Hva vil regjeringen med kommunesektoren - og hva vil den selv bidra med?

Takk for invitasjonen til denne konferansen - som har et spennende og viktig innhold for alle oss som er opptatt av at vi skal ha en velfungerende kommunesektor. Til tross for at Norge har en betydelig offentlig sektor, og til tross for at det er blitt nesten 200.000 flere offentlig ansatte i løpet av de siste femten årene, har vi fortsatt helsekøer, barnehagekøer, uro i eldreomsorgen, kvalitetsproblemer og misnøye i skolen, og motivasjons- og trivselsproblemer blant offentlig ansatte. Det politiske og samfunnsmessige engasjement blant folk flest blir svakere, næringslivet opplever det offentlige som byråkratisk og regelverket som en hemsko, og blant skattebetalerne er det en oppfatning at det ikke er et tilfredsstillende forhold mellom det vi betaler i skatt og det vi får igjen i tjenester fra det offentlige.

Allikevel er jeg av den klare oppfatning at vi har en god kommunesektor i dette landet, med samvittighetsfulle og dyktige medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb for brukeren. Vår felles utfordring er å legge forholdene best mulig til rette for den jobben som skal gjøres, samt å tydeliggjøre sektorens muligheter og begrensninger bedre. Velferdsklemma handler som dere vet også om urealistiske forventninger.

Jeg skal i dette foredraget forsøke å tydeliggjøre hvorledes samarbeidsregjeringen vil legge forholdene til rette for kommunesektoren, og hvilke forventninger den har til sektoren. Utgangspunktet er at staten har ansvaret for de nasjonale prioriteringer og sektorens rammebetingelser, og at sektoren har et selvstendig ansvar for å få mest og best mulig tjenester ut av hver krone innenfor de gitte rammebetingelser.

Regjeringen ønsker å øke det lokale selvstyret, ganske enkelt fordi vi tror at kommuner med handlingsrom er en forutsetning både for et reelt lokalt demokrati og for å få en effektiv og brukervennlig lokalforvaltning.

Disse to rollene – som er de to sentrale rollene som kommunene skal fylle - henger også sammen. Oppgaveløsning nær brukeren er den beste forsikringen vi kan ha for at ressursene brukes på mest mulig effektiv måte, samtidig som det gir innbyggerne gode muligheter til å påvirke tjenestetilbudet som danner rammen om deres hverdagsliv.

Rammebetingelsene for sektoren

De viktigste rammebetingelsene for sektoren er:

oppgaver og ansvar

• regelverk og rapportering
• kommuneøkonomien

Oppgaver og ansvar

Regjeringen er opptatt av riktig plassering av oppgaver, og klar definering av ansvar. Det er mindre viktig hvem som utfører jobben, men ansvaret for at den gjøres og til hvilken standard skal være klart definert. Som kjent vurderer regjeringen i disse dager oppgavene til fylkeskommunene slik at ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, samt fylkeskommunene og kommunene blir bedre klargjort. En slik gjennomgang av oppgavefordelingen må i tillegg til å avklare ansvarsforhold bidra til reduksjon av byråkrati. Det er også viktig at fylkeskommunene ikke blir overkommuner for kommunene innen planarbeid og arealdisponering. Av hensyn til de ansatte, og at oppgavereformen som fikk tilslutning i Stortinget i juni 2001, er planlagt iverksatt 1.januar 2003, vil regjeringen gjennomføre den fornyede vurderingen så raskt som mulig.

Regjeringen ønsker også å desentralisere flere oppgaver til kommunene. Og den virkelige desentraliseringen er å la hver enkelt av oss bestemme mer. Kommunestørrelse bør ikke være et hinder for en slik desentralisering. Det er etter min mening ikke riktig at de minste kommunene i Norge skal være målestokken for hva vi kan overføre til kommunene. Av hensyn til brukerne av tjenester må vi ta en diskusjon av prinsippet om generalistkommuner. Det Utsira eller Fedje kan løse kan ikke være målestokken for hva Bodø eller Bergen skal ha som ansvar. Dette kommer vi inn på når Regjeringen arbeider videre både med oppgavefordeling og storbystrategi.

Regelverk og rapportering

Regjeringen er opptatt av å redusere administrativt arbeid knyttet til velferdstjenester og forenkle regelverket for kommunesektoren. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å endre statens styring av kommunesektoren fra detaljstyring til rammestyring. Rammestyring vil gi kommunesektoren økt handlingsrom, noe som er i tråd med prinsippet om det lokale selvstyret, og samtidig gi rom for og fremme nytenkning lokalt. Rammestyring betyr at statens bruk av lov- og regelverk, øremerkede tilskudd og rapporteringskrav trappes ned, til fordel for andre former for styring, som f.eks. konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren. Overstyringen av kommunesektoren gjennom lover, forskrifter og øremerkede tilskudd som ikke er begrunnet i overordnede nasjonale hensyn, må reduseres.

Kommunal- og regionaldepartementet har i løpet av de siste årene hatt prosjekter med det formål å redusere statens bruk av hhv. øremerkede tilskudd, regelverk og rapporteringskrav i styringen av kommunesektoren. Dette forenklingsarbeidet vil bli fulgt opp framover. Samtidig er det viktig å redusere framveksten av nytt regelverk og nye rapporteringskrav overfor kommunesektoren. I prinsippet om rammestyring ligger også nøytrale rammebetingelser i forhold til ulike måter å ivareta ansvaret for ulike tjenester på (jfr. for eksempel moms).

Kommuneøkonomien

Samarbeidsregjeringen vil styrke kommuneøkonomien og forutsetter en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer i perioden.

Regjeringen vil sikre at det er samsvar mellom nye oppgaver som blir pålagt kommunene og fylkene og de midler som avsettes for å gjennomføre dem.

Samarbeidsregjeringen vil videre:

• Utrede og etablere en ordning for særlig ressurskrevende brukere, som ikke er basert på skjønnsmidlene.
• Sikre at kommunene har incitamenter for å legge til rette for næringsutvikling lokalt.
• Fjerne terskelvirkningene av regionaltilskuddet. Omleggingen skal ikke medføre økte kostnader.
• Videreføre Nord-Norge-tilskuddet.
• Basere innbyggertilskuddet på mer oppdaterte innbyggertall.
• Utrede hvordan økte utgifter for kommuner som vokser raskt i folketall bedre kan innarbeides i kriteriene for inntektssystemet. Utfordringene for kommuner med sterk nedgang i folketallet må dekkes av skjønnsmidler.
• Utarbeide og implementere kriterier for rus og psykiatri.
• Fremlegge en stortingsmelding som tar opp de spesielle utfordringene de største byene står overfor. Meldingen vil sette fokus på bl.a. storbyenes regionale rolle, deres sosiale problemer, integrering av innvandrere og miljøproblemene knyttet til samferdsel.

Modernisering av offentlig sektor

Regjeringen sa i tiltredelseserklæringen at den vil modernisere offentlig sektor til beste for brukerne og næringslivet. Også i Sem-erklæringen var modernisering av offentlig sektor et viktig tema. Kommunesektoren er en betydelig del av offentlig sektor, og må av den grunn stå sentralt i regjeringens moderniseringsarbeid.

Jeg må skuffe dem som ønsker at kommunesektoren skal få «arbeidsro» - i betydningen å slippe krav til omstilling og effektivisering. Det er nok riktig som ass.direktør Eva Lian i KS skrev før jul i Kommunal Rapport at det omtrent ikke finnes kommuner som ikke har drevet med effektivisering eller omstilling i den senere tid. Men denne regjeringen er meget klar på at det ikke er grunnlag for noe hvileskjær i arbeidet med å få mer ut av ressursene til beste for brukerne av tjenestene våre. Tvertimot må alle gode krefter trekke sammen for å utvikle sektoren og rydde bort hindringene for at de som jobber i den kan få gjort en best mulig jobb.

Modernisering og omstilling i kommunesektoren

Det er viktige forskjeller mellom moderniseringsarbeidet i staten og tilsvarende arbeid overfor kommunesektoren. Staten har ikke – og skal ikke ha - de samme styrings- og instrukslinjer overfor kommunene og fylkeskommunene som overfor statlige etater og virksomheter. Staten bør, av hensyn til det lokale selvstyre, være tilbakeholden med å pålegge kommunene og fylkeskommunene bestemte moderniserings- og omstillingsløsninger. Kommunene og fylkeskommunene er selvstendige forvaltningsnivåer, og har av den grunn selv ansvaret for å finne fram til gode lokale løsninger på lokale moderniseringsbehov.

Når det er sagt, forutsetter jeg likevel at moderniserings- og omstillingsarbeidet i kommunesektoren skal ha som fundament de samme elementer som for modernisering av offentlig sektor for øvrig. Disse er:

1. Et enklere og ryddigere samfunn. Det må bli lettere å finne frem i stat og kommune og vi må som borgere være sikre på at det offentlige har et ryddig forhold til sine roller som myndighet, eier, tjenesteprodusent, finansierinskilde og kontrollør. Et viktig tiltak er her bl.a. offentlige servicekontorer.
   
2. Et tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. Brukernes behov varierer sterkt. Det er et mål innenfor rimelige grenser å imøtekomme ønsker om individuell tilpasning, hva enten det gjelder barnehagetilbud, skoletilbud, eller eldreomsorg. Tiltakene for å nå dette kan f.eks. være brukerevalueringer, informasjon om brukerrettigheter, og omorganisering av tjenesteproduksjonen med sterkere vekt på fleksibilitet og brukermedvirkning. Innbyggerne vil ikke nøye seg med å legge en stemmeseddel i valgurnene hvert fjerde år og deretter evaluere politikerne – dvs. kaste eller gjenvelge dem – etter fire år. De vil også kreve å bli hørt når tjenestenes omfang og kvalitet skal utformes.
   En effektiv offentlig sektor. Offentlig sektor må bli mer effektiv. Vi må få flere og bedre tjenester ut av hver krone som brukes, vi må omallokere ressurser til de områdene der vi får mest ut av den siste kronen, og vi må komme frem til en arbeidsdeling mellom det offentlige og brukerne som gjør at de samlede kostnadene knyttet til offentlige tjenestetilbud blir så små som mulig.
   Tiltakene for å nå dette vil være et vidt spekter av tiltak; som kommunesamarbeid eller kommunesammenslutninger, ulike former for konkurranse, bedre styringsdata, og utviklings- og fyrtårnsprosjekter. Kommunenettverkene for effektivisering og omstilling håper vi skal bli gode verksteder for praktisk effektiviseringsarbeid. Etter mitt skjønn kan mange kommuner med fordel ta i bruk konkurranseeksponering som metode for å hente ut mer og bedre tjenester for de ressursene som settes inn. Å sammenligne seg med andre for å skjerpe sin egen innsats er også mulig for kommuner uten et marked og private aktører å konkurrere med. Små kommuner, som oftere vil være i en slik situasjon, kan ved hjelp av for eksempel KOSTRA sammenligne prioriteringer, dekningsgrader, produktivitet og brukerbetaling. Regjeringen har også en klar holdning til kommuner som havner i en vanskelig økonomisk situasjon og henvender seg til fylkesmannen om ekstraordinær statlig hjelp. Disse kommunene vil heretter bli stilt overfor sterkere krav om å vurdere og iverksette nødvendige omstillingstiltak – herunder interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslutning – som vilkår for å få økonomisk støtte.
   
3. En produktivitets- og effektivitetsfremmende sektor. Det er ikke nok at stat og kommune selv er effektive. De må også opptre på en måte som bidrar til effektivitet og en positiv utvikling i resten av økonomien.
   Tiltakene for å nå dette vil særlig være en nærings- og distriktsutvikling som fremmes gjennom gode rammevilkår og mer effektive virkemidler, forenklingsarbeidet, og konkurransefremmende tiltak.
   
4. En inkluderende og stimulerende offentlig personalpolitikk. Knapphet på arbeidskraft vil bli den kanskje største utfordringen for kommunesektoren fremover. Realistisk vurdert er det lite trolig at tilbud om høy lønn kan bli det viktigste virkemiddelet for kommunesektoren i konkurransen om arbeidskraften. En hovedutfordring vil derfor være å tilby spennende arbeidsoppgaver (den enkelte medarbeider må få frihet). Moderniseringen vil dessuten ikke lykkes hvis ikke hovedtyngden av de over 700.000 som jobber i det offentlige er motivert for, og deltaktige i, prosessen. I en analyse som Agenda nylig har foretatt (på oppdrag av bl.a. KRD og Finansdepartementet) om faktorer som påvirker effektiviteten i pleie- og omsorgstjenesten i 20 kommuner og en bydel i Oslo, gis det støtte til at god ledelse og godt arbeidsmiljø kan være de avgjørende faktorene for å levere gode tjenester på en kostnadseffektiv måte.
   

Forventningene til kommunesektoren

Regjeringen har klare – og høye – krav tilbake til kommunesektoren. Vi tør å stille høye krav til sektoren, i visshet om at sektoren er oppegående og i stand til å ta imot utfordringer.

Det skjer et omfattende og godt utviklingsarbeid i kommunesektoren. Samtidig må det konstateres at omstillingsarbeidet på noen områder har gått for tregt. En del av omstillingsarbeidet har blitt for innoverrettet og har i for stor grad skjedd på fagfolkenes premisser istedenfor brukernes. Det må også konstateres at lokalpolitikerne – selv om de ofte har vært pådrivere i omstillingsarbeidet – er usikre på styringsrollen i en tid med nye brukerkrav og endrede organisasjons- og arbeidsformer.

Jeg forventer at kommunesektoren tar imot den økte friheten som regjeringen vil gi den, og at den nytter den økte friheten til å skape effektive og tilpassede tjenester for dagens brukere. Jeg forventer også at sektoren fortsetter å melde tilbake hindringer for å få til de gode løsningene.

Jeg gleder med til det videre samarbeidet med dere. Takk for oppmerksomheten.