Jeg takker for invitasjonen til denne konferansen.

Norge er blitt et flerkulturell samfunn. Det krever at politikken på mange felt, og våre holdninger og handlinger må tilpasses deretter. Gjensidig tilpasning er her nøkkelordet. Alle må få muligheten til å delta, uttale seg og ha innflytelse i samfunnet for at vi skal ha et velfungerende demokrati. Regjeringen har som utgangspunkt at alle er likeverdige og skal ha like muligheter. Derfor må forholdene legges til rette for deltakelse, særlig på arbeidsmarkedet. Vi ønsker et produktivt samfunn som er preget av toleranse og respekt for at vi er forskjellige.

Innvandrere er en viktig ressurs for det norske arbeidslivet og behovet for arbeidskraft vil øke med årene. For enkelte bransjer som renhold, hotell- og restaurant, helse- og sosialtjenester, for å nevne noen, har innvandrere stor betydning. Men innvandrere er yrkesaktive innen et bredt spekter av næringer.

Regjeringen arbeider med legge til rette for at nyankomne innvandrere som har behov for det, skal få tilført kvalifikasjoner som gjør dem i stand til raskest mulig å gli inn i og bli en naturlig del av arbeidslivet. Vi arbeider samtidig med å fjerne de barrierene som gjør det vanskelig for nyankomne å finne arbeid og integrere seg i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Regjeringen arbeider nå for å få i stand et samordnet og obligatorisk kvalifiseringstilbud for nyankomne med behov for grunnleggende kvalifisering. Ordningen skal være individuelt tilrettelagt for både kvinner og menn. Målet er at nyankomne innvandrere og flyktninger raskest mulig skal få mulighet til å bli integrert i det norske arbeidsliv og samfunnsliv. Stortinget har bestemt at introduksjonsprogrammet skal bli obligatorisk. Kommunene skal ha plikt til å tilrettelegge introduksjonsprogrammet for den enkelte nyankomne innvandrer. Deltakelse i programmet skal være obligatorisk for den enkelte. Deltakere i ordningen vil få en introduksjonsstønad, i stedet for sosialhjelp, og manglende fremmøte vil føre til trekk i stønaden.

Arbeidsmarkedsetatens brede spekter med virkemidler skal også brukes overfor personer med innvandrerbakgrunn for å lette innpasningen på arbeidsmarkedet. I Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom (St. meld. nr. 6 (2002-2003) ) er det foreslått å styrke arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere for 2003 med 300 tiltaksplasser. Dette vil styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogrammet, som består av norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeidstrening.

Gode norskkunnskaper er en forutsetning for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Regjeringen arbeider med å forbedre norskopplæringen. Det er blant annet igangsatt et arbeid for å utvikle et opplegg for obligatorisk norskundervisning. Det skal sikre at alle innvandrere får grunnleggende kunnskap om det norske samfunn og språk, og hvilke rettigheter og plikter alle som bor i Norge har.

I Norge legger vi stor vekt på skriftlig dokumentasjon av utdanning og praksis ved ansettelser. Innvandrere, herunder flyktninger, som mangler dokumentasjon på sin realkompetanse, har ofte vanskelig for å skaffe seg arbeid i samsvar med sine kvalifikasjoner. Regjeringen vil foreslå at opplæringsloven endres, slik at nyankomne og arbeidsledige innvandrere skal få mulighet til yrkesprøving og kompetansebevis.

Parallelt med tiltakene for å styrke kvalifiseringen av nyankomne innvandrere, arbeider Regjeringen med tiltak for å forhindre rasisme og diskriminering. Forsking og utredninger dokumenterer at personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering og andre former for utestenging i samfunnet. Arbeidslivet er ett av de områdene der diskriminering er et særlig problem. Diskrimineringen kan komme til uttrykk gjennom usaklig forskjellsbehandling, usynliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon og latterliggjøring. Ofte er slik diskriminering vanskelig å avsløre og bekjempe.

Regjeringen tar sikte på å legge frem et forslag om lov mot etnisk diskriminering våren 2004. Et utvalg har utredet og kommet med forslag til en slik lov. Utredningen foreslår bl.a. opprettelse av nye tilsynsorganer for diskriminering.

Regjeringen la i juli 2002 fram en Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Tiltakene i planen retter seg særlig mot satsingsområder som arbeidslivet, skole og utdanning, tilpasning av offentlige tjenester osv. Staten selv er ikke noe godt eksempel når det gjelder rekruttering av innvandrere. I den sammenheng vil jeg nevne at et av tiltakene i planen går ut på å pålegge alle statlige virksomheter å innkalle minst en søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen.

Regjeringen arbeider for et inkluderende arbeidsliv som ser på menneskers ulikheter og individuelle særpreg som ressurser. Det handler om å se mulighetene i mangfoldet.

Å ha et mangfoldsperspektiv i arbeidslivet betyr at det ikke er bare den enkelte som må tilpasse seg arbeidslivet, men at også arbeidslivet legger til rette for tilpasning og utviklingsmuligheter for ulike grupper arbeidstakere. Dette gjelder så vel for kvinner, ungdom, eldre, funksjonshemmede og så videre, som ansatte med en annen etnisk bakgrunn. Et mål i denne sammenheng er at mangfoldsperspektivet skal bli en naturlig innstilling, integrert i bedriftenes personalpolitikk.

Det ligger et stor potensial i innvandrerbefolkningen som Norge hittil ikke har klart å utnytte fult ut. En hovedutfordring i de kommende tiårene vil være å ta i bruk den arbeidskraften og kompetansen som innvandrere i Norge representerer.

Norge, i likhet med de andre nordiske og mange europeiske land, står fremfor en alvorlig demografisk utfordring med en raskt voksende eldrebefolkning og lave fødselstall. Det kommer til å bli færre yrkesaktive til å forsørge et voksende antall ikke-arbeidende. I denne nye situasjonen er det av stor betydning å ha velfungerende strategier for å ta i bruk hele befolkningens kompetanse og ressurser for å klare å opprettholde og videreutvikle velferden. Sett i dette perspektivet, er integrering av innvandrere i arbeidslivet ikke bare et spørsmål om demokrati og like muligheter, det er også et spørsmål om økonomisk utvikling i konkurranse med andre land.

Flere strukturelle trekk i samfunnsutviklingen tilsier en aktiv integreringspolitikk av innvandrere i arbeidslivet samtidig med at arbeidslivet legger til rett for å ta i bruk innvandrernes kompetanse. Det er her snakk om en gjensidig tilpasning, for å utnytte mulighetene til beste for alle.

En ytterligere konsekvens av den demografiske utviklingen vil være en økning i antall brukere av offentlige tjenester som blant annet tilhører ulike minoritetsgrupper. Dette vil kreve en større tilpasning av det offentlige i retning av større etnisk mangfold i arbeidsstryken, og økt forståelse for ulike brukergruppers behov. Også for det private næringsliv, særlig for tjenesteytende sektor, vil det bli et økt behov for å ansette personer med innvandrerbakgrunn for å betjene en større antall konsumenter som tilhører ulike minoritetsgrupper.

Den økende globaliseringen og med økt betydning av salget av norske varer til utenlandske markeder, og den gradvise omstillingen av Norge fra industrisamfunn til tjenesteytende samfunn, vil også føre til et større mangfold i arbeidslivet. Jeg tror vi vil se en økt vekt på bedriftenes ”image” blant annet når det gjelder etnisk mangfold. For representativitet i bedriftens arbeidsstokk kan også være ”good for business”. Jeg tror at vi vil se en økt vektlegging av etnisk mangfold ut fra et behov for økt kreativitet og kundeorientert kommunikasjon. Det vil bli viktig å ha et arbeidsstyrke med kunnskaper om et marked som i økende grad vil bestå av heterogene konsumentgrupper med ulike preferanser, verdensoppfatninger, kulturer og identiteter.

Et større etnisk mangfold i arbeidslivet byr på store muligheter. Bedriftene i Norge vil få et større grunnlag for å rekruttere kompetent arbeidskraft. På den andre siden innebærer møtet mellom mennesker med ulik bakgrunn og livserfaring, større muligheter for at det utvikler seg nye tanker, ideer og skaperkraft. Men for at disse gevinster skal kunne tas ut av arbeidsstyrken kreves det at arbeidslivet klarer å utnytte mangfoldet og gir plass til mennesker med ulik kompetanse og bakgrunn.

Norge trenger å skape nye arbeidsplasser. Entreprenørskap og innovasjon er viktige egenskaper å vektlegge. Dette må få oppmerksomhet i introduksjonsprogrammene. Det å skape en arbeidsplass må også få fokus.

Innvandrerne er nok den gruppen i Norge som har størst forståelse og kultur for å kunne skape sin egen arbeidsplass. Vårt samfunn må være med på å legge forholdene rette og å oppmuntre denne gruppen til å se de mulighetene som finnes i vårt system. Klarer vi dette, vil vi få et flerkulturelt godt arbeidsliv. Det å selv kunne selv bidra til en aktiv arbeidsdag er en viktig forutsetning for å kunne trives i et nytt land.

Takk for oppmerksomheten.