Innledning
Takk for denne anledningen til å møte personene bak PROSJEKT PBL-2000 og andre som er opptatt av at plan- og bygningsloven skal være et effektivt redskap for utvikling av vår velferd.

Mange av dere har vist et aktivt engasjement gjennom mange år og gitt verdifulle bidrag til stadige forbedringer både av plandelen og byggesaksdelen av loven.

Mål og visjoner
Opprydding i, og forenkling av lover, forskrifter og andre reguleringer er et viktig tiltak for å bidra til økt effektivitet og produktivitet. Regjeringen vil gi dette arbeidet høg prioritet.

Må komme frem til en arbeidsdeling mellom det offentlige og brukerne som gjør at de samlede kostnader knyttet til offentlige tjenestetilbud blir så små som mulig. Det er viktig at det offentlige har et ryddig forhold til sine roller som myndighet, eier, tjenesteprodusent, finansieringskilde og kontrollør.

Regjeringens overordnete mål for bolig- og bygningspolitikken er :

• Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.
• Bygg og anlegg skal ha god kvalitet.

Min visjon for en ny plan- og bygningslov er at den skal sikre:

• god og effektiv byggesaksprosess
• god og effektiv tilrettelegging av tomter
• god kompetanse hos aktørene i bygg- og anleggsvirksomheten
• bærekraftig byutvikling
• bygg og anlegg som ivaretar hensyn til kvalitet, helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og estetikk
• partenes interesser på en best mulig måte

Dette er ambisiøse mål som ikke umiddelbart drar i samme retning - og hvor stort engasjement og god måloppnåelse på det ene området lett kan få negative konsekvenser for ett eller flere andre. Vi må derfor prioritere. La meg få understreke at en viktig prioritet for meg er å holde fokus på å få lavere boligkostnader.

Utfordringer på byggesektoren
Utfordringene i byggsektoren knytter seg særlig til liten tilgang på byggeklare tomter, ineffektive reguleringsprosesser, dokumentasjon og liten forutberegnelighet i byggesaksbehandlingen, bruk av utbyggingsavtaler, kvalifikasjonskrav til foretakene og byggevirksomhetens konsekvenser for miljøet .

Vi har fortsatt ineffektive planleggings- og reguleringsprosesser. Utfordringen ligger i å forenkle lover og forskrifter, vår organisering av prosesser og ressursbruken i offentlig sektor slik at utbyggere og boligkjøpere ikke påføres unødige kostnader.

Dokumentasjonsmengden er for omfattende i en vanlig byggesak. (Selv om jeg etter hvert har forstått at denne ikke utelukkende er en følge av lovens krav, men mer en konsekvens av usikkerhet hos både ansvarlig søker og kommunal byggesaksbehandler).

Dette er et problem for bransjen, særlig ved at kravene varierer mye fra kommune til kommune. Mange bransjeaktører opererer i flere kommuner, og varierende dokumentasjonskrav skaper ekstraarbeid og usikkerhet. Her er standardisering av blanketter og søknadsdokumentasjon den eneste farbare veg, særlig i lys av at vi i nær fremtid skal kunne tilby et system for fullført elektronisk behandling av plan- og byggesaker. (Dette vil jeg komme tilbake til).

Fra ord til handling:

Hva gjør jeg med disse utfordringene/realiseringen av visjonen med pbl:

Dagens lov oppfyller ikke mine visjoner for en ny plan- og bygningslov. Det er nødvendig med en grundig drøftelse og gjennomgående revisjon av bygningslovgivningen. Mange delrevisjoner gjennom årene har ført til at bygningslovgivningen er blitt uoversiktlig og uten god systematikk. Planlovutvalget er i gang med å vurdere planreglene. Fordel med en samtidig gjennomgang av bygningslovgivningen.

En totalgjennomgang av bygningslovgivningen er omfattende og krevende, derfor nedsette et lovutvalg.

Lovutvalg

Et lovutvalg vil bli utnevnt i Statsråd i løpet av kort tid.

Mål:

• Gjennomgående revisjon
• Ny struktur i samarbeid med Planlovutvalget
• Moderne og mer brukervennlig lov
• Sikre kvalitet i prosesser, saksbehandling og endelig produkt

Utvalget vil stå fritt til å foreslå endringer, men følgende spørsmål bør særlig vurderes (utdrag fra mandatet):

Formål
Det må vurderes hvorvidt lovens formålsbestemmelse også dekker bygningslovgivningens område. Formålsbestemmelsen må utformes i samråd med Planlovutvalget.

Kommentar:
Jeg er opptatt av at boligpolitiske hensyn, som etter min vurdering er av overordnet samfunnsmessig betydning, kommer klarere til uttrykk i formålsbestemmelsen i loven. Formålsbestemmelsen må gjenspeile hele lovens virkeområde – og etter mitt syn fokusere mer på effektiv og sikker gjennomføring av tiltak.

Lovens struktur
Lovens struktur bør gjennomgås bl.a. med henblikk på forenkling og brukervennlighet. Utvalget bør også vurdere om det fortsatt er behov for kommunale vedtekter i tillegg til planbestemmelser.

Rollefordelingen mellom bygningsmyndighetene og utbyggerne.
Utvalget bør vurdere hva det offentliges rolle i byggesaker skal være, hvilken dokumentasjon og hvilke forhold som er nødvendig for bygningsmyndighetene å vurdere.

Kommentar:
Pbl må gi kommunene mer effektive planredskaper. Planlovutvalget legger etter min oppfatning opp til et mer operativt plansystem ved at planer skal kunne møte konkrete gjennomføringsmuligheter på en bedre måte enn tidligere, samtidig som samfunnets krav til styring søkes ivaretatt. Dette innebærer også en diskusjon om hva kommunens rolle skal være i forhold til hva som kan gjøres av utbyggerne. Denne diskusjonen er meget sentral også i utvikling av regelverket for byggesaker.

Forholdet mellom plansaker og byggesaker.
Utvalget bør vurdere om det er mulig med felles prosess og vedtak for detaljert reguleringsplan og byggesaksbehandling, og om nabovarsling og andre offentlige myndigheters medvirkning kan skje som en del av planbehandlingen i stedet for i byggesaken.

Søknadssystem og saksbehandling
Utvalget må ta utgangspunkt i reformen fra 1997 basert på de foreløpige evalueringer og vurdere reglene med sikte på enklere prosesser for kommunenes behandling av de enkelte byggesaker. Det bør i denne sammenheng vurderes ytterligere bruk av tidsfrister.

Materielle bestemmelser om byggetomta, bebyggelsen og særlige bygg og anlegg
Utvalget bør gjennomgå disse bestemmelsene med sikte på en mer hensiktsmessig fordeling mellom lov, forskrift og standarder, og fordeling mellom lovgivning og kommunale planer.

Utvalget bør vurdere hvorvidt klare miljøkrav skal inntas i plan- og bygningsloven.

Forholdet til eksisterende bebyggelse.
Utvalget bør vurdere om man i plan- og bygningsloven skal gå lenger i å stille krav til bestående byggverk enn i dag. Plan- og bygningsloven tar utgangspunkt i nybygg, og lovens krav til bestående byggverk er relativt svak. Det er i underkant av 2 % av bygningsmassen som fornyes årlig. Det kan derfor oppstå et misforhold i kvaliteten på eksisterende bygg og nybygg.

Andre gjennomføringsbestemmelser enn byggesaksbehandling
I tillegg til byggesaksbehandling bør utvalget særlig vurdere tre andre hovedelementer i gjennomføringen av planer, som har utpekt seg som sentrale i den senere tids diskusjon:

Justering av eiendomsgrenser. Det bør vurderes om det er mulig å finne frem til andre og mer effektive virkemidler enn ekspropriasjon, som jordskiftelignende løsninger, bruk av konsesjon eller forkjøpsrett, samarbeidsplikt om arealutnyttelse osv.

Kostnadsfordeling. Utvalget bør vurdere andre muligheter enn refusjonsreglene for kostnadsfordeling av utgifter til veg, vann og avløp med sikte på å finne frem til nye, enklere regler. Reglene er detaljerte og vanskelige, og krever meget god innsikt for å kunne brukes hensiktsmessig.

Utbyggingsavtaler. Utvalget bør i samarbeid med Planlovutvalget vurdere eventuelle behov for særskilte regler om avtalebasert gjennomføring av planer i loven.

Rammer og sammensetning

Utvalget skal ha en funksjonstid på 3 år fra oppnevnelsen. Det skal leveres to delinnstillinger, hvorav første delinnstilling etter ett års funksjonstid.

Jeg har foreslått et bredt sammensatt utvalg med representanter fra ulike faginteresser. Det er også ønskelig å ha et så lite og effektivt utvalg som mulig, med medlemmer som er teoretisk kyndig og har praktisk innsikt i plan- og bygningslovgivningen. Jeg har foreslått et utvalg med sju medlemmer, med en erfaren jurist som leder og representanter fra bransjen og kommunene.

Tiltak på kort sikt

Forenklinger - Lovforslag
Kan ikke vente på utvalget - for å bedre situasjonen på kort sikt – utkast til lovendringer nettopp sendt på 3 måneders høring. Forslagene i stor grad basert på Høyres tidligere forslag (Dok 8:59). Parallelt med høringen vil det bli utarbeidet forskriftsendringer.

Forslagene har særlig til hensikt å fjerne ”flaskehalser” i dagens byggesaksbehandling - redusere saksbehandlingstiden og forenkle prosessen ved større grad av forutsigbarhet, mer hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom kommunene og aktørene og et noe enklere og mer oversiktlig lovverk.

De viktigste forslagene:

• flere tidsfrister i byggesaksbehandlingen
• utvidelse av meldingsordningen
• utvidelse av reglene om enkle tiltak,
• overføring av oppgaver fra kommunen til ansvarlig søker (innhente uttalelse, tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, være mottaker for naboprotester, foreta plassering av tiltak i marken) .

I tillegg foreslås noen større og mindre endringer og presiseringer som skal gjøre lovverket klarere eller enklere.

Nærmere om de viktigste forslagene:
(Pkt 1 – 6 gjelder tidsfrister)

1. Innføring av tidsfrist på 12 uker for den kommunale behandlingen av rammetillatelser. Jeg regner med at en slik frist vil være kostnadsbesparende og gjøre byggeprosesser mer forutsigbare for de som skal bygge, - private og profesjonelle tiltakshavere.
   
2. Innføring av tidsfrist for avholdelse av forhåndskonferanse -foreslår innen 3 uker. Dette vil være kostnadsbesparende for tiltakshavere fordi man raskere får avklart rammene for prosjektet.
   
3. Fristen for behandling av enkle tiltak reduseres til 3 uker, slik at vi får samme frist for behandling av melding og enkle tiltak. Dette gir et mer enhetlig regelverk og en enda raskere behandling av de enkle tiltakene.
   
4. Innføring av frist på 4 uker for sektormyndighetenes behandling av byggesakene etter sitt regelverk. Sektororganene har i mange tilfelle vært et forsinkende element i byggesaksbehandlingen, i og med at deres uttalelse eller godkjenning skal foreligge før bygningsmyndighetene avgjør saken etter plan- og bygningsloven.
   
5. Innføring av tidsfrister for utstedelse av ferdigattest (2 uker) og midlertidig brukstillatelse (3 uker). Dette er etter dagens regler tilnærmet rene ekspedisjonsforretninger fra kommunenes side. Midlertidig brukstillatelse er gjerne et avgjørende skjæringspunkt for overtakelse, innflytting og lånekonvertering. Ferdigattest i hovedsak knyttet til avslutning av ansvarsrett og grunnlag for fremtidig salg.
   
6. Innføring av frister på to områder innenfor klagesaksbehandlingen:

1. Enkelte kommunener bruker opptil 18 måneder før oversendelse av klagen til fylkesmannen Forslag om 8 ukers frist.
2. Der klagen gis ”oppsettende virkning” kan tiltaket ikke settes i gang før klagen er endelig avgjort. Foreslag om frist på 6 uker for behandling av disse klagene.
   

7. I forbindelse med Stortingets behandling av Dok. 8 var det enighet om at meldingsordningen burde utvides. Det fremmes forslag i tråd med dette. Begrensningen til bolig- og fritidseiendom foreslås fjernet. Denne endringen åpner for at bl.a. næringsbygg kan bli omfattet av meldingsordningen. Den nærmere fastsetting av hvilke typer mindre tiltak ordningen skal utvides til å omfatte vil bli gjort i forskrift.
   
8. 95 b om enkle tiltak foreslås endret slik at flere byggesaker skal behandles etter bestemmelsen. Det legges opp til klarere angivelse av hvilke tiltak som omfattes og hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden. Nærmere regulering av dette foreslås gjort i forskrift. Det foreslås at kravet om nabosamtykke erstattes med et krav om at naboer ikke skal ha protestert.
   
9. Overføring av noen oppgaver fra kommunen til den ansvarlige:
   Forslag om at ansvarlig søker skal innhente uttalelse eller avgjørelse fra sektormyndigheten og være mottaker for naboprotester før søknaden sendes kommunen.
   Oppgaven med plassering av tiltak (herunder høydefastsetting) i marken overlates til ansvarlige foretak. Kommunen kan fortsatt utføre oppgaven dersom tiltakshaver ønsker det, men må da gjøre det under samme ansvar som foretakene.

Andre oppgaver under arbeid for å forenkle/effektivisere prosessen:

Utbyggingsavtaler

Både fra kommuner og utbyggere er det for tiden stor pågang etter retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler. PROSJEKT PBL-2000 arbeider også aktivt med denne problemstillingen. Det er behov for ytterligere kunnskap om hvordan slike avtaler brukes og hvilke konsekvenser dette har, særlig for boligmarkedet. I samarbeid med Miljøverndepartementet, bransjer, kommuner og diverse andre miljøer ønsker vi før sommeren å gi ut en veiledning for kommuner og andre, som særlig fokuserer på de juridiske rammene for slike avtaler.

Jeg vil understreke at dette ikke bare er jus og rammer. Utbyggingsavtaler skal ikke være en form for skjult skattelegging.

ByggSøk

Store forventninger til at ByggSøk skal kunne effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen i Norge. Prosjektet har målsetting å tilby kommuner og tiltakshavere et ”døgnåpent” system for heldekkende elektronisk bistand til

• Utforming av søknad og melding
• Innsending av søknad og melding
• Oppfølging av kommunens behandling
• Mottak av tillatelse
• Mottak av brukstillatelse / ferdigattest

Går alt etter planen, skal et slikt tilbud kunne foreligge i løpet av neste år. Bringe videre at prosjektledelsen mener den store utfordringen for å nå prosjektets mål, ikke ligger i å utvikle datasystemer, men å bidra til at kommunene utvikler en organisasjon som fungerer i et samspill med teknologien. Stikkordet her er altså ikke store budsjetter, men å tilrettelegge og utvikle møteplasser for kommune, stat og aktører i BA-bransjen.

De tiltak som alt er i gang og de prosesser som forberedes skal kjennetegnes av at de foregår i nær kontakt med den virkelighet de berører. Vi ønsker gjerne flere innspill.

Takk for meg.