Kjære vertskap og venner av god byggeskikk

Jeg vil starte med å gratulere Bergen kommune med en velfortjent byggeskikkpris. Og så vil jeg understreke at ingen bergenser i politisk ledelse i Kommunaldepartementet på noen måte har forsøkt å påvirke juryen i ”riktig” retning!

Særlig gjevt er det å motta prisen i et jubileumsår. Og nettopp i et slikt år er det naturlig å skue litt tilbake for å se både prisen og det generelle byggeskikkarbeidet i perspektiv. Hvilke forventninger hadde man og hva har man oppnådd med det statlige byggeskikkarbeidet. Har man klart å skape de gode forbilder?

Hvis vi spurte et stort og tilfeldig utvalg av mennesker i Norge om de kjenner til Statens byggeskikkpris, ville svarene kanskje ikke være umiddelbart oppløftende for de av oss som er engasjert i byggeskikkarbeidet. Hvis vi derimot spør det samme utvalget om de mener at den estetiske utformingen av våre fysiske omgivelser er viktig for oss , ville et unisont kor av stemmer antakelig svare bekreftende: Ja, dette har stor betydning – og særlig her i Bergen. Vakre, gamle bygg og plasser, spennende og fint formede nybygg, gode byrom - alt er vesentlig for at vi som enkeltpersoner skal føle trivsel, oppleve tilhørighet og bli inspirert i det daglige. – Det er få ting som engasjerer bergensere mer enn utformingen av våre felles møteplasser.

Da Kommunaldepartementet i 1982 tok initiativet til å etablere Statens byggeskikkutvalg var den politiske oppmerksomheten særlig konsentrert om boligbyggingen. Bakgrunnen var en massiv kritikk i massemedia av at boligpolitikken i etterkrigsårene ensidig hadde vært fokusert på kvantitet og teknisk kvalitet. Liten vekt var lagt på hensyn til trivsel, miljøkvaliteter og estetiske verdier.

Jeg tror mange vil være enige med meg i at mye positivt har skjedd på disse tyve årene. Selv om det kan være delte meninger om arkitektur og byggeskikk, opplever de fleste at det legges større vekt på god kvalitet, trivsel og miljø i nye boliger og boligområder enn det ble gjort på 1970-tallet. Samtidig har byggeskikkarbeidet over tid fått et bredere fokus enn det opprinnelige. Dette illustreres ved at byggeskikkprisen de siste årene har vært delt ut til så varierte formål som næringsbygg, kontorbygg, rasteplasser på høyfjellet, museum og sist, men ikke minst, byrom i Bergen.

Politisk satsing på god estetisk utforming av de bygde omgivelsene startet med fokus på boligsektoren, men har siden spredd seg og skapt forbilder for andre samfunnssektorer. Arkitektur og byggeskikk står i dag på timeplanen i skoleverket. Både Statsbygg og Forsvarsbygg legger stor vekt på estetikk og kvalitet i sin byggevirksomhet. Vakre vegers pris deles ut, og vegkontorenes positive innsats på dette feltet kan vi alle glede oss over når vi reiser rundt i landet vårt.

For prisvinnerne er en byggeskikkpris en spore til ytterligere innsats. Arkitektene får sine prosjekter presentert i arkitekturtidsskrifter og formidler på den måten sine visjoner til nye grupper innen fagmiljøet. Jeg tror likevel det er viktig å være bevisst på at byggeskikkprisen som sådan har begrensede muligheter for å skape forbilder. Én svale gjør ingen sommer, og én pris skaper ikke isolert de store endringene i byggeskikken. Men, utdelingen av en byggeskikkpris gir oss anledning til å stoppe opp, reflektere og sette et tema som angår oss alle på dagsorden. Dette er det behov for.

Arbeidet med god byggeskikk krever løpende innsats på mange hold. Vi blir aldri utlært, for dette handler om kunnskapsoppbygging og bevisstgjøring hos stadig nye generasjoner. Derfor er kanskje prosessen som ligger bak de gode prosjekter vel så viktig som selve prisen når det gjelder å skape forbilder. Det gode resultat er nemlig avhengig av gode fagkunnskaper hos alle involverte, en god planleggingsprosess, tett og godt samarbeid mellom offentlige og private aktører, forståelse og samspill mellom arkitekt og håndverker. De mange som deltar i denne prosessen bringer erfaringene med seg over i neste oppgave og bidrar dermed til at flere får ta del i dem.

De som er med på å bestemme hvordan våre fysiske omgivelser blir utformet, enten gjennom visjoner og vedtak, penn og pc eller sag og skrujern sitter med et stort ansvar. Bergen kommune har tatt dette ansvaret på alvor og satset tungt og gjennom flere år på å løfte kvaliteten på de felles rommene i byen. Fint er det blitt – og finere skal det bli – etter hvert som nye prosjekter skrider frem! Dette nyter alle som bor i Bergen og alle som besøker byen godt av. Fellesrommene spiller en særlig viktig rolle som rekreasjonsareal og møtested i sentrum av våre større byer. Jeg vil nok en gang gratulere og takke Bergen kommune og de øvrige prisvinnerne med prisen og de gode resultatene.