Hva gjør Regjeringen?

Internasjonalisering har ført til innvandring fra andre deler av verden, og dette har gitt oss et samfunn med flere språk, religioner og levemåter. Dette mangfoldet er en berikelse for Norge, og Samarbeidsregjeringen ønsker å være en regjering for alle landets innbyggere, uansett tro, hudfarge, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Samarbeidsregjeringens politikk skal være bygd på respekt for menneskeverdet.

Innvandring stiller oss samtidig overfor nye utfordringer. Hendelser den siste tiden har aktualisert at det å arbeide for en bedre integrering av innvandrere blir en viktig oppgave for Regjeringen framover. En vellykket integreringspolitikk forutsetter at alle tar del i samfunnets plikter og retter. Det er et mål at alle, uavhengig av opprinnelse og kjønn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Gode norskkunnskaper og aktiv jobbformidling er avgjørende for å lykkes med en bedre integrering.

Integrering/deltakelse

Vi må bli tydeligere på våre forventninger til innvandrere og flyktninger – tørre å stille krav, si ifra hva vi ikke aksepterer.

Ta utgangspunkt i ressursene – gå bort fra klientifisering.

Foreta en vurdering av større samordning av tilktak mellom de enkelte departementer.

Hva er på gang?

Lov om introduksjonsordning

Det arbeides med lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Målgruppen vil være personer som har fått asyl, opphold på humanitært grunnlag eller kollektiv beskyttelse, og familiegjenforente til disse. Ordningen kombinerer et kvalifiseringsprogram med en introduksjonsstønad. Målet er å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og å forberede den enkelte for deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Det er i tillegg et mål at flyktninger så raskt som mulig skal bli økonomisk selvhjulpne. Vi tar sikte på å fremme lovforslaget før sommeren 2002.

Innsats for barn og unge med innvandrerbakgrunn

Regjeringen arbeider aktivt for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Kjerneområdene er barnehage, skole, familie, fritid og hvordan man skal forebygge kriminalitet. Herunder er det viktig å se på ordningen for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

Handlingsplan mot tvangsekteskap 1998-2001

Tiltakene i handlingsplan mot tvangsekteskap er ment å forebygge at ungdom utsettes for tvangsekteskap. Det er også tiltak i planen som skal gi hjelp og støtte til ungdom som allerede blitt utsatt for tvang. Tiltakene er snart sluttført, og vi ser gode resultater av innsatsen. Når den pågående evalueringen foreligger, vil den tverrdepartementale arbeidsgruppen legge fram forslag for hvordan man skal videreføre arbeidet mot tvangsekteskap.

I tillegg til tiltakene i handlingsplanen, har man styrket innsatsen gjennom helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2000-2003

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse er grunnlaget for ny og målrettet innsats mot omskjæring av kvinner. Tiltakene i planen er prosjektorganisert, og det er nå etablert et treårig nasjonalt prosjekt som skal følge opp tiltakene.

Nye sakshandlingsregler, gjennomgang av utlendingsloven

Det pågår nå et arbeid for å utforme saksbehandlingsregler ved asylsøknader. I denne sammenheng vil Regjeringen vurdere å ta inn regler om kjønnsbasert forfølgelse.

Lovutvalget som skal gjennomgå utlendingsloven, skal blant annet se på mulighetene for at kjønnsbasert forfølgelse kan danne grunnlag for asyl i Norge.

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene skal være både rådgivende organ for myndighetene og et forum for dialog. Det arbeides nå med en omorganisering slik at Kontaktutvalget bedre enn i dag kan fylle begge rollene.

Arbeid

Hva er på gang?

Yrkesprøving

Regjeringen vil etablere en ny ordning for yrkesprøving, for å innvandrere i arbeid så raskt som mulig. Yrkesprøving er en praktisk dokumentasjonsordning for personer med behov for dokumentasjon på sin kompetanse, som skal danne grunnlag for arbeid eller videregående opplæring.

Nye regler for å få økt arbeidsinnvandring

Endringer i utlendingsloven med forskrift gjør det lettere å rekruttere etterspurt arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Endringene trådte i kraft 1. januar 2002.

De nye reglene gjelder:

Visum for arbeidstakere som spesialister (personer med fagutdanning minst på videregående skoles nivå).

Adgangen til å søke om arbeidstillatelse fra Norge er utvidet. Spesialister og sesongarbeidere som oppholder seg lovlig i Norge, kan søke arbeidstillatelse fra Norge.

Enklere vilkår for å få foreløpig arbeidstillatelse.

Noen av utenriksstasjonene får fullmakt til å gi arbeidstillatelse.

En årlig kvote for spesialister. Kvoten er foreløpig satt til 5.000 for inneværende år.

Det arbeides med forslag til endringer i flere andre bestemmelser i utlendingsforskriften, bla sesongarbeidstillatelser, og tillatelser til ufaglærte i fiskeindustrien i Nord-Norge.

Vi vil også myke opp skillet mellom spesialist og ufaglært arbeidskraft. Denne endringen, og en mer generell drøfting av arbeidsinnvandring vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av våren.

Rasisme/diskriminering

Overordnet politikk:

Kamp mot rasisme og diskriminering er viktig for å nå målet om at personer med innvandrerbakgrunn deltar aktivt i samfunnet.

Ha er på gang?

Ny lov mot etnisk diskriminering

Arbeidet med å utforme loven pågår nå. Det tas sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget i løpet av våren 2004.

Liste med 12 strakstiltak mot rasisme og diskriminering:

Tiltakene gjelder økt innsats overfor barn og unge, statens rekrutteringspolitikk og andre tiltak, blant annet mot utestedsdiskriminering
Alle disse er i hovedsak gjennomført.
Regjeringen vil videre:

Utarbeide ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering som skal legges fram i løpet av første halvår 2002.

Iverksette flere tiltak i skolen for å bekjempe rasisme og diskriminering

Legge fram forslag til ny lov om boligbyggelag og lov om borettslag for Stortinget, hvor det blant annet foreslås bestemmelser som forbyr diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, hudfarge, etnisk opprinnelse m.m.

Asylinstituttet/UDI

Overordnet politikk:

En regulert og kontrollert innvandring står sentralt.

Dagens situasjon legger kraftig press på utlendingsforvaltningen:

14 782 personer fra 100 ulike land søkte om asyl i Norge i 2001 - det høyeste antallet asylsøkere som har kommet til Norge i løpet av ett år. Sju av ti kom fra land i Sentral- og Øst-Europa.

Hva er på gang?

Omfattende reformer asylsaksbehandlingen

I høst startet arbeidet med omfattende reformer i asylsaksbehandlingen. I det planlagte systemet blir det en differensiert behandling av asylsøkere, avhengig av om søknaden er godt eller dårlig begrunnet. Slik unngår man at personer med antatt grunnløse søknader får en langvarig behandling og et mottaksopphold som er innrettet mot integrering i det norske samfunnet.
Asylsøkeren vil ved ankomst til Norge skilles i tre kategorier på grunnlag av nasjonalitet:

Kategori 1: personer med antatt grunnløse søknader
(samles på asylsenter, foretas forenklet intervju, sendes til ventetransitt mens de venter på vedtak fra UDI)

Kategori 2: personer med godt begrunnede søknader

Kategori 3: øvrige søkere der det trengs mer informasjon og mulig utredning for å vite hvordan saken bør behandles videre
(søkere i kategori 2 og 3 går inn i det ordinære mottaksapparatet)

Avslutning

Integreringspolitikken må sees i sammenheng med innvandringspolitikken og asyl- og flyktningpolitikken. Det er viktig ikke å miste fokus på integreringspolitikken, selv om det er et vanskelig og langsiktig arbeid, slik at de akutte problemstillingene i asyl- og flyktningpolitikken får all vår oppmerksomhet. For å få et godt samfunn for alle som bor i Norge, har hver enkelt av oss også et ansvar i tillegg til myndighetene. Det bør vi minne hverandre om hver dag.