Historisk arkiv

Modernisering av kommunal sektor

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegg av statssekretær Anders J. H. Eira 14. oktober.

Statssekretær Anders J. H. Eira

Modernisering av kommunal sektor

Konferanse om planlegging og økonomistyring for kommuner i omstilling – 14.10.2002

Innledning

Kjære forsamling. Takk for invitasjonen til denne konferansen. Tema for mitt innlegg er regjeringens arbeid for å skape en effektiv og moderne kommunal sektor.

Jeg har innledningsvis tenkt å orientere litt om hvilke målsetninger regjeringen har med sitt moderniseringsarbeid, og kommer deretter til å vektlegge endring og effektivisering av kommunal sektor. Ved omtalen av kommunal sektor kommer jeg blant annet til å fremheve mulighetene for å skape en effektiv og omstillingsdyktig kommunal administrasjon.

Regjeringens moderniseringsarbeid

Modernisering av offentlig sektor er et viktig mål for samarbeidsregjeringen. Som del av dette arbeidet har modernisering av kommunesektoren høy prioritet.

Kommunesektoren vil få økt handlingsrom ved at statlig detaljstyring gjennom øremerking, regelverk og rapporteringskrav skal reduseres.

For regjeringen er det et mål at kommunene organiserer seg slik at de fungerer demokratisk og effektivt. For å oppnå dette, er det viktig at kommunene driver et kontinuerlig moderniseringsarbeid i forhold til egen virksomhet.

Modernisering inkluderer forhold som strategisk tenkning, handling og fokus på prioritering og resultater.

Ved endring skal personer/organisasjoner bevege seg fra et sted (eller en tilstand) til en annen. For å unngå ”famling i blinde” krever slike bevegelser et ”kart” å orientere seg etter.

Utgangspunktet vil hele tiden måtte være kommunens sentrale rolle for å ivareta det lokale fellesskapets oppgaver med utgangspunkt i innbyggernes krav, interesser og behov.

Her understrekes kommunen som et demokratisk organ hvor innbyggerne bestemmer og har innflytelse over det kommunen foretar seg både gjennom valg og andre kanaler for innflytelse mellom kommunen og innbyggerne.

For kommunen som institusjon er det viktig at borgerne føler forpliktelser overfor fellesskapet og støtter opp under kommunen som institusjon for løsning av fellesskapets oppgaver og samhandling.

Systemets legitimitet er avhengig av at kommunen er i stand til å levere tjenester, løse interessekonflikter, prioritere i samsvar med befolkningens ønsker og utvikle fellesskapet på en effektiv måte.

Den støtte innbyggerne gir til kommunen avhenger av befolkningens tillit til at oppgavene løses på en effektiv måte.

Skal vi ha en effektiv kommunesektor, må kommunene greie å endre seg i takt med samfunnsutviklingen, hvor innbyggerne og andre aktører stiller nye krav til kommunen.

Skal vi nå våre mål, må vi få til en omstilling og modernisering både i stat og kommune, i samspillet mellom forvaltningsnivåene, og mellom kommunene.

Overfor kommunene har staten først og fremst en rolle som tilrettelegger av rammer for modernisering og omstilling.

Kommunene må selv, med utgangspunkt i en vurdering av lokale behov og lokale ressurser, modernisere egen virksomhet.

Det er hevet over enhver tvil at det i mange kommuner gjøres et godt arbeid både når det gjelder å brukerorientere tjenestene, og når det gjelder å effektivisere driften. Samtidig er det godt dokumentert at det fortsatt er store forskjeller i effektivitet mellom kommunene.

Endringer i kommunal sektor

Effektivitet handler om å nå de mål man har satt seg på best og billigst mulig måte.

Regjeringen mener at veien til en mer formåls- og kostnadseffektiv kommunesektor går via delegering og desentralisering av ansvar og myndighet.

Vi må få flere og bedre tjenester ut av hver krone som brukes, vi må omallokere ressurser til de områdene der vi får mest ut av den siste kronen, og vi må komme frem til en arbeidsdeling mellom det offentlige og brukerne som gjør at de samlede kostnadene knyttet til offentlig tjenestetilbud blir så lave som mulig.

I vårt samfunn ser de fleste mennesker på omstilling som en nødvendig og naturlig prosess – men det betyr ikke at det er lett å få det til.

Det er langt lettere å få aksept for at det er nødvendig med omstilling enn å gjennomføre omstilling. Veien fra å erkjenne at noe er galt, til å få til reelle endringer i organisasjonen er ofte lang.

Nye driftstiltak må oftere og oftere finansieres gjennom reduksjon eller effektivisering av eksisterende drift. Mange opplever dette som en frustrerende og evigvarende spareprosess.

Det vil bli en krevende oppgave bare å videreføre dagens tjenestenivå, og økt kvalitet og produksjon vil kreve ytterligere innsats.

I kommuneproposisjonen 2003 pkt 1.1 står det: ”Regjeringen mener at det er ytterligere effektiviseringspotensiale i kommunesektoren som kan tas ut gjennom videreutvikling av allerede påbegynt omstillingsarbeid”.

Med en moderat vekst i kommunenes økonomi, har vi politikere gradvis fått endret vår rolle fra å drive fordeling av ”nye friske penger” til omfordeling av dem man allerede har.

Gjennom måten plan- og budsjettprosessen organiseres på, og gjennom en mer systematisk bruk av analyseverktøy i prosessen, kan kommunene bli bedre i stand til å møte de utfordringer de står overfor.

Ved å presentere ”Det nye årshjulet” her på denne konferansen, er det ønskelig å synliggjøre en alternativ fremgangsmåte å arbeide med årsbudsjett og økonomiplan på som søker å møte de utfordringene som kommunene opplever innen planlegging og strategisk styring.

Jeg håper at noen av tankene som blir presentert her i dag, vil inspirere og motivere kommunal sektor til videreføring av allerede påbegynt omstillingsarbeid.

Takk for oppmerksomheten.