Takk for invitasjonen. Spennende å komme til en organisasjon i vekst, og som har en viktig rolle for å ivareta utmarkskommunenes interesser.

Regjeringen har vurdert oppgavefordelingen mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, og mellom fylkeskommunen og kommunene – med hovedvekt på de planlagte oppgaveendringene innen miljø, landbruk, planlegging og arealforvaltning. Resultatene presenteres i en stortingsmelding som ble lagt frem sist fredag.

Som tittelen sier, vil hovedvekten i dette foredraget ligge på hva regjeringen foreslår å gjøre på miljø- og landbrukssiden når det gjelder desentralisering av oppgaver, men jeg vil også komme inn på andre forhold knyttet til oppgavegjennomgangen som regjeringen har gjort av oppgaver på regionalt nivå, fordi dette har direkte konsekvenser for kommunene.

Bakgrunn

Sem-erklæringen, der det ble lagt vekt på at endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene ikke skulle føre til at fylkeskommunen ble overkommune, og bidra til redusert byråkrati.

I Stortingsmelding 31, som ble lagt frem våren 2001, var følgende sentralt:

landbruks- og miljøoppgavene hos fylkesmannen i hovedsak over til fylkeskommunene, med unntak av klagebehandling og lovlighetskontroll.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av stortingsmeldingen våren 2001 til en kommunesatsing på miljøvern- og landbruksområdet.

Utgangspunkt for gjennomgangen av oppgaver

Ønsker å modernisere, omstille og effektivisere offentlig sektor.

Følgende mål er sentrale i regjeringens moderniseringsarbeid:

Et enklere og ryddigere samfunn

Et tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov

En effektiv offentlig sektor

En produktivitets- og effektivitetsfremmende offentlig sektor

En inkluderende og stimulerende personalpolitikk

Vi mener at avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Ett av hovedprinsippene for regjeringens modernisering av offentlig sektor, er derfor delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. Det betyr at lokal frihet og lokalt ansvar skal stå sentralt i moderniseringsarbeidet. Det lokale selvstyret skal styrkes. For kommunene betyr det at de skal gis større handlefrihet og selvstendighet.

Dette vil bidra til et reelt lokaldemokrati og en effektiv og brukervennlig forvaltning.

Prinsipper

I vurderingen av oppgavene innenfor miljø, landbruk, plan og areal har vi lagt størst vekt på følgende prinsipper:

Oppgaver som krever lokalpolitisk skjønn bør i størst mulig grad legges til lokale folkevalgte organer

Staten bør ha ansvaret for standardiserte og regelorienterte oppgaver og kontrolloppgaver. Staten bør også ha ansvaret for oppgaver som krever et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning.

Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå.

Fylkeskommunen bør ikke utvikles til en overkommune.

Endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert byråkrati.

Resultat av gjennomgangen

Gjennomgangen viser at en overveiende del av de regionale miljø- og landbruksoppgavene som i dag er fylkesmannens og fylkeslandbruksstyrets ansvar, vil være oppgaver som vil få overkommunal karakter dersom de overføres til fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil bli en overkommune ved å føre tilsyn med kommunene innen forurensning, gjennom godkjenning og kontroll av kommunale vedtak innen flere felt innen miljøvern og gjennom godkjenning og kontroll av kommunenes forvaltning av tilskuddsmidler innen miljø og landbruk.

Regjeringen ønsker i stedet å overføre oppgaver som krever lokalt folkevalgt skjønn til kommunene. Regjeringen anser kommunene som lavest mulig effektive nivå for disse oppgavene.

Gjennomgangen av miljøvern- og landbruksoppgavene som i dag ivaretas regionalt har vist at det er ønskelig å desentralisere flere oppgaver til kommunene innenfor disse områdene enn det man tidligere har forutsatt. Særlig i forhold til økonomiske virkemidler, men også i forhold til juridiske, ønsker regjeringen å gå lenger i å overføre ansvar enn det regjeringen Stoltenberg la opp.

En styrket lokal miljø- og landbruksforvaltning kan bidra til bedre måloppnåelse i forhold til nasjonale og internasjonale mål. Kommunene må av den grunn gis flere virkemidler og større handlingsrom til å løse lokale miljø- og landbruksoppgaver.

De resterende miljø- og landbruksoppgavene er av en slik karakter at staten fortsatt bør ha ansvaret for dem. Fylkesmannen skal

fremdeles ha et hovedansvar for gjennomføringen av den nasjonale landbruks-, bygde- og miljøvernpolitikken.

ha ansvar for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger for å sikre at nasjonale hensyn blir tatt i landbruks- og miljøvernpolitikken.

fortsatt være myndighetsutøver på nasjonalt viktige områder, og ha oppgaver hvor rettssikkerhets- og likhetsaspektet står sentralt.

Fylkesmannens oppgaver knyttet til veiledning og oppfølging av kommunene vil bli forsterket. Fylkesmannen må informere om og formidle nasjonal politikk, og ha en kompetansesenterfunksjon generelt og for kommunene spesielt

Nærmere om desentraliseringen på miljø

Det tas sikte på en gradvis overføring av oppgaver og myndighet fra staten til kommunene i perioden 2002-2005.

Regjeringen vil innen miljøvernområdet gi kommunene myndighet i forhold til forurensingsspørsmål av lokal karakter.

Kommunene vil i første omgang gis myndighet etter ny forskrift om lokal luftkvalitet.

Det arbeides med en ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg hvor det vurderes å gi kommunene ytterligere myndighet.

I tillegg vil det bli vurdert hvorvidt kommunenes behandling etter plan- og bygningsloven i enkelte tilfelle skal kunne erstatte behandling etter forurensningsloven. Dette vil særlig være aktuelt i de tilfelle hvor forurensningsproblemene er av helt lokal karakter (for eksempel problemer knyttet til støv, støy eller lukt) og hvor disse kan reduseres gjennom riktig lokalisering.

Kommunene skal være myndighet overfor lokale utfordringer knyttet til

• friluftsliv
• forvaltning av biologisk mangfold
• forvaltning av kulturminner av lokal verdi.

Innenfor friluftsliv slås det i St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv fast at man på dette området har kommet svært langt i retning av en effektiv, demokratisk og god rolle- og oppgavefordeling. Det foreslås å gjøre ytterligere endringer i loven for å styrke det kommunale friluftslivet og forenkle håndhevingen av regelverket. Videre vil man stimulere eksisterende interkommunale friluftsråd og støtte etablering av nye der kommunene ser seg tjent med det.

Innenfor naturforvaltning skal kommunene få økt ansvar innenfor vilt- og fiskeforvaltning som ikke angår truede og sårbare arter. Når det gjelder forvaltning av områder vernet etter naturvernloven, arbeides det med ”avtalebasert” forvaltning av verneområder. Dette vil gi grunnlag for å vurdere hvordan kommunenes rolle i forvaltning av verneområder i fremtiden skal innrettes.

På kulturminnesiden vil myndighet til skjøtsel, vedlikehold og tilrettelegging av kulturminner bli vurdert lagt til kommunen. Miljøverndepartementet vil vurdere om andre oppgaver etter kulturminneloven kan overføres til kommunene. Miljøverndepartementet vil komme tilbake til konkrete tiltak for en økt satsing på kulturminner i kommunesektoren og en styrking av kommunesektorens rolle i kulturminneforvaltningen som en del av oppfølgingen av NOU 2002:1 Fortid former framtid.

Støttefunksjoner og kompetanse: Det vil bli lagt vekt på kunnskaps- og kompetanseoppbygging gjennom opplæring, etterutdanningstiltak og utarbeiding av veiledningsmateriale.

Alle kommuner, sammen eller hver for seg, behøver ikke ha spesialkompetanse på alle enkeltområder. For å bidra til en styrking av det kommunale miljøvernet og til en effektiv forvaltning, må det derfor utvikles støttefunksjoner på regionalt og nasjonalt nivå for å gjøre kommunene i stand til å utføre sine oppgaver på miljøvernområdet. På regionalt nivå må det være et støtteapparat med nødvendig kompetanse som veileder og støtter kommunene gjennom dialog. Utvikling av kompetansenettverk som formidler erfaring mellom kommunene vil bidra til deling av kompetanse.

Nærmere om desentraliseringen på landbruk

Som nevnt en desentralisering av både juridiske og økonomiske virkemidler:

Kommunene vil få økt ansvar for konsesjonssaker og delingssaker. Basert på tall fra perioden 1996-1999 utgjør dette samlet sett om lag 7 000 saker pr. år. Det fremtidige omfanget kan være noe lavere på grunn av hevingen i arealgrensen etter konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2 i 2001

Kommunene vil også få flere nye oppgaver innen skogbruk. Landbruksdepartementet vil blant annet desentralisere alle avgjørelser til kommunene som førsteinstans i saker etter skogbruksloven med unntak av avgjørelsesmyndigheten knyttet til verneskogsgrensene. Dette gjelder vedtaksmyndighet for blant annet følgende oppgaver:

• Føre kontroll med at skogeier overholder foryngelsesplikten i skog, og iverksette foryngelse på skogarealer hvis skogeieren selv ikke følger opp
• Føre kontroll med at skogeier følger opp ungskogpleie i skog
• Avgjøre søknader om bygging av veier til skogbruksformål
• Føre kontroll med skogens sunnhetstilstand
• Alle vedtak knyttet til skogavgiftsordningen

Kommunene vil videre overta ansvaret for

• forvaltningen av de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene,
• miljømidlene under Landbrukets utviklingsfond
• skogmidlene under Landbrukets utviklingsfond og over statsbudsjettet.

Samlet sett utgjør disse midlene i underkant av 775 millioner kroner i 2002

Hoveddelen av disse endringene vil bli gjennomført i 2004.

Fylkeslandbruksstyret videreføres. Fylkeslandbruksstyret er en viktig aktør når det gjelder å se nasjonale mål og regionale politiske prioriteringer i sammenheng. Fylkeslandbruksstyret skal fortsatt ha ansvaret for saker med et sterkt innslag av landbruksfaglig skjønn og for plansaker.

Kort om plan- og arealforvaltningen

Regjeringen vil ikke nå ta stilling til om fylkeskommunens planmyndighet skal styrkes. Regjeringen vil vurdere de planlagte oppgaveendringene nærmere under oppfølgingen av Planlovutvalget. Det tas sikte på at oppfølgingen av Planlovutvalget legges frem for Stortinget våren 2004.

Også her vil prinsippene om å unngå at fylkeskommunen blir en overkommune, og redusert byråkrati ligge til grunn.

Kort om fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Fylkeskommunen skal bli fornyet og styrket i rollen som regional utviklingsaktør. Foreslår derfor å gi fylkeskommunene økt myndighet i forvaltningen av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler.

Ønsker at fylkeskommunens rolle skal utvikles fra myndighetsutøver til en partner i regional utvikling.

Naturlig at fylkeskommunen i arbeidet med det regionale utviklingsprogram tar lederskapet og de nødvendige initiativ for å videreutvikle partnerskapet regionalt. Partnerskapet skal ha reell innflytelse på innretningen av strategiene i det regionale utviklings­programmet – slik skal regional utvikling bli et felles ansvar for aktørene.

Forsøk

Det skal prøves ut forsøk med to alternative modeller:

Organisere fylkesmannen og fylkeskommunen i ett forvaltningsorgan – enhetsfylket,

Kommunal oppgavedifferensiering, som betyr at enkelte kommuner får ansvaret for en eller flere fylkeskommunale eller statlige oppgaver.

Kommuner med ulike forutsetninger spesielt med henhold til størrelse, får ulike oppgaver. Hensikten med forsøkene må være å legge til rette for en oppgaveløsning som innebærer et kvalitativt bedre tjenestetilbud for brukerne.

Oppgavedifferensieringen avgrenses til at et begrenset antall kommuner gis ansvaret for noen få klart definerte fylkeskommunale eller statlige oppgaver.

I forsøk med kommunal oppgavedifferensiering kan det legges opp til at enkelte oppgaver kan desentraliseres til kommuner under forutsetning av at de løses gjennom interkommunalt samarbeid.

Det tas sikte på å igangsette et begrenset antall forsøk senest fra årsskiftet 2003 - 2004.

Oppfølging

I forbindelse med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS legges det opp til en dialog med kommunesektoren angående overføringen av ansvar og myndighet av landbruks- og miljøoppgaver til kommunene.

KRD vil endre kriteriene i inntektssystemet for kommunene slik at det blir god sammenheng mellom tildeling av midler og oppgavemengden i kommunene. Presenteres i kommuneproposisjonen for 2004.

Kompetanseutfordringer:

Kommunene må selv ut fra lokale forhold og behov vurdere hvilke virkemidler de ønsker å ta i bruk for å møte de utfordringene de nå står overfor.

For mange kommuner vil interkommunalt samarbeid kunne være et godt alternativ, for å sikre seg nødvendig faglig kompetanse. KRD vil derfor legge til rette for dette (vil åpne for at et interkommunalt samarbeidsorgan skal kunne få vedtakskompetanse på et område. Det vil kunne gis dispensasjon fra kommuneloven § 27 og den aktuelle særlovgivningen, gjennom bruk av forsøksloven).