Av kommunal- og regionalminster Erna Solberg

Morgendagens utfordringer løses ikke med gårsdagens svar. Vi kan ikke løse Distrikts-Norges utfordringer bare ved å pumpe mer penger inn i velkjente virkemidler, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet tror. Regjeringen har ambisiøse mål for norsk distrikts- og regionalpolitikk. For å nå disse målene må vi ha mot til å gjennomføre et retningsskifte i politikken og vise vilje til å finne nye løsninger. Slik forandring skaper motstand. Særlig hos grupper som synes å leve i en tro om at alt var så mye bedre før.

Mål
Regjeringen har fått mye kritikk for vårt reviderte bosettingsmål. Faktum er at for første gang har en regjering en nøktern og realistisk tilnærming til hva det er mulig å oppnå i en virkelighet hvor sterke krefter trekker folk mot sentrum. Vi har forlatt et rosenrødt, urealistisk mål som bare naive politikere de siste 10-årene har trodd på.

Vi vil demme opp for en utvikling der Osloregionen fortsetter å vokse langt raskere enn – og på bekostning av – resten av landet. Vi vil bidra til å utvikle vekstkraftige regioner i alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Vårt bosettingsmål for de neste tjue årene er en mer balansert utvikling, der alle landsdeler har befolkningsvekst. Men husk, valget om hvor vi vil bo og arbeide vil alltid tilhøre enkeltmennesket.

Rammebetingelser viktigst
Bosettingen i Distrikts-Norge sikres ikke i første rekke gjennom statlige arbeidsplasser og en serie offentlige virkemidler. Det aller viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Derfor er forbedring av norsk næringslivs betingelser vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel. Uten et næringsliv som er i stand til å utnytte de store mulighetene til verdiskaping, vil vi være ute av stand til å nå våre ambisiøse mål på dette området. Debatten om distrikts- og regionalpolitikken blir ofte en diskusjon om ulike offentlige støtteordninger. Men det er langt viktigere å sikre rammebetingelser for konkurranseutsatt næringsliv. Skatte- og avgiftslettelser for næringslivet truer ikke velferden som politikere på venstresiden ynder å tro, men gir snarere rom for mer velferd gjennom økt verdiskaping. Kaka til fordeling blir større. Både i sentrale strøk og i Distrikts-Norge.

Nyskaping, innovasjon og entreprenørskap
Regjeringen vil ikke bygge ned gode tiltak eller avvikle virkemiddelapparatet. Det er nødvendig med offentlig innsats der markedet ikke fungerer godt nok. Men de offentlige virkemidlene må ikke benyttes der det private kan og vil gjøre jobben uten offentlig innblanding. Vi må vite når vi skal gi stafettpinnen videre - når det offentlige har løpt sin etappe og det private overtar. Regjeringen vil prioritere virkemidler rettet mot idéenes tidlige fase. Våre virkemidler må bidra til at flere gode ideer blir kommersialisert. Vi vil bruke pengene for å utvikle koblingspunkter mellom forskning, utdanningsinstitusjoner, gode rådgivere og den private kapitalen, slik at mer av kunnskapen vår skaper grunnlag for nye bedrifter og lønnsomme arbeidsplasser. Vi vil bidra med tilskudd, egenkapital og lån i de mest kritiske og risikopregede utviklings- og oppstartsfasene. Men vi må unngå at statlige midler brukes til å fastlåse dagens næringsstruktur. Statlige virkemidler skal støtte opp under nødvendig nyskaping, utvikling og forandring.

I tillegg vil regjeringen drive et langsiktig holdningsskapende arbeid som vil øke interessen for nyskaping og entreprenørskap. Vi vil motivere flere unge mennesker til å ta skrittet fra ide til bedriftsetablering. Derfor støtter regjeringen det viktige arbeidet som drives av ”Entreprenørskap i skolen”. Utvikling av ideer og etablering av bedrifter som en del av skolehverdagen er et målrettet og nødvendig arbeid for å gjøre oss til en nasjon med flere entreprenører. Dette er viktig og god distrikts- og regionalpolitikk.