Når en statsråd fra KRD er invitert til å innlede om fremtidens boligfinansiering, er det viktig å huske på at Husbankens andel av markedet for boligfinansiering (lån med pant i bolig) bare er 10-15% (12,6% pr 31.12.01.) Det er Husbanken som primært er KRDs ansvarsområde. Dette betyr også at det private står for 85-90% av all boligfinansiering, og sparebankene alene står for nær halvparten (48% pr 31.12.01).

Selv om dette skal være et foredrag om fremtidens boligfinansiering, vil jeg få minne om omleggingen av Husbankens rentesystem som fant sted i 1996. Rentesubsidiene på lånene ble da omgjort til kontanttilskudd. Omleggingen medførte at rentefordelen for husbanklån ble betydelig redusert og at lån fra private kredittforetak ble tilsvarende mer konkurransedyktige. Dette mener jeg var en riktig omlegging.

Generelle føringer
Regjeringen ønsker å videreutvikle det gode samarbeidet med det private finansmarkedet for å sikre en tilstrekkelig og effektiv lånefinansiering av boliger. Som jeg skal komme tilbake til, har jeg allerede trukket Sparebankforeningen og Finansnæringens hovedorganisasjon med i prosessen for å sikre økt samfinansiering av boliger til førstegangsetablerende og vanskeligstilte.

Regjeringen mener prinsipielt at det offentliges rolle er å bidra der markedet svikter eller det gir gir andre løsninger enn det som Stortinget ønsker. I dagens marked for boligfinansiering med høy produksjon av boliger med relativt god standard, vil Regjeringen i større grad bidra til at førstegangsetablerere og vanskeligstilte kan etablere seg til en rimelig kostnad. Som kjent har terskelen for boligetablering økt betydelig de senere år, og ikke minst i pressområdene. Ikke alle unge er så heldige å ha foreldre som hjelper dem med å etablere seg.

Av Sem-erklæringen fremgår det derfor at Regjeringen ønsker en omlegging av Husbanken i retning av en førstehjemsbank. I forbindelse med Regjeringen’s arbeid med en egen Boligmelding, som planlegges lagt frem i 2003(?), vil en slik omlegging av Husbanken bli konkretisert.

Arbeidet med Boligmelding
Boligmeldingen vil videre ta utgangspunkt i anbefalingene til det regjeringsoppnevnte utvalget som 15. februar la frem sine anbefalinger i NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken og høringsuttalelsene til denne. Høringsfristen er 15. juni.

Regjeringen har notert seg at utvalgets flertall advarte mot en for bred satsing på toppfinansiering av boliger ved førstegangsetablering, da dette på kort sikt bare ville kunne resultere i høyere boligpriser uten at flere fikk seg bolig. En aktiv boligpolitikk for førstegangsetablerere innebærer at det legges til rette for en tilstrekkelig boligforsyning der folk vil bo.

Regjeringen har også notert seg at et mindretall i utvalget foreslo å skille lånevirksomheten i Husbanken ut i et eget kredittforetak.

Hele utvalget mente at tilbudet av fastrentelån burde økes, både antall fastrenteprodukter og lånevolumet. Antall fastrenteprodukter kan utvides gjennom å tilby flere og lengre bindingstider og forsikringer mot renterisiko (underkurs) . Dette gjaldt så vel i Husbanken som i det resterende markedet for boligfinansiering. På den måten kan låntakers risiko ved svingninger i renten reduseres, og botryggheten økes. Tilbudet av fastrentelån er langt større i våre naboland og i resten av den vestlige verden. Jeg vil oppfordre dere til å bidra til å nå dette målet.

Forenkling av plan- og bygningsloven
For å redusere saksbehandlingstiden for byggesaker og dermed bidra til å øke boligbyggingen og å redusere byggekostnadene, har Regjeringen tatt initiativ til å forenkle plan- og bygningsloven.

Allerede før sommeren vil Regjeringen legge frem en Odelstingsproposisjon for Stortinget med forslag til mindre forenklinger av lovverket.

Videre er det i vår nedsatt et utvalg som skal foreta en vurdering av byggereglene i plan- og bygningsloven. Et viktig fokus vil være ytterligere forenklinger av lovverket. Utvalget skal levere sin innstilling etter 3 år.

Startlån for førstegangsetablerende og vanskeligstilte
Startlån som vil bli introdusert i løpet av året, er en erstatning for dagens kjøps- og etableringslån i Husbanken, dvs lån til førstegangsetablerende og boligetablering av vanskeligstilte.

Hovedmålet med innføring av startlån er å forenkle søknadsprosessen og lånekostnadene for låntakerne og å redusere administrasjonskostnadene for stat og kommune. Tiltaket kan dermed også sees som en del av kampanjen for et enklere Norge.

I dag behandles søknader om kjøpslån både av kommunene og Husbanken og forvaltes av Husbanken. Etableringslånet behandles og forvaltes i kommunen eller i den kredittinstitusjon de har inngått samarbeid med. Målgruppene for ordningene er nær de samme. Mange boliger blir grunnfinansiert med kjøpslån og toppfinansiert med etableringslån. Lånsøkerne må dermed forholde seg til både kommunene og Husbanken, og får utbetalt 2 lån. Startlånet skal sikre at låntaker bare må forholde seg til en offentlig instans, dvs kommunene, og at de får utbetalt ett lån fra det offentlige.

I høringsforslaget til startlån som ble sendt ut av den tidligere Arbeiderpartiregjeringen fremgikk det at Husbanken skulle kunne tilby kommunene forvaltning av startlånene. Dette har den nåværende Regjeringen trukket tilbake. Startlånet skal behandles og forvaltes som dagens etableringslån, dvs av kommunene og deres samarbeidspartnere.

I tillegg har Regjeringen tatt initiativ til et samarbeid med Sparebankforeningen og Finansnæringens hovedorganisasjon for ytterligere å øke samfinansieringen av boliger til førstegangsetablerere og vanskeligstilte. Også Kommunenes sentralforbund (KS) og Kommunale boligbyggeres landsforbund (KBL) er invitert med i en arbeidsgruppe.

Målet med arbeidet er å øke antallet samfinansierte boliger mellom Husbanken og kommunene på den ene siden og private finansinstitusjoner på den andre.

Arbeidet vil ta utgangspunkt i eksisterende samarbeidsmodeller for behandling og forvaltning av etableringslån i kommunene. Slike modeller finnes blant annet i Bergen og Trondheim. Bergen kommune samarbeider med Sparebanken 1 Vest og Trondheim kommune med flere banker.

Gruppen skal ferdigstille sitt arbeid på forsommeren, slik at slike modeller for samfinansiering kan inngå ved lansering av startlånet.

At også kjøpslånet etter innføring av startlån skal behandles og forvaltes lokalt i kommunene, tilsier at et større lånevolum vil bli forvaltet enten av kommunene eller deres samarbeidspartnere.

I 2001 ble det gitt vel 4.200 kjøpslån for nær 2,6 mrd kroner fra Husbanken. I tillegg ble det videretildelt vel 11.300 etableringslån for 2,3 mrd kroner fra kommunene.

I 2000 forvaltet 19 % av kommunene etableringslånene selv, mens sparebankene forvaltet lånene for 36% av kommunene. Lindorff ASA og forretningsbankene forvaltet lånene for hhv 33 og 10% av kommunene. Sparebankenes markedssegment er, naturlig nok, spredt på en rekke aktører.

Gebyrene som kreves ved forvaltning av etableringslånene varierer betydelig. Mange av kommunene som forvalter lånene selv har ikke gebyrer, mens enkelte eksterne forvaltere kan synes å ha noe høye gebyrer. Husbanken vil iverksette tiltak for å øke konkurransen mellom forvalterne og øke kommunenes bevissthet på dette området.