Først vil jeg takke BE for invitasjonen og anledningen til å møte dere som daglig arbeider i spenningsfeltet mellom samfunnsmessige krav og forventinger i lover, forskrifter, rundskriv og planer – og tiltakshaveres ønsker om å realisere konkrete og ”nødvendige tiltak” – det være seg ny bolig, en liten hagebod eller en utvidelse av næringsvirksomhet.

Med den deltakelse det er på disse årlige konferansene, er BEdagene åpenbart den viktigste arenaen for utveksling av erfaringer og formidling av ny kunnskap om regelverk og rutiner på byggesaksfeltet.

Det er derfor spennende for meg som fortsatt relativ fersk politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet å få denne anledningen til å presentere både tanker og konkrete tiltak som vi i den politiske ledelse i departementet mener er nødvendige for at plan- og bygningslovgivningen og dere som leverandører av tjenester på dette viktige samfunnsområdet, skal være effektive redskaper for utvikling av vår velferd.

Innledningsvis vil jeg dvele litt ved de utfordringer vi står overfor i bolig- og bygningspolitikken, og da særlig i pressområdene i og rundt de store byene og som ligger som et bakteppe i forhold til de endringer vi forslår i bygningspolitikken.

De utfordringene vi først og fremst er opptatt av er:

• Byggekostnadene er for høye. Inngangsbilletten i boligmarkedet er for dyr for mange førstegangsetablererne.
• For liten tilgang på byggeklare tomter.
• Plan- og byggeprosessene er for omstendelige. Det tar for lang tid før markedssignalene gjenspeiler seg i nye boliger
• Vi mangler botilbud til dem som har størst boproblem.

Det kan være politisk uenighet om hvor sterkt det offentlige skal engasjere seg i boligsektoren. Men jeg tror ikke det er noen uenighet om at personer med varige problemer i boligmarkedet, som trenger støtte og hjelp til å fungere i et botilbud, faktisk er det offentliges ansvar.

Opprydding i, og forenkling av lover, forskrifter og andre reguleringer er viktige tiltak for å bidra til økt effektivitet og produktivitet. Samarbeidsregjeringen gir dette arbeidet høy prioritet.

Departementet har tatt fatt i utfordringene og prosesser er i gang som både på kort og lang sikt skal gi nye og bedre rammer for byggesaksbehandlingen og boligbyggingen.

Jeg har ikke tenkt å si så mye om ByggSøk i dag – det står på programmet på fredag, ser jeg.

Jeg vil bare si at vi har store forventninger til prosjektet og har tro på at ByggSøk skal kunne effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen i Norge. Gledelig at Miljøverndepartementet nå er med for fullt, slik at plandelen kommer ut av dødvannet.

Det er verdt å merke seg at Prosjektledelsen mener den store utfordringen ikke ligger i å utvikle datasystemer, men å bidra til at kommunene utvikler sin organisasjon til å fungere i samspill med teknologien. Derfor viktig at kommunene i det året som er igjen av prosjektperioden forbereder seg både teknologisk og organisatorisk til å kunne gi et elektronisk tilbud til sine utbyggere – og at flest mulig kommuner vil knytte seg til ByggSøk.

Både fra kommuner og utbyggere er det for tiden stor pågang etter retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler. Det er behov for ytterligere kunnskap om hvordan slike avtaler brukes og hvilke konsekvenser dette har, særlig for boligmarkedet.

I samarbeid med Miljøverndepartementet og Justisdepartementets lovavdeling ønsker vi før sommeren å gi ut en veiledning for kommuner og andre, som særlig fokuserer på de juridiske rammene for slike avtaler. Hvilke muligheter og begrensninger ligger i dette virkemiddelet? Byggebransjen, kommuner og diverse andre miljøer vil gi innspill i prosessen.

Jeg vil understreke at vi ikke bare er opptatt av hva som er jussen og konklusjonen her. Kommunalministeren har også vært helt klar på at utbyggingsavtaler ikke skal være en form for skjult skattelegging og finansiere skolebygg og annen såkalt sosial infrastruktur. De utfordringene som vekstkommunene står overfor på dette området, vil vi møte gjennom endringer i inntektssystemet for kommunene og ikke gjennom å legge en ny byrde på husbyggerne.

Undersøkelse nylig gjennomført av Huseiernes Landsforbund viser at gebyrer for behandling av en ordinær enebolig varierer fra kr. 0 til nærmere kr. 25.000.

Er det rimelig å betale like mye for en treg og omstendelig saksbehandling - som en som er rask og effektiv??

Jeg vet at mange kommuner av politiske grunner ”subsidierer” utbyggerne gjennom lave gebyrer.

Men er det slik at de kommunene som har mest omstendelige saksbehandlingsprosedyrer og bruker lang tid, også har de høyeste gebyrene?? - Det kan virke sånn.

Det er nesten et paradoks at dersom kommunene etter selvkostprinsippet skal kunne tilby reduserte gebyrer, så må de jobbe mer effektivt. På dette grunnlaget blir derfor oppfordringen: jobb smartere – det kan gi reduserte byggesaksgebyr for utbyggere i kommunen din.

Departementet vil også komme med en egen veileder for byggesaksgebyrer med hensyn på å få en mer effektiv og rimeligere byggesaksbehandling. Dette må også ses i sammenheng med de endringer vi foreslår i plan- og bygningsloven, og som jeg vil komme inn på senere.

Det er nødvendig med en grundig drøftelse og gjennomgående revisjon av bygningslovgivningen. Mange delrevisjoner gjennom årene har ført til at bygningslovgivningen er blitt uoversiktlig og uten god systematikk.

En totalgjennomgang av bygningslovgivningen er omfattende og krevende, og som mange av dere sikkert har registrert, har Regjeringen nylig oppnevnt et lovutvalg til å stå for dette arbeidet. Dette skal jeg komme tilbake til senere.

Men vi kan ikke vente på utvalget. Det er behov for forenklinger og effektivisering nå.

Jeg regner med at mange av dere nå er midt oppi skriving av høringsuttalelse til de forslag vi sendte på høring for noen måneder siden. Høringsfristen er den 25. April - jeg oppfordre dere til å ta del i prosessen.

Forslagene i stor grad basert på Høyres tidligere forslag (Dok 8:59) og har særlig til hensikt å fjerne ”flaskehalser” i dagens byggesaksbehandling - redusere saksbehandlingstiden og forenkle prosesser ved større grad av forutsigbarhet og ved en mer hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom kommunen og andre aktører i byggesaken.

En ot.prp. med forslag til endringer i plan- og bygningsloven skal leveres Stortinget før sommerferien.

Forslagene vil bli fulgt opp med forslag til forskriftsendringer i høst.

De viktigste forslagene er:

• flere tidsfrister i byggesaksbehandlingen

• utvidelse av meldingsordningen
• utvidelse av reglene om enkle tiltak,
• overføring av oppgaver fra kommunen til ansvarlig søker
  som å innhente uttalelse, tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, være mottaker for naboprotester og foreta plassering av tiltak i marken
• forenkling av Godkjenningskatalogen, som i dag har mer enn 500 forskjellige godkjenningsområder. BE vil i morgen tidlig presentere for dere forslag til endringer som varsler en helt ny katalog.

Siden høringsforslaget er kjent for de fleste -kun knytte noe kommentarer til forslagene om tidsfrister.

BE gjennomfører jevnlig undersøkelser av byggesaksbehandlingen i kommunene. Undersøkelse fra september i fjor viser at de fleste kommunene nå har saksbehandlingstider som ligger rundt de fristene som foreslås, dvs at:

• 85% av kommunene bruker ikke mer enn 12 uker på rammesøknader.
• 90% av kommunene bruker heller ikke mer enn 12 uker på ettrinnssøknader.

Tiden er derfor etter min oppfatning moden for tidsfrister. Med dette mener jeg at de øvrige 10-15 % av kommunene kan trenge å ”pushes på” for å få gjennomført nødvendige tilpasninger av organisasjon og bemanning. Lang og uforutsigbar saksbehandling av byggesaker, og særlig planer, er en belastning for næringen og boligproduksjonen.

1. Vi har forventninger om at en frist på 12 uker for den kommunale behandlingen av rammetillatelser vil gi kostnadsbesparelser og gjøre byggeprosesser mer forutsigbare for de som skal bygge, - både private og profesjonelle tiltakshavere.
2. En tidsfrist for avholdelse av forhåndskonferanse skal også bidra til å korte ned den totale ventetiden. Tiltakshavere bør slippe å stå i kø for å få en avklarende samtale med kommunen om rammene for prosjektet.
3. Fristen for behandling av enkle tiltak reduseres til 3 uker, slik at vi får samme frist for behandling av melding og enkle tiltak. Dette gir et mer enhetlig regelverk og en enda raskere behandling av de enkle tiltakene.
4. Innføring av frist på 4 uker for sektormyndighetenes behandling av byggesakene etter sitt regelverk. Sektororganene har i mange tilfelle vært et forsinkende element i byggesaksbehandlingen, i og med at deres uttalelse eller godkjenning må foreligge før tiltaket kan settes igang.
5. Utstedelse av ferdigattest og midlertidig brukstillatelse er etter dagens regler tilnærmet rene ekspedisjonsforretninger fra kommunenes side. Handlingene markerer imidlertid avgjørende skjæringspunkt for overtakelse, innflytting og lånekonvertering. Derfor viktig med frister også for disse milepælene.
6. Innenfor klagesaksbehandlingen foreslås frister på to områder :
7. • Enkelte kommuner bruker opptil 18 måneder på oversendelse av klage til fylkesmannen. Her foreslår vi en 8 ukers frist
   • Der klagen gis oppsettende virkning”, dvs at tiltaket ikke kan settes i gang før lagen er endelig avgjort, foreslår vi en frist på 6 uker for fylkesmannens behandling.

Et vanskelig spørsmål ved innføring av tidsfrister er hvilke virkninger fristoverskridelse skal få.

I høringsutkastet har vi varslet at vi er innstilt på å la bestemmelsene virke en stund, før eventuelle sanksjoner av fristoversittelse innføres. Spørsmålet om tilbakebetaling/ reduksjon av behandlingsgebyret kan være en vei å gå, har blitt reist.

Men selv om departementet ikke foreslår dette nå, så er det ingenting i veien for at kommunene kan innføre dette, som en slags selvjustis.

Lovutvalget for en bred gjennomgang av bygningslovgivningen, er rykende ferskt. Det ble oppnevnt i Statsråd 15. Mars.

Utgangspunkt: Bygg og anlegg innebærer store samfunnsmessige investeringer. Det er viktig at bygningslovgivningen ikke er et unødig hinder for rask og effektiv byggesaksbehandling.

Utvalget skal foreta en total gjennomgang av bygningslovgivningen med sikte på forenkling. Effektive prosesser skal gi grunnlag for kostnadsreduksjoner og virke motiverende for igangsetting av nye tiltak.

Utvalget skal så tidlig som mulig søke kontakt med Planlovutvalget med sikte på å etablere en plattform for en ny lovstruktur som begge utvalg kan arbeide videre etter og få til en bedre samordning mellom de to delene av plan. Og bygningsloven. I denne sammenheng også bedt om å se på forholdet mellom lov, forskrift og standard. – Siktemålet er en moderne og mer brukervennlig lov.

Utvalget er spesielt bedt om å vurdere:

1. Lovens formålsbestemmelse: Spørsmål om dagens oppregning av særinteresser som skal ivaretas, er hensiktsmessig.
2. Bes vurdere om det er behov for egne bestemmelser i loven om anvendelsen på Svalbard – også om reglene for virkeområde i sjø er tilstrekkelige ift undersjøiske tiltak
3. Utvalget skal utrede hva det offentliges rolle i byggesaker skal være. Hvilke forhold og hvilken dokumentasjon er det bygningsmyndighetenes oppgave å vurdere?
4. Planlovutvalget har åpnet for en diskusjon om en sterkere integrering av plansaker og byggesaker. Det nye utvalget skal vurdere om det er mulig med felles prosess og vedtak for detaljert reguleringsplan og byggesak – og om nabovarsling og andre offentlige myndigheters medvirkning kan skje som del av planbehandlingen i stedet for i byggesaken.
5. Med basis i rollefordelingsdiskusjonen skal utvalget fremme forslag til et søknads-/meldingssystem som kan gi enklere prosesser for kommunenes behandling. Ytterligere bruk av tidsfrister skal vurderes.
6. Utfordringene for utvalget ift det siste punktet er finne frem til en mer hensiktsmessig fordeling mellom bestemmelser om byggetomta og bebyggelsen i hhv lov, forskrift, planer og standarder.

1. Plan- og bygningsloven tar utgangspunkt i nybygg, og lovens krav til bestående byggverk er relativt svake. Utvalget skal vurdere om loven bør gå lenger i å stille krav til bestående byggverk. I underkant av 2% av bygningsmassen fornyes årlig. Bestående bygg utgjør derfor betydelige økonomiske verdier og kvaliteten på denne bygningsmassen har stor samfunnsmessig betydning.
2. Utvalget bør vurdere i hvilken grad klare miljøkrav skal inntas i plan- og bygningsloven. Utvalgets oppgave blir i så fall å vurdere selve lovkravet, mens de konkrete valg av løsninger vil høre inn under et forskriftsarbeid.
3. I tillegg til bes utvalget særlig vurdere tre andre hovedelementer ved gjennomføringen av planer, som har vært sentrale i den senere tid:

• Justering av eiendomsgrenser. Det bør vurderes om det er mulig å finne frem til andre virkemidler enn ekspropriasjon, som for eksempel jordskiftelignende løsninger, bruk av konsesjon eller forkjøpsrett, eller samarbeidsplikt om arealutnyttelsen.
• Kostnadsfordeling. Plan- og bygningsloven har regler om refusjon for utgifter til veg, vann og avløp. Reglene er detaljerte og vanskelige, og krever meget god innsikt for å kunne brukes hensiktsmessig. Utvalget bes vurdere andre muligheter med sikte på å finne frem til nye, enklere regler.
• Utbyggingsavtaler. I forlengelse av de utredninger som nå pågår, bes utvalget vurdere eventuelle behov for særskilte regler om avtalebasert gjennomføring med virkning for byggesak, kostnadsfordeling, eiendomserverv, og andre vilkår i avtalene. Utvalget skal søke samarbeid med Planlovutvalget om muligheten for integrering av avtaleinngåelse og andre gjennomføringselementer i planbehandlingen.

Hvem har fått denne utfordringen? - vi har satset på et bredt sammensatt utvalg, med stor faglig tyngde:

• Sorenskriver Nils Dalseide, Elverum. (leder)
  Tidl dommerfullmektig, førsteamanuensis i juridiske fag, spesialrådgiver hos fylkesmannen, sorenskriver fra 1992, har tidligere ledet lovutvalg
• Advokat Elisabeth Stenwig, Oslo. Regjeringsadvokaten
• Byggmester Audun Sture, Askøy Leder Askøy Byggsenter
  Styreformann i Norges byggmesterforbund og nestformann i styret for BNL
• Kommunalråd Monica Mæland, Bergen, jurist
  Leder av komitéen for miljø- og byutvikling (det faste utvalg for plansaker)
• Fagsjef Halvor Westgaard, Oslo, sivilarkitekt, fagsjef i NPA -Norske Praktiserende Arkitekter
• Advokatfullmektig Anne Prøsch Hage, Oslo. Huseiernes Landsforbund, jurist
• Administrerende direktør Tor Saghaug, Oslo, sivilingeniør
  Leder av RIF(Organisasjonen for rådgivere) og formann i BAE-rådet (bygge-, anleggs- og eiendomsnæringens samarbeidsorgan)
• Avdelingsdirektør Liv Zimmermann, Bærum, jurist
  Arbeidssted: plan- og bygningsetaten i Oslo.

Utvalget har en funksjonstid på 3 år. Det skal levere to delinnstillinger – den første etter ett års funksjonstid.

De tiltak som alt er i gang og de prosesser som nå forberedes skal kjennetegnes av at de foregår i nær kontakt med den virkelighet de berører. Et godt resultat er derfor avhengig av at dere alle medvirker aktivt – vi ønsker innspill.

Lykke til med resten av konferansen.