklæringen, om at vi i arbeidet med samisk språk, vil prioritere støtte til utgivelse av litteratur på samisk. Av andre konkrete tiltak vil regjeringen støtte samisk kultur gjennom å styrke det samiske forskningsmiljøet, både ved Universitet i Tromsø og Samisk høyskole i Kautokeino. Dette er noe vi vil komme tilbake til ved framleggingen av budsjettet for 2003.

Troms fylkeskommune

Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til det engasjementet som Troms fylkeskommune har vist i forhold til samiske spørsmål og samisk kultur, bl.a. gjennom arrangering av denne konferansen. Fylkeskommunen har, gjennom sitt ansvar for bl.a. kultur, utdanning og helse, også et ansvar overfor samisk kultur og den samiske befolkningen.

Det er imidlertid grunn til å understreke det som står i Sem-erklæringen, om at det etter en tid vil bli lagt til rette for en evaluering av ”den nye fylkeskommunen”. Vi er derfor allerede i gang med en ny evaluering av fylkeskommunens oppgaver. Dersom regjeringens konklusjon blir at vi ønsker å gjøre vesentlige endringer i det som Stortinget tidligere har sluttet seg til, må saken legges fram for Stortinget på nytt.

Uansett, gjennom de oppgaver fylkeskommunen har i dag, har også fylkeskommunen både ansvar og muligheter når det gjelder arbeid med samisk kultur og samiske spørsmål. I den sammenheng vil jeg påpeke at også lokale og regionale organer må forholde seg til Norges internasjonale forpliktelser i forhold til urfolks- og minoriteters rettigheter. Et flertall i kommunestyre eller fylkesting kan ikke sette folkerettslige prinsipper til side.

Regjeringens styringsverktøy i forhold til fylkeskommunene når det gjelder samepolitikk har vært gjennom den sentrale godkjenningen av fylkesplanene. Når det gjelder fylkesplanen til Troms må jeg si meg meget fornøyd. Det samiske perspektivet er integrert og godt synliggjort gjennom hele planen. Dette gjelder både når det gjelder fylkesplanens overordnete målsetninger, samt på områder som kultur, språk, helse- og sosialtjenester, fiskeri, kombinasjonsnæringer, duodji og kulturminner. Troms fylkeskommunes arbeid med fylkeplanen har derfor vært forbilledlig.

Avslutningsord

Å komme ut av regjeringskontorene å snakke med folk er meget nyttig for mitt videre arbeid, bl.a. i forhold til arbeidet med tilleggsmeldingen om samepolitikk. Jeg er opptatt av at alle skal kunne komme til ordet. Derfor tas alle innspill og synspunkter i mot med takk.

Jeg vil påpeke at det ikke alltid er gjennom å rope høyest eller bruke store ord at man får gjennomslag for sine synspunkter. Jeg oppfordrer derfor alle aktører til først å prøve seg med saklig og konstruktiv dialog, før man slår til med storslegga.

Som tidligere nevnt, som nyutnevnt statssekretær, med mange aktører å forholde seg til, kan jeg i liten grad komme med lovnader eller konkrete svar. Derfor er min hovedhensikt med å være her å lytte, så får vi ta de store debattene etter hvert. Takk for oppmerksomheten.