• Oppgitt tekst meget omfattende: ”Økonomiske rammevilkår for Sametinget og kommuner i en modernisert offentlig sektor. Virkninger for samisk språk, kultur og næringer.”
• Mitt utgangspunkt:
• 1. Hvordan sikre næringsutvikling i samiske strøk – Rollefordeling mellom sentrale myndigheter, Sametinget, regionalt og lokalt nivå.
  2. Næringslivets rolle
  3. Vi har alle som mål å sikre et velfungerende samisk næringsliv.
  4. Næringsliv er en forutsetning for kulturell velikehold og utvikling for samisk kultur.
  5. Næring er kultur, kultur er næring.
  6. Utgangspunkt i rapport Agder-forskning:

”I rapporten ”Ka kan æ få peng til” av Agderforskning (1999), hevdes det at det er en støttekultur i Indre Finnmark. Kommunene er opptatt av å bruke høye tilskuddssatser uavhengig av støtteformål, og en del av næringslivet synes , i følge rapporten, å være mer orientert mot tilskuddene framfor prosjektideen. Videre heter det at en fortsatt ukritisk bruk av tilskudd kan bidra til å gjøre næringslivet støtteavhengig og redusere næringslivets overlevelsesevne på sikt.”

Jeg er ikke helt enig i alle konklusjonene!

• En generell innstramning når det gjelder kommunale næringsfond og andre fond vil på kort sikt gå utover næringsdrift som baserer seg på høy grad av offentlig støtte. Dette er likevel en nødvendig omstilling for å sikre et næringsliv som er konkurransedyktig. Filosofien er å styrke og utvikle bærekraftige og lønnsom næringsdrift.
• Vi har mange tiltak som vil gi bedre rammevilkår for samisk næringsliv. Vi må både stimulere næringsutvikling som tar utgangspunkt i de spesielle kulturelle forutsetninger som er i samiske områder. Samtidig må man prøve å bygge et ”moderne” næringsliv i Indre Finnmark. Et variert næringsliv og en profesjonalisering av næringslivet i indre strøk er nødvendig. I tillegg er fleksibilitet viktig; den enkelte næringsutøver bør selv bestemme sin tilpasning:

HVILKE STATLIGE GREP PASSER SPESIELT BRA FOR SAMISK TILPASNING?

• Midlertidige ansettelser. Regjeringen vil på generelt grunnlag, myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om frivillig overtid og midlertidige ansettelser. Dette vil komme samisk næringsliv til gode, og vil gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Dette vil også gjøre det enklere å delta i sesongarbeid, som også er en preferanse for enkelte innen husholdsøkonomien.
• Deltidsansettelser. Regjeringen vil videre legge til rette for større bruk av deltidsansettelser i det offentlige. Dette vil slå positivt ut for sysselsettingen i samiske områder. Den økte fleksibiliteten vil være mer tilpasset samisk kultur.
• Konkurranseutsetting og privatisering av kommunale og andre offentlige tjenester. Dette vil stimulere enkeltmanns- og små bedrifter i distriktene.
• Små bedrifter. Samisk næringsliv består i stor grad av enkeltmannsforetak og små bedrifter. For disse bedriftene vil rapporteringskrav nødvendigvis måtte legge beslag på forholdsvismessig større andel arbeidskraft og ressurser enn hva som er tilfelle ved store bedrifter. Regjeringen vil på generelt grunnlag redusere bedriftenes byrder med utfylling av skjemaer og innrapporteringskrav. Regelverket skal forenkles, og hjemler for å pålegge næringslivet opplysninger skal gjennomgås kritisk. De hjemlene som ikke er strengt nødvendige fjernes. Disse tiltak vil kunne slå positivt ut for samisk næringsliv.

Sametinget, gjennom Samisk utviklingsfond, kan selv bestemme støtteprofil. For å få en best mulig utnytting, må ses i sammenheng med resten av støtteapparatet. For å få dynamisk, robust og fleksibelt næringsliv, kan man ikke basere seg på at det offentlige finansierer brorparten av både drift og investering. Skal man ha en bedrift som går bra, må man ha en viss egenrisiko. Dersom man satser offentlige penger, stiller det ikke de samme krav til bedriftseierne fordi en feilsatsning ikke vil føles på kroppen på samme måte. I virkemiddelapparatet i samiske områder, bør man nedtone offentlige støtte og heller jobbe for å få privat kapital på banen i større grad.

Regjeringen har ikke, og vil ikke ha, ferdige oppskrifter på alle utfordringer og problemer i arbeidet med modernisering av offentlig sektor og lokal næringsutvikling.

Vi er mer opptatt av å gi større frihet til dere som jobber med kommunal og regional næringsutvikling til daglig, og vet hvor skoen trykker med hensyn til å tilrettelegge for næringsutvikling.

Det er også viktig at kommunene i større grad gjøres i stand til å gjøre jobben sin. Med dette utgangspunktet ønsker regjeringen å gi kommunene mulighet til å konsentrere seg om jobben som skal gjøres, og gi dem ansvar for selv å finne ut hvordan den kan gjøres bedre. Istedenfor å pådytte enheter og ansatte bestemte løsninger, vil vi ansvarliggjøre de ansatte og de enhetene de jobber i. Det er viktig at beslutningene fattes så nær som mulig dem det angår. Dette er nødvendig for å styrke det lokale selvstyret og representerer en kulturendring og utfordring kommunene må ta.

Den siste rentenedgangen på et halvt prosentpoeng før jul, er positiv for næringsutviklingen. Når det kommer til stykket, har nok dette vel så stor betydning for en positiv utvikling i hele landet som deler av de selektive bedriftsrettede tilskuddene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Rentereduksjon har en fin sosial profil da de mest gjeldstyngede kommunene vil ha størst positiv effekt. Også i kapitalfattige områder er det viktig at prisen på den knappe faktor, kapital, reduseres.

Når det gjelder økonomiske virkemidler til næringsutvikling, er regjeringen kritisert for at vi ikke har bevilget midler til de kommunale næringsfond i 2002. Ifølge kritikerne medfører kuttet i kommunale næringsfond at potensialet for nyskapning i næringslivet i kommunene reduseres.

Jeg vil først presisere at regjeringen ikke har lagt ned ordningen med kommunale næringsfond, men at man i budsjettet for 2002 valgte å omfordele disse midlene.

I løpet av 2002 vil ordningen med kommunale næringsfond bli vurdert med hensyn til innretning og måloppnåelse.

Jeg er fristet til å stille noen retoriske spørsmål vedrørende kritikken av regjeringens kutt i kommunale næringsfond: Hva er de viktigste betingelsene for nyskapning i næringslivet? Hva er det næringslivet selv legger vekt på når de skal definere kvaliteter ved kommuner som oppfattes som ”næringsvennlige”? Her er det langt flere forhold enn kommunale næringsfond som er viktig.

Slik regjeringen ser det, fremmes næringsutvikling blant annet gjennom gode, generelle rammevilkår. Tiltak som:

• Fjerning av flypassasjeravgift

• Fjerning av utbytteskatt
• Forbedret skattefradragsordning for bedriftens utgifter til FoU
• Økte bevilgninger i samferdsel

vil bedre mulighetene for en positiv næringsutvikling i kommunene.

Arbeid med næringsutvikling dreier seg ikke bare om næringsrettede tiltak eller økonomiske støtteordninger. Konkurransen om mennesker, kompetanse og arbeidsplasser blir i stadig større grad avgjort av at folk synes lokalsamfunnet er et attraktivt sted å bo. Her er det mange forhold som spiller inn: Tjenestetilbud, kulturtilbud, tiltak for barn og unge, for bare å nevne noe. Alt dette kan være ledd i kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling. Veldig mange ordførere har forstått betydningen av dette, og opptrer ofte som kommunens beste markedsfører og næringssjef. Det er viktig at alle som arbeider i kommunen er seg bevisst at de på en eller annen måte kan bidra til en positiv utvikling for næringslivet.

”Vinnerkommunene” er de som klarer å legge til rette for næringsvirksomhet og attraktive lokalsamfunn. De må kunne tilby gode rammebetingelser. Her ligger det store utfordringer både for dere og oss. Jeg ser på kommunenes tilrettelegging for, og dialog med, næringslivet som en avgjørende faktor for å styrke lokal næringsutvikling og verdiskapning. Gode vertskommuner er også et viktig argument ved Regjeringens utlokalisering av statlige arbeidsplasser.

Utfordringer i Nord
Regjeringen vil fortsatt ha et spesielt fokus på utviklingen i Nord-Norge. Spredt bosetting, stor avhengighet til offentlig sektor og et ensidig næringsliv er dagens bilde. Regjeringens satsing på samferdselssektoren og økt bruk av IKT vil redusere avstandsulempene.

Virkemidlene til næringsutvikling må innrettest mot å legge forholdene til rette for de næringene hvor landsdelen har sine komparative fortrinn. Det vil først og fremst være innenfor klassisk fiskeri og oppdrett. Utbyggingen av Snøhvit vil også gi betydelige ringvirkninger. Det vil fortsatt være viktig med spesielle virkemidler for å øke kompetansen i landsdelens næringsliv. Her er Nord-Norge bevilgningen på 24 mill. kr. som LU mottar et viktig virkemiddel.

Nord-Norge får store utfordringer innenfor miljø, olje/gass samt fiskeri.
Behovet for et samarbeid med Nordvest-Russland er økt. Ved at oljeproduksjonen og tilhørende oljetransporter i Barentshavet er kommet i gang , åpner dette for nye muligheter og gjør nord-norsk næringsliv til en interessant samarbeidspart i olje og gass industrien. Det vil bli en betydelig økt trafikk både ut med råvarene og med inntransport av utstyr og forsyninger. Kommunene i nord – spesielt kystkommunene må allerede nå sette i gang planlegging for hvordan de skal møte de utfordringene som ligger i dette.

Landsdelen må komme i posisjon for å bidra til å redusere risikoen for miljøskader og samtidig sikre at landsdelen kan dra fordeler av det potensiale for verdiskapning som vil være en følge av denne utviklingen.

Statens styring av kommunesektoren
Regjeringen ønsker som nevnt å øke det lokale selvstyret, ganske enkelt fordi vi tror at kommuner med handlingsrom er en forutsetning både for et reelt lokalt demokrati og for å få en effektiv og brukervennlig lokalforvaltning.

Disse to rollene – som er de to sentrale rollene som kommunene skal fylle - henger også sammen. Oppgaveløsning nær brukeren er den beste forsikringen vi kan ha for at ressursene brukes på mest mulig effektiv måte, samtidig som det gir innbyggerne gode muligheter til å påvirke tjenestetilbudet som danner rammen om deres hverdagsliv.

De viktigste rammebetingelsene for sektoren er:

1. Regelverk og rapportering
2. Oppgaver og ansvar
3. Kommuneøkonomi

Regelverk og rapportering
Regjeringen er opptatt av å redusere administrativt arbeid knyttet til velferdstjenester og forenkle regelverket for kommunesektoren. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å endre statens styring av kommunesektoren fra detaljstyring til rammestyring. Rammestyring vil gi kommunesektoren økt handlingsrom, noe som er i tråd med prinsippet om det lokale selvstyret, og samtidig gi rom for og fremme nytenkning lokalt. Rammestyring betyr at statens bruk av lov- og regelverk, øremerkede tilskudd og rapporteringskrav trappes ned, til fordel for andre former for styring, som f.eks. konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren. Overstyringen av kommunesektoren gjennom lover, forskrifter og øremerkede tilskudd som ikke er begrunnet i overordnede nasjonale hensyn, må reduseres.

Kommunal- og regionaldepartementet har i løpet av de siste årene hatt prosjekter med det formål å redusere statens bruk av hhv. øremerkede tilskudd, regelverk og rapporteringskrav i styringen av kommunesektoren. Dette forenklingsarbeidet vil bli fulgt opp framover. Samtidig er det viktig å redusere framveksten av nytt regelverk og nye rapporteringskrav overfor kommunesektoren. I prinsippet om rammestyring ligger også nøytrale rammebetingelser i forhold til ulike måter å ivareta ansvaret for ulike tjenester på (jfr. for eksempel moms).

Oppgaver og ansvar
Regjeringen er opptatt av riktig plassering av oppgaver, og klar definering av ansvar. Det er mindre viktig hvem som utfører jobben, men ansvaret for at den gjøres og til hvilken standard skal være klart definer.

”Regjeringen ønsker å desentralisere flere miljø- og landbruksoppgaver til kommunene. De er de nærmeste til å håndtere saker som krever lokalpolitisk skjønn. Regjeringen vil foreslå at de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene som i dag forvaltes av SND desentraliseres til kommunene. I tillegg ønsker Regjeringen å desentralisere de miljørettede virkemidlene og skogsmidlene under Landbrukets utviklingsfond hos fylkesmannen til kommunene”

Den virkelige desentraliseringen er å la hver enkelt av oss bestemme mer. Kommunestørrelse bør ikke være et hinder for en slik desentralisering. Det er etter regjeringens oppfatning ikke riktig at de minste kommunene i Norge skal være målestokken for hva vi kan overføre til kommunene. Av hensyn til brukerne av tjenester må vi ta en diskusjon av prinsippet om generalistkommuner. Det Nesseby eller Tana kan løse kan ikke være målestokken for hva Tromsø eller Bergen skal ha som ansvar.

Kommuneøkonomi
Frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov/finansiell situasjon

De samiske kommunene hadde i 2000 utgiftskorrigerte inntekter på mellom 130 og 145 pst. av landsgjennomsnittet. Det høye inntektsnivået i kommunene har sammenheng med at kommunene mottar regionalpolitiske begrunnede tilskudd som regionaltilskudd og Nord-Norgetilskudd. Karasjok og Nesseby kommune mottok i 2000 både regionaltilskudd og Nord-Norgetilskudd, dette bidro til å heve kommunenes inntektsnivå med 33 prosent. Tildelingen av Nord-Norgetilskudd bidro i 2000 til å heve inntektsnivået i Kautokeino, Porsanger og Tana med 22 prosent.

Det høye inntektsnivået til de samiske kommunene har også sammenheng med at kommunene mottar mer i ordinært skjønn enn gjennomsnittskommunen. Tildelingen av ordinært skjønn bidro i 2000 til å heve kommunenes inntektsnivå med mellom 6 og 14 prosent.

Selv om inntektsnivået er høyt i de samiske kommunene så avviker de ikke vesentlig fra inntektsnivået ellers i Finnmark. I Sem erklæringen står det at Nord –Norge tilskuddet skal videreføres noe som har stor betydning for inntektsnivået i de Nord-norske kommunene.

Den finansielle situasjonen i finnmarkskommunene målt ved netto driftsresultat er om lag den samme som i resten av landet. Av de samiske kommunene har Karasjok kommunen hatt negativt netto driftsresultat både i 1999 og 2000. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter ligger jevnt over noe høyere i Finnmark enn i landet ellers. Finnmarks kommunene har stort sett meget høy lånegjeld pr innbygger, men dette må sees i sammenheng med inntekstnivået også er høyt.

Forklaring på utgiftskorrigerte inntekter:
Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Fylkeskommunen som utviklingsaktør
Fylkeskommunens rolle har stått sentralt det siste året. Debatten om oppgavefordelingen har tatt seg opp. Bakgrunnen er at Regjeringen nå vurderer hvilke oppgaver den nye fylkeskommunen skal ha. Sentralt i den nye fylkeskommunen står rollen som regional utviklingsaktør. Vi vil gi fylkespolitikerne noe meningsfylt å drive med – ikke strupe det regionale nivå ved å tilføre oppgaver som andre kan løse bedre. Utgangspunktet er klart. Vi ønsker å styrke regionalpolitikken, det er slått fast i Sem-erklæringen. Vi vil se fylkeskommunens oppgaver som et ledd i arbeidet med modernisering, effektivisering og forenkling innen offentlig sektor. Tankegangen er at vi flytter fokus fra planer, styring og kontroll til en utviklingsrolle basert på partnerskap og samarbeid. Vi legger vekt på at avgjørelsene skal fattes så nær dem det angår som mulig og at det lokale selvstyre skal styrkes.