Kommunal- og regionalminister Erna Solbergs innlegg
Statens Utdanningskontor sin utdanningskonferanse
Solstrand hotell 24. –25. september 2002

Takk for invitasjonen til utdanningskonferansen her på Solstrand. Det er som alltid trivelig å komme til hjem til Hordaland, og det er ekstra trivelig å bli invitert til å snakke om skolens rolle i et regionalpolitisk perspektiv.

Skolen har en viktig rolle i alle lokalsamfunn og regioner, som arbeidsplass, møtested, kulturinstitusjon og ikke minst som kunnskapsformidler. Skolen skal sikre at elevene får den ballasten de trenger senere i livet. I mitt innlegg vil jeg særlig fokusere på skolens rolle knyttet til behovet for nyskaping i offentlig og privat sektor. Jeg snakker vekselvis om skole, utdanningsinstitusjoner og kunnskapsmiljøer, og skiller ikke alltid like klart mellom de ulike utdanningsnivåene. I innlegget vil det være noe i som er aktuelt for grunnskolen og videregående skole, mens andre momenter vil være mest aktuelt for høyere utdanning og forskning.

Entreprenørskap er høyt prioritert på den politiske dagsorden

I Sem-erklæringen slås det fast at regjeringen vil styrke arbeidet med entreprenørskap i skolen, bla. gjennom en sterkere satsing på elev- eller ungdomsbedrifter. I årlig redegjørelse om distrikts- og regionalpolitikken, som jeg holdt på Stortinget sist vår, er entreprenørskap fremhevet som et viktig politikkområde:”Det er få etableringer i Norge i forhold til mange andre land, og spesielt er det behov for nyskaping i distriktene. Regjeringen arbeider derfor med å utvikle en helhetlig samlet og offensiv innovasjonspolitikk. Utvikling av en god entreprenørskapskultur og entreprenørskap i utdanning er grunnleggende i en slik satsing.

Regjeringen vil
Stimulere til næringsrettet forskning og utvikling
Tilrettelegge for samspill mellom næringsliv, kompetansemiljø og offentlig sektor
Konsentrere virkemiddelapparatet mot nyskaping
Satse på entreprenørskap i utdanningssystemet og
Videreutvikle ressursbaserte næringer”

Det er stor politisk enighet om å satse på entreprenørskap. Det har bl.a. bidratt til å gi foreningen Ungt Entreprenørskap et skikkelig løft. Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget 2, 5 mill. kr. på årets budsjett til ”Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge” med løfte om tilsvarende beløp de neste tre årene. Nærings- og handelsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet har bevilget henholdsvis 2,5 mill. kr og 400 000 kr. på årets budsjett til programmet.

Samfunnet trenger kreative mennesker, skolen har en viktig rolle

Satsingen på entreprenørskap er forankret i de endringene vi ser i samfunnet rundt oss. Vi trenger flere nye bedrifter. Det har blitt sagt at det bør etableres 800 000 nye arbeidsplasser før 2020, og i dagens nyhetsbilde med stadige meldinger om bedrifter som går konkurs og legges ned, blir dette behovet tydelig. Vi lever i et omskiftelig samfunn og det vil kontinuerlig være behov for at folk tar egne initiativ og eget ansvar for å etablere bedrifter. Mange av de arbeidsplassene som nå forsvinner ligger i Distrikts-Norge. Det er en særlig utfordring å etablere nye arbeidsplasser i områder som i utgangspunktet har få bedrifter og et tynt næringsmiljø.

Både næringslivet og offentlig sektor står overfor store utfordringer. Aldri har vi brukt så mye midler på offentlig sektor, likevel ser vi ofte oppslag om offentlige tjenester som ikke tilfredsstiller befolkningens krav og forventninger.

Hvordan kan så satsing på entreprenørskap bidra til å løse noen av de utfordringene vi står overfor? Entreprenørskapspolitikk inkluderer mye, blant annet:

Reduksjon av administrative byrder for den som starter opp egen bedrift, og generelt i samfunnet
Støtte/veiledning/rådgivning til bedriftsetablerere
Tilgang på finansielle virkemidler
Etablere en entreprenørskapskultur – holdningsskapende arbeid både i offentlig og privat sektor
Kunnskap og kompetanse for entreprenørskap gjennom utdanning

Regjeringen vil, i løpet av 2003, utarbeide en helhetlig plan for innovasjon, hvor vi trekker inn alle disse elementene, og hvor vi i større grad enn hittil prøver å se flere politikkområder og virkemidler i sammenheng.

Etter mitt syn har de ulike utdanningsinstitusjonene, fra grunnskole til universitet, en særlig viktig rolle i forhold til det å etablere en entreprenørskapskultur. Utdanningsinstitusjonene har i stor grad utdannet folk til å bli arbeidstakere, og har ikke alltid vært like flinke til å synliggjøre hvilke andre muligheter som finnes.

Skolen er også viktig i arbeidet med å lære barn og unge generelle ferdigheter som kreativitet, fleksibilitet og evne til å ta initiativ. Egenskaper som er nyttige i et samfunn i stadig endring, og slett ikke bare i næringslivet. I tillegg vil skolen også ha en rolle i å tilby ulike typer opplæring i entreprenørskap, eller kunnskap om det å drive egen bedrift.

Selv om skolen har et spesielt ansvar for deler av entreprenørskapspolitikken, er det ikke meningen at skolen eller utdanningsinstitusjonene skal jobbe isolert med dette feltet.

For bedrifter er det gunstig å ha god kontakt med ulike kunnskapsmiljøer, både i forhold til behov for forskning eller kunnskap, forhold til mulighetene for å knytte nettverk mot andre kompetansemiljø i inn- og utland, og i forhold til muligheten for å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er viktig at bedriftene tar kontakt med skolen og presenterer seg for elever og lærere. Mange elever kjenner ikke til hvilke muligheter som finnes for arbeid i sitt lokalsamfunn, og mange vet ikke til hva de ansatte jobber med i de bedriftene de kjenner til. Mange bedrifter opplever at kampen om arbeidskraften er hard, og småbedrifter konkurrere med store konsern for å få tak i kompetenet arbeidskraft. Det er ikke nødvendig med store markedsføringsbudsjett og flotte brosjyrer dersom en klarer å selge bedriften til elever med tilknytning til stedet hvor bedriften er lokalisert.

Alle bedrifter, uansett hvor de er lokalisert, vil i større eller mindre grad måtte forholde seg til økende internasjonal konkurranse. Kravet til omstilling og nyskaping i næringslivet er stort. I moderne innovasjonsteori fokuseres det på at bedriftenes evne til omstilling og nyskaping er avhengig av i hvor stor grad de lærer og utvikler seg enten gjennom kontakt med underleverandører eller kunder, eller i møtet med utdannings- og forskningsmiljøer. Mange, særlig mindre bedrifter, har ingen erfaring med forsknings- eller utdanningsinstitusjoner og barrieren for å ta kontakt med de ulike institusjonene kan virke høy. Akademikeren og bedriftslederen lever tildels i forskjellig verdener og kan ha forskjellig språk og perspektiver.

Kommunal- og regionaldepartementet har i flere år samarbeidet med Norges Forskningsråd for å bygge ned barrierene for kontakt mellom forsknings- og utviklingsmiljøer og små- og mellomstore bedrifter. Gjennom ulike programmer i regi av forskningsrådet, har bedrifter knyttet kontakt mot høgskoler, forskningsinstitutter og universitet. Det er også etablert ulike ordninger som skal bidra til at det skapes flere bedrifter med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøer. I Norge etablerer alt for få langtidsutdannede og forskere sin egen bedrift. Ved at universiteter og forskningsparker legger til rette for rimelige kontorplasser, veiledning og tilgang til risikokapital, vil vi forhåpentligvis få flere, nye og spennende bedrifter i årene som kommer.

Fra 2002 har regjeringen opprettet en skatteordning som gjør det mulig for bedrifter å få skattefradrag for investeringer i forskning og utvikling (SkatteFunn-ordningen). Vi regner med at denne ordningen vil bidra til at flere bedrifter investerer i kunnskap.

Det er ikke bare bedriftene som tjener på økt kontakt mot utdannings- og forskningsmiljøene. Kontakten mot næringslivet vil være positiv for kunnskapsmiljøene. Kontakt kan bidra til at utdanningsinstitusjonene blir mer oppmerksom på hvilke kunnskapsbehov bedriftene har. Det kan bidra til at lærere/forskere får ny kunnskap, slik at undervisningen blir mer oppdatert og virkelighetsnær og kontakten kan gjøre skole- eller studiehverdagen mer spennende for elever og studenter.

Nytt grep i regionalpolitikken - fylkeskommunen får styrket sin rolle som regional utviklingsaktør

Regjeringen ønsker et nytt grep i den regionale utviklingen og det viktigste grepet er å støtte opp om fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsaktører. Når fylkeskommunene nå har blitt frigjort fra forvaltningen av sykehus, vil de i større grad kunne konsentrere seg om utviklingsrollen. Med forankring i fylkesplanen, skal fylkeskommunen, i samråd med andre politiske miljøer og aktører regionalt, ha hovedansvaret for å komme opp med strategier for hvordan den enkelte region skal jobbe for å nå fastsatte mål for regional utvikling. Bakgrunnene for ønsket om å styrke fylkeskommunen, er erkjennelsen av at de som lever i regionene har best kjennskap til utfordringer og muligheter i regionen, og dermed også best grunnlag for å sette inn de rette tiltakene.

Regjeringen er helt klar på at den ikke ønsker fylkeskommunen som en overkommune. Vi ønsker derimot et levende lokaldemokrati, hvor kommunene også kan ha et sideblikk til regional utvikling. For å klare dette må kommunepolitikere og fylkespolitikere gå sammen. Interkommunalt samarbeid, regionråd og etablering av arbeids, bolig-, og service-regioner er stikkord for det som bør stå på dagsorden. Her bør også skoleledere og andre skoleengasjerte personer kjenne sin besøkelsestid. Jeg tror det er viktig å få til et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og primærkommunene på skolesiden, særlig når det gjelder entreprenørskapsarbeid. Elevene må oppleve at det er samsvar mellom det de har jobbet med i grunnskolen og det de skal jobbe med på videregående skole. Fra prosjektet ”Entreprenørskap i opplæring og utdanning” som dere har her i Hordaland, ser jeg at dere har vært bevisst på denne utfordringen.

I arbeidet med å forme mål og strategier i fylkene, er det viktig at alle interesser er representert. Ikke alle skoler har vært like fokusert på hvilke muligheter som finnes, og har derfor heller ikke sett at de har noe å komme med i denne typen strategiske prosesser. Generelt har nok skolene i Distrikts-Norge vært flinkere enn byskolene på å se sin rolle i forhold til lokal og regional utvikling. Jeg håper at alle skoler blir mer bevisst på denne rollen etter hvert.

Vi ser for oss at det regionale nivået skal ha hovedansvaret for å finne samarbeidsmønstrene, utprøve løsninger og oppsummere. Det er viktig at disse erfaringene blir formidlet til det nasjonale nivået. Dialogen mellom det nasjonale og regionale nivået må utvikles slik at den blir mer meningsfull for begge parter. Tilbakemelding til departementene kan også få form av å være krav om endring av rammebetingelser, endring av lover og regler eller krav om økt regional handlekraft.

Jeg vet at Hordaland har vært et foregangsfylke når det gjelder å satse på entreprenørskap i utdanning og opplæring, og at dere har opparbeidet dere mye kunnskap om hvordan det er å jobbe med denne typen problemstillinger. Hordaland er trolig det fylket i landet med størst aktivitet innenfor denne typen satsing. Jeg har forstått det slik at Hordaland fylkeskommune har et mål om at halvparten av elevene i ungdomsskolene og 35% av elevene i videregående skole aktivt skal ha brukt entreprenørskap som metodikk. Den ambisiøse målsetningen vitner om en imponerende aktivitet på entreprenørskapsfeltet!

Jeg vet også at samarbeidet mellom fylkeskommunen og andre aktører innenfor skole, utdannings- og forskningssektoren er bedre i Hordaland enn mange andre steder. Etter det jeg har forstått finnes det et eget samarbeidsforum mellom folk fra forsknings-, og høgskolesiden, fylkeskommunen og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Dette er en type samarbeid som er svært positivt, og som tyder på at Hordaland fylkeskommune har tatt sin rolle som regional utviklingsaktør på alvor.

Sett på bakgrunn av det jeg har sagt om fylkeskommunens og det regionale partnerskapets ansvar, ville det vært spennende å få tilbakemeldinger til nasjonalt nivå på hva dere har opplevd som de største mulighetene og barrierene i forhold til entreprenørskap og innovasjon her i fylket. I forbindelse med arbeidet med en handlingsplan for helhetlig innovasjon er det nasjonale rammebetingelser for entreprenørskap og innovasjon som vil ha fokus.

Et viktig verktøy for å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør vil bli å gi færre føringer knyttet til de midlene som overføres til fylket fra staten. Dette er en utvikling i tråd med regjeringens prinsipper for modernisering av offentlig sektor: Lokal frihet og lokalt ansvar. Fra 2003 vil det være to budsjettkapitler for regional utvikling. Hoveddelen av midlene vil bli kanalisert til fylkeskommunen, resten forvaltes av KRD. Midlene skal brukes i tråd med mål i fylkesplanen, og det blir fylkespolitikernes ansvar å prioritere mellom ulike formål. Her er det viktig at opplærings-, utdannings-, og forskningsinstitusjonene kjenner sin besøkelsestid.

Oppsummert vil de nye endringene innenfor distrikts- og regionalpolitikken bidra til at fylkeskommunen utvikler seg fra å iverksette statlig politikk til å iverksette fylkeskommunens politikk i samarbeid med det regionale partnerskapet og basert på regionale utfordringer og behov.

Utfordringen fremover – utdanningsmiljøene må være aktive deltakere i det regionale utviklingsarbeidet

Jeg vil til slutt oppsummere noen momenter fra innlegget.

Entreprenørskap er et satsingsområde for regjeringen. Entreprenørskap er ikke en sak for enkelte ildsjeler på en skole eller på et kontor. Entreprenørskap bør være en strategi for hele skolens arbeid, for grunnskolen, videregående skole, høgskoler og universitet. Entreprenørskap bør ikke nedprioriteres til å bli valgfag eller spesialtilbud for skoletrøtte elever. Entreprenørskapstankegangen bør gjenspeiles i alle fag og aktiviteter og på alle nivå. I Kommunal- og regionaldepartementet er vi kjent med at dere jobber bra med entreprenørskap i Hordaland.

Mange opplever nok at vi lever i en tid hvor vi hele tiden må forholde oss til endringer, på arbeidsplassen og i samfunnet. Min oppfordring er: se mulighetene. Vi kan klare å skape mange flere arbeidsplasser her i landet enn vi hittil har gjort. Vi er i verdenstoppen når det gjelder utdanningsnivå hos befolkningen. Det burde være et godt utgangspunkt. Vi trenger flere kreative og initiativrike mennesker både i offentlig og privat sektor i årene som kommer. Skolen må bidra til å underbygge barns naturlige nysgjerrighet, ikke til å kvele den.

Skolen må i større grad enn hittil bli en integrert del av samfunnet. Kontakten mellom skolen og samfunnet rundt må bli bedre, skolen må selv ta initiativet overfor næringsliv og ulike offentlige aktører. Det regionale handlingsrommet blir større, det gir også muligheter for utvikling av skolen.

Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske dere lykke til med det videre arbeidet og med utdanningskonferansen 2003.