Historisk arkiv

Enslige mindreårige asylsøkere - en tryggere oppvekst

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Artikkel i KRD-nytt nr. 4 2002 av statssekretær Kristin Ørmen Johnsen. Ble også sendt Dagbladet og Aftenposten 19.07.

Enslige mindreårige asylsøkere – en tryggere oppvekst

Av statssekretær Kristin Ørmen Johnsen, Kommunal- og regionaldepartementet

Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe barn og unge som trenger bedre oppfølging enn de får i dag. De fleste i denne gruppen har mange ressurser. Utfordringen er å finne disse. Flere kommuner driver et godt arbeid, men rapporter forteller at mange av barna føler seg ensomme og alene. Som oftest har de ingen voksne de kan støtte seg til. Vi opplever at barn forsvinner fra mottak og at de som har fått bosetting i kommuner, trekker inn til storbyene. Lang ventetid i mottak gjør også integrering vanskelig. Den beste og sikreste måten å skape en god fremtid for dem i Norge, er å endre dagens mottaksordning, utvikle en ny vergeordning og gi de som bosetter seg hos slektninger en bedre oppfølging.

Enslige mindreårige asylsøkere må så raskt det er praktisk mulig få en normal livssituasjon. Deres nye tilværelse må bli preget av trygghet og forutsigbarhet. Enslige mindreårige asylsøkere er derfor et satsingsområde i Regjeringens handlingsplan for å øke deltagelsen i samfunnet blant barn og unge med innvandrebakgrunn. Det er satt av midler til utprøving av prosjekter på områder som jeg kort skal omtale nedenfor.

Det er satt i gang utredning av alternative mottaks- og bosettingsmodeller for enslige mindreårige, blant annet i samarbeid med SOS barnebyer. Vi utreder hvordan man kan få et tettere samarbeid mellom bosettingskommunen og mottaket allerede i mottaksfasen og hvordan en mottaks- og bosettingsordning for enslige mindreårige til enkelte kjernekommuner med spesiell kompetanse på dette felt kan sikre rask bosetting.

Det har vist seg at det er for liten oppfølging av enslig mindreårige asylsøkere som bosetter seg hos slektninger. Vi vet at dette i noen tilfeller kan være konfliktfylte og ustabile omsorgsløsninger. Derfor skal de som bosetter seg hos slektninger nå få bedre oppfølging. Vi vil utarbeide retningslinjer for forhåndsgodkjenning av bo- og omsorgstilbud hos slektninger. Disse familiene må få veiledning og oppfølging. Det vurderes om det er nødvendig å forskriftsregulere at enslige mindreårige må bli boende i mottak til en formell avtale om direkte bosetting til slektninger er inngått mellom kommunen og Utlendingsdirektoratet. I dag er det ingen lovhjemmelet rett til å holde disse igjen på asylmottaket mot sin vilje.

Dagens vergeordning har vært utsatt for kritikk. Overformynderiet som har ansvaret for å oppnevne verger, har problemer med rekrutteringen. Det er også mangelfulle retningslinjer for hvilke oppgaver vergene skal ha. Flere av disse unge vet ikke hvem vergen er. Enkelte har hatt flere verger. Justisdepartementet arbeider nå med revisjon av vergemålsloven. Lovutvalget ser på om det er behov for særregler for enslige mindreårige. Utvalget skal avgi innstilling neste sommer.

Kommunaldepartementet ønsker et supplement til dagen vergeordning. Vi ønsker i tillegg en talsperson som støtte for den enslige mindreårige. Dette er nødvendig for å få til en tettere og mer kontinuerlig oppfølging. Vi vurderer nå hvordan frivillige organisasjoner og privatpersoner kan dekke slike behov. Det utredes blant annet om disse skal motta lønn, opplegg for skolering, veiledning og oppfølging og ikke minst er vi opptatt av hvem som skal ha ansvar for rekruttering og administrasjon av ordningen.

Vi mener at disse tiltakene vil bidra til mer en stabil og trygg oppvekst for den enslig mindreårige asylsøker. Praktisk integreringsarbeid er en utfordring for kommuner, innvandrerorganisasjoner og ikke minst den enkelte av oss. Lykkes vi i dette arbeidet, vil det påvirke holdningene til innvandrere i positiv retning.