Statssekretær Anders J. H. Eira (KRD), Nordland fylkes samekonferanse i Saltstraumen i Bodø kommune mandag 22. april kl 13.45-14.30

Kjære forsamling. Jeg vil takke for invitasjonen til konferansen.

Dette er mitt andre besøk i Nordland som statssekretær for samiske spørsmål. Det er både interessant og nyttig å komme ut av regjeringskontoret for å delta på seminar som dette. Det er også nyttig for meg som kommer fra Indre Finnmark, å møte det samiske miljøet i denne regionen.

Om samepolitikken

Det er bred politisk enighet om hovedlinjene i samepolitikken. En del av bakgrunnen for dette er at handlingsrommet i urfolks- og minoritetspolitikken er begrenset av internasjonale konvensjoner og avtaler. Som representant for en minoritet og et urfolk vil jeg si at dette er en betryggelse. Gjennom historien har vi vært vitne til skiftende trender innen minoritetspolitikken. Internasjonale konvensjoner er en forsikring mot at trender vi var vitne til på 1800- og 1900-tallet, ikke skal kunne få fotfeste i dagens minoritets- og urfolkspolitikk.

Urfolks- og minoritetspolitikk er en de av utviklingen av demokratiet. Et flertall skal ikke kunne bruke sin makt og posisjon til å undertrykke et mindretall. Det er et viktig prinsipp i urfolk- og minoritetspolitikken.

Av internasjonale konvensjoner som har betydning når det gjelder samepolitikk, er ILO-konvensjon-169 Om urfolk mest kjent.

Jeg vil også trekke fram tre internasjonale konvensjoner, som gjennom menneskerettsloven av 1999 er inkorporert i Norges i sitt lovverk. Dette gjelder

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

og

den Europeiske menneskerettskonvensjon .

I menneskerettsloven fastslås det at lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling etter norsk rett. Det heter videre at bestemmelser i de inkorporerte konvensjoner skal gå foran norsk rett dersom det er motstrid mellom disse.

Ikke-diskriminering

Et grunnleggende prinsipp i politikken er prinsippet om ikke-diskriminering. Dette prinsippet er det bred enighet om. Man skal ikke kunne diskrimineres på grunnlag av etnisk opprinnelse. Jeg kan sitere fra den Europeiske menneskerettskonvensjonen, som også har status som norsk lov:

” Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status”

Norske myndigheter har i løpet av de siste ti-årene lagt til grunn at FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter legger føringer på norsk samepolitikk og etablerer forpliktelser også i forhold til samiske rettigheter. I konvensjonens artikkel 27 heter det at personer tilhørende etniske, religiøse eller språklige grupper, ikke skal nektes å utøve egen kultur, praktisere egen religion eller bruke eget språk.

Jeg vil også trekke fram Den europeiske pakta om vern av regions- eller minoritetsspråk, som er ratifisert av Norge og gjort gjeldende for samisk.

Grunnloven

Grunnloven er også med og setter standard, både når det gjelder menneskerettighetenes plass i norsk lov og mer spesifikt når det gjelder samepolitikk. Jeg vil først vise til Grunnlovens §110 c. :

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.

Jeg vil deretter vise til Grunnlovens § 110 a:

Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Grunnloven og internasjonale konvensjoner gir derfor en trygghet og sikkerhet for at de grunnleggende prinsippene når det gjelder politikk overfor etniske minoriteter, heriblant samene, ligger fast. Dette er noe alle regjeringer må forholde seg til.

For å sikre at myndighetene følger opp sitt ansvar i minoritetspolitikken i forhold til urfolks- og minoritetspolitikken, finnes det en rekke rapporteringssystemer for de konvensjoner landet har ratifisert. Norge har nettopp levert sin andre periodiske rapport til Europarådet om Norges oppfølging av Minoritetsspråkpakta. Norge ble for eksempel spesielt spurt om å rapportere angående situasjonen for lulesamisk og sørsamisk. Rapporten er tilgjengelig på internett på Kulturdepartementet sine hjemmesider.

Norge, ved Kommunal- og regionaldepartementet som jeg representerer, har i disse dager rapportert til FNs overvåkingsorgan CERD om Norges oppfølging av FNs rasediskrimineringskonvensjon. Også denne rapporten er å finne på internett, på Kommunal- og regionaldepartementet sine sider.

Norge sier i sin rapportering at det hos majoritetsbefolkningen har vært en positiv utvikling når det gjelder holdninger til den samiske befolkningen de siste 30 årene, men at det har vært problemer i enkelte lokalsamfunn. Videre heter det at grunnlaget for regjeringens politikk er at staten Norge opprinnelig var etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Disse grupper har den samme rettighet til å utvikle sitt språk og sin kultur. Målet for regjeringens politikk er ikke å gi samene en spesiell posisjon, men å reversere de negative effekter av tidligere assimileringspolitikk eller fornorskningspolitikk overfor samisk kultur.

I denne uken får Norge få besøk av Europarådets rådgivende komité for Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. De nasjonale minoriteter i Norge er definert som jøder, kvener, rom (sigøynere), romani (tatere) og skogfinner. Sametinget har sagt at de ikke ønsker at samene skal være omfattet av denne konvensjonen. På den andre side er komiteen selv opptatt av samenes stilling i Norge, og vil stille både myndigheter og Sametinget spørsmål angående statens politikk. Jeg ser også at Sametinget selv har begynt å referere til Rammekonvensjonen for nasjonale minoriteter en del av grunnlaget for urfolks og samers rettigheter. Det er uansett betryggende at Europarådet er opptatt av Norges politikk overfor samene.

Om Nordland fylkeskommune

Jeg vil nå ta et langt sprang i min tale, fra internasjonale konvensjoner, til hvordan samepolitikk utføres på regionalt nivå, nærmere bestemt Nordland Fylkeskommune.

Det er gledelig at fylkeskommunen viser engasjement i samepolitiske spørsmål, bl.a. gjennom dette seminaret. Samepolitikk utøves på alle nivåer, både kommunalt, fylkeskommunalt og sentralt. Kommuner og fylkeskommuner har den samme plikten som staten til å være med på å oppfylle de forpliktelsene Norge har påtatt seg overfor den samiske befolkning. Dette betyr at hensynet til samisk språk og kultur skal være med i de politiske prioriteringene som gjøres på lokalt og regionalt nivå.

Nordland fylke er et viktig fylke i samisk sammenheng. Som kjent går de samiske språkgrensene øst-vest, mens Nordland fylke et langstrakt fylke som går nord-sør. Innenfor fylket finner man både sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk. Man har også tidligere hatt pitesamisk og umesamisk språk i Nordland.

Når det gjelder pitesamisk språk og kultur, som skal diskuteres i morgen, må jeg innrømme at jeg har begrenset kunnskap. Mitt, og regjeringens utgangspunkt er at kulturelt mangfold er en verdi i seg selv. Regjeringen vil ikke standardisere enkeltmennesket, på samme måte som regjeringen ikke er ute etter å standardisere samisk kultur. En revitalisering av pitesamisk kultur vil jeg derfor hilse velkommen. I den anledning vil jeg vise til Sem-erklæringen, som regjeringen bygger sin politikk på. Der heter det:

Samarbeidsregjeringen vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter og motvirker kulturell forflatning.

og

Samarbeidsregjeringen vil føre en kultur- og kunnskapspolitikk som gjør hver enkelt trygg på egen og andre menneskers personlige og kulturelle identitet

Arbeidet som pågår med å revitalisere og synliggjøre pitesamisk kultur er derfor i regjeringens ånd.

Når det gjelder bevaring og videreutvikling av samisk kultur, både pitesamisk kultur og samisk kultur generelt, er ikke dette en jobb som kan gjøres av staten eller Sametinget alene. Det er ikke bare viktig, men også nødvendig med engasjement nedenfra. Dette gjelder spesielt i det arbeidet som gjøres når det gjelder revitalisering av pitesamisk kultur.

Regjeringen anser at Nordland fylkeskommune er en aktiv og konstruktiv partner i samepolitikken. Fylkeskommunen har spesielt engasjert seg i arbeidet med lulesamisk kultur. På mitt bord ligger det blant annet en søknad om ekstraordinær bevilgning til hurtiggående bilferge til den lulesamiske bygda Musken, skrevet av Nordland fylkeskommune. Det er bra at fylkeskommunene støtter opp om samiske interesser. Samtidig må jeg nok skuffe tilhørerne med at det ikke er aktuelt for staten å komme med ekstraordinære bevilgninger til hurtiggående bilferge i Musken. Det er mange samepolitiske tiltak som koster penger, og som man ikke er i stand til å finansiere.Jeg skal likevel dvele litt med saken, fordi den synligggjør hvordan arbeidet med samepolitikk er organisert.

For det første, Kommunal- og regionaldepartementet har et samordningsansvar for samiske spørsmål i regjeringen eller i departementene. Spørsmålet om bilferger er et samferdselsspørsmål, og sorterer under Samferdselsdepartementet. Selv om Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for samiske saker, kan ikke vi instruere Samferdselsdepartementet i saker som dette. Vi har heller ikke muligheten til selv å komme med egne midler til denne typen prosjekter.

For det andre har departementene delegert myndighet til fylkeskommunene. Tilskuddsansvaret til ferger utenom riksveier er gitt fylkeskommunen ved lov (Samferdselsloven § 24 a). Samferdselsdepartementet kan ikke overprøve fylkets prioriteringer, eller komme med ekstra midler for å være med på et spleiselag.

Enkelte har påstått at gode forbindelser til Musken er et nasjonalt ansvar. Men ansvaret for kommunikasjon til Musken vil fortsatt ligge hos Nordland fylkeskommune.

Som dere ser er det utfordringer når det gjelder samordning av samiske spørsmål, både mellom departementene, i forhold til kommunalt og fylkeskommunalt nivå og i forhold til Sametinget. Sametinget er tillagt forvaltningsansvar på enkelte områder som språk, næring, kultur og kulturminne. I tillegg er det viktig og nødvendig med engasjement og initiativ fra frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og private aktører. Uansett er det gledelig at Nordland fylkeskommune tar ansvar i samepolitikken.

UngInfo

Jeg vil også gi Nordland fylkeskommune skryt for sin UngInfo-tjeneste på samisk, Nuorra-Nordlánnda. Jeg fikk en presentasjon av opplegget under Sametingets plenumssamling. Det er et viktig signal at fylkeskommunene gir et tilbud på samisk til ungdom. Som en digresjon vil jeg også trekke fram at denne tjenesten viser de nye muligheter som små språk får, gjennom internett.

Vern i Tysfjord/Hellemo-området

En annen aktuell sak i Nordland, og i de lulesamiske områder, er konflikten vern og bruk i Hellemobotn. Jeg kjenner til at det har vært harde

diskusjoner mellom grunneierlagene i Tysfjord, Sametinget, Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i Nordland angående den her saken. Fylkesmannen er ansvarlig for å gjennomføre utredningene om saken.

Grunneierne er av den oppfatning at de planlagte verneplaner for Tysfjord-Hellemobotn vil få negative konsekvenser for lulesamiske næringer, og dermed også for bosetting og kultur. Vi i departementet er av den oppfatning at dette er forhold som vil avdekkes gjennom de utredninger og forarbeider som legges til grunn for endelige vedtak. Vi har derfor gitt vår støtte til et opplegg skissert av fylkesmannen i Nordland, der man skal sikre at samiske interesser ivaretas og høres gjennom hele prosessen.

Enkelte mener at utredningsarbeidet bør stoppe helt opp. Jeg vil i den sammenheng vise nasjonalparkmeldingen (St. meld. nr. 62 (1991-92)) s. 73:

Det er forutsatt at alle nødvendige opplysninger vil bli innhentet gjennom en omfattende høringsprosess for hvert enkelt område. Dette materialet vil være med å danne grunnlag for Regjeringens endelige standpunkt i den enkelte vernesak. Dette kan bl.a. innebære at et verneforslag i landsplanen kan begrenses arealmessig, få annen vernestatus og dermed annet restriksjonsnivå enn antatt i denne landsplanen eller frafalles helt dersom en total vurdering av de samfunnsmessige konsekvenser skulle tilsi dette.

Det står altså at verneforslaget kan frafalles. Men for å gjøre en slik vurdering må alle fakta bringes fram først.

I denne saken er det derfor både viktig og nødvendig at alle parter deltar i en konstruktiv og saklig debatt.

Ved endelig fastsettelse av verneregime for det aktuelle området, vil Regjeringen forholde seg til sine forpliktelser overfor den lulesamiske befolkningen, både i forhold til Grunnlovens § 110a, og de internasjonale forpliktelser Norge har gjennom ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169. Vi vil forsikre om at man ved fastsettelse av verneplaner ikke vil foreta seg noe som vil utgjøre en trussel mot det materielle grunnlaget for lulesamisk kultur.

Nordland

Som nevnt er Nordland fylke et veldig variert og sammensatt fylke i samisk sammenheng. Jeg vil derfor i løpet av året gjennomføre flere reiser både i det sør-samiske, lulesamiske og nordsamiske området. Jeg vil da få anledning til å bli bedre kjent med fylket og de samiske institusjonene som er her, både Várdobáiki i Evenes, Árran i Tysfjord og Sitji Jarnge i Hattfjelldal i sørsameområdet. Jeg vet at jeg vil få spørsmål om finansiering av utbygging av både Várdobáiki og Árran, men dere vet vel også at jeg ikke vil kunne komme med løfter i den forbindelsen. Jeg vil likevel si at aktivitetene ved denne type samiske sentre er meget oppløftende. Jeg ser derfor fram til å besøke disse institusjonene.

Et halvt år i regjeringen

Regjeringen har sittet i et halvt år. Hva har vi fått til i samepolitikken?

Gjennom Regjeringens budsjettarbeid i høst kom det et lite, men samtidig viktig samepolitisk signal. En viktig sak for regjeringen har vært å få til skatte- og avgiftsletter, som særlig et av regjeringspartiene hadde flagget i valgkampen. For å finne rom for disse lettelsene, måtte man kutte i offentlige budsjetter, enkelte ganger med hard hånd. Men man bør merke seg at de samepolitiske tiltak ble skjermet for kutt. For eksempel ble den generelle pressestøtten kuttet, men støtten til de samiske avisene ble stående.

Det kan kanskje høres smålig ut at man skryter av at man ikke har kuttet i bevilgninger til samiske formål. Men politikk er snakk om prioriteringer. Gjennom å skjerme samepolitiske tiltak mot kutt, viste regjeringen at samepolitikk er noe man ønsker å prioritere, blant annet i forhold til Norges internasjonale forpliktelser, som jeg tidligere har omtalt.

Navnelov

En annen sak jeg vil trekke fram er den nye navneloven.

Regjeringen la fram forslag om ny navnelov, som Stortinget har sluttet seg til.

Mange personer fra minoriteter med lang historie i Norge, som samer, kvener og romanifolket, har med tiden tatt norske etternavn. Det var kanskje ikke noe i lovverket som påla minoritetene å ta norske navn, men den generelle fornorskningspolitikken som gjaldt fra 1860-tallet og framover i nærmere hundre år, har etter all sannsynlighet ført til at personer og familier har kjent seg presset til å skifte til et norskklingende navn.

Tidligere brukte etternavn som ikke er i bruk i dag, er det fritt fram for å ta i bruk igjen, som nye etternavn. Det er dessuten åpnet for at de som ønsker det kan gå helt tilbake til tippoldeforeldrene sine for å hente navn en ønsker å gjenoppta bruken av, også når navnet beskyttet fordi det har færre enn 200 brukere. Denne muligheten for å gå tilbake i slekten for å hente etternavn er gitt til alle, ikke bare personer med minorietsbakgrunn.

Det er nå mulig å ta i bruk parentonymer, dvs. at man som etternavn tar en av foreldrenes fornavn med ending som viser slektskapet . Det åpnes også for at besteforeldres fornavn med ev. endelser kan brukes som barnebarnets etternavn når det brukes i henhold til en navneskikk der dette er vanlig. Dette er aktuelt for samisk navneskikk.

Et eksempel på dette er navnet Ándde Ándde Ánde ( red. anm.ulikt trykk, siste ledd har trykk på første stavelse), altså ”Anders sin Anders sin Anders” på norsk. Her er Ánde, som står sist, fornavn, og det samme fornavnet har også far og farfar.

Hovedpoenget med den nye loven at man i stor grad selv skal kunne bestemme både for og etternavn for seg selv og sine barn. Gjennom en generell liberalisering er hensynet til samisk navnetradisjon vel ivaretatt.

Andre saker

I årets statsbudsjett er økonomien til etablering av kompetansesenteret for urfolks rettigheter sikret. Senteret er plassert i Kautokeino, og vil bli åpnet i løpet av 2002.

Tempoet i revideringen av reindriftsloven er økt. Endringsforslaget er sendt ut på høring til berørte parter, med høringsfrist 1. august 2002.

Regjeringen er opptatt av å ha en jevnlig og god dialog med Sametinget. Vi kan være uenige med Sametinget i sak, men det viktige er å få Sametingets synspunkter på bordet, for at dette skal kunne inngå som en viktig del av beslutningsgrunnlaget. I løpet av det halve året som har gått siden regjeringen tiltrådte, har de fleste statsråder hatt møte med Sametinget.

Vi har også innført nye rutiner i budsjettprosessen. I år deltok fem statsråder samlet i møte med Sametinget, der Sametinget presenterte sitt budsjettforslag for 2003.

Regjeringen vil innen kort tid også ha lagt fram to stortingsmeldinger om samepolitikk. Den ene er om samisk høyere utdanning. Regjeringen mener at samisk utdanning og forskning er et av de viktigste satsingsområdene i samepolitikken Den andre er tilleggsmeldingen til Stortingsmelding nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken. Vi har som utgangspunkt at regjeringen vil bli sittende hele perioden. For ikke å skape tvil om hva som er regjeringens samepolitikk, velger vi derfor å legge fram en tilleggsmelding til St. meld. nr 55. At det er en tilleggsmelding betyr at vi ikke trekker tilbake meldingen som Stoltenberg-regjeringen la fram. Det antyder vel at hovedlinjene i samepolitikken står fast. Det er også et mål i seg selv å ha bredest mulig forankring og enighet i samepolitikken.

Når det gjelder mer konkretisering av samepolitikken, vil jeg vise til tilleggsmeldingen, som legges fram i statsråd i slutten av mai. Inntil da får dere smøre dere med litt tålmodighet.