Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Utlendingsdirektoratet har lenge fått kritikk for lange saksbehandlingstider. Kritikken kommer også til uttrykk i en fersk rapport fra Riksrevisjonen. Tiltak som er satt i verk siden i fjor høst har imidlertid bidratt til raskere saksbehandling og mer effektiv retur av personer som ikke er innvilget opphold i Norge.

28. juni 2002 overleverte Riksrevisjonen Stortinget en rapport om Utlendingsdirektoratets (UDIs) saksbehandling i asylsaker, om statlige asylmottak og om måloppnåelsen for integreringstilskuddet. Riksrevisjonens analyse omhandler tiden før andre halvår 2001, og viser blant annet at saksbehandlingstidene i UDI var uakseptabelt lange.

Jeg er ikke overrasket over Riksrevisjonens funn. UDI var, på det tidspunktet da Riksrevisjonen startet sin gjennomgang, i en vanskelig situasjon. UDI og Kommunal- og regionaldepartementet har vært klar over de problemene Riksrevisjonen peker på, og vi jobber nå for å rette opp disse forholdene. Jeg ser likevel alvorlig på Riksrevisjonens merknader. Vurderingene i Riksrevisjonens rapport blir derfor ansett som et viktig bidrag i det kontinuerlige effektiviseringsarbeidet.

UDI i omstilling
UDI er nå inne i en omfattende omstillingsprosess der målet er å utvikle en mer fleksibel og effektiv organisasjon som blant annet møter publikums krav til service. Det arbeides også med forenklinger i regelverket. Saksbehandlingsrutinene er forenklet. For eksempel foretar UDI intervju av asylsøkere, selv om politiet ikke er ferdig med å registrere vedkommende. UDI er i ferd med å innfri tidsmålene i forhold til ubehandlede saker. I tillegg er det gjort store endringer med en differensiering av mottakssystemet som gir en mer effektiv saksbehandling.

Både tiltakene og økte ressurser til UDI har bidratt til en klar nedgang i antallet ubehandlede saker. Saksbehandlingstiden er redusert. Det kan nevnes at saksbehandlingstiden for familiegjenforeningssaker er redusert fra over 15 måneder til under 6 måneder i de fleste saker, og at alle antatt grunnløse asylsøknader behandles på om lag 5 uker.

Videre utfordringer
UDI vil i tiden fremover fortsatt stå overfor store utfordringer. En saksmengde som varierer mye, stiller krav til organisasjonen når det gjelder fleksibilitet og tilpasningsdyktighet. UDI må derfor være i stand til på kort tid å bygge organisasjonen opp eller ned i forhold til hvor mange asylsøkere som kommer. Tilstrømningen av asylsøkere til Norge økte betydelig i perioden 1998–2001, der 2001 var et rekordår med i underkant av 15 000 ankomster spredt på et stort antall nasjonaliteter. Prognosen for 2002 tilsier at flere asylsøkere vil komme til Norge i år. I de siste månedene har vi likevel hatt en nedgang i ankomstene.

Situasjonen i Norge med et økende antall asylsøkere er ikke unik i skandinavisk sammenheng. Til Danmark kom det 12 500 asylsøkere i 2001, mens 23 500 personer søkte asyl i Sverige i fjor. Dette er en økning på henholdsvis 17 prosent og 30 prosent fra året før. Antallet asylsøkere til Norge økte med 26 prosent i det samme tidsrommet.

Færre grunnløse asylsøknader
Mange av asylsøkerne som kommer til Norge er fra land hvor det er liten grunn til å frykte forfølgelse. Det er igangsatt flere forebyggende tiltak for å begrense antallet asylsøkere med antatt grunnløse søknader. Saker hvor det i utgangspunktet åpenbart ikke foreligger behov for beskyttelse, skal behandles umiddelbart.

Vi har fått en klarere differensiering av mottakssystemet. Det gir en mer effektiv saksbehandling og rask retur for dem som får avslag på asylsøknaden. Asylsøkere med antatte grunnløse søknader håndteres i et eget løp, og skilles fysisk fra andre asylsøkere. I påvente av mer permanente steder for asylsentra og ventetransitt, har UDI allerede innført dette systemet for enkelte nasjonaliteter gjennom bruk av midlertidige løsninger.

Mange av dem som er i de statlige asylmottakene har fått endelig avslag på asylsøknaden. For å få flere til å reise hjem frivillig, har regjeringen derfor besluttet at personer i mottak som har fått endelig avslag på asylsøknaden, eller som etter klage på UDIs vedtak ikke har fått tillatelse til å bli i Norge mens klagen behandles, får redusert økonomisk støtte. Asylsøkere som bor i mottak med kantinedrift, mister all pengestøtte. Asylsøkere som bor i mottak der de lager maten selv, får redusert økonomisk støtte. Men nødvendig helsetjeneste og tilbudet til barn vil det likevel bli tatt hensyn til. Det er startet opp et returprogram i regi av International Organisation for Migration (IOM). Dette er et tilbud til alle som får avslag på asylsøknaden.

Regjeringen legger med andre ord opp til en større differensiering i behandlingen av asylsøkere. Vi vil sende et signal ut i verden om at gevinsten ved å søke asyl i Norge uten å ha behov for beskyttelse, er liten. Samtidig vil en reduksjon i antallet søknader føre til en raskere behandling for dem som virkelig trenger beskyttelse. Som Riksrevisjonen påpeker, innebærer lange ventetider store menneskelige påkjenninger for dem det gjelder. Jeg mener at UDI er på rett vei i sitt arbeid, men det kontinuerlige effektiviseringsarbeidet må fortsette. Ikke minst av hensyn til flyktningene, er det viktig at måloppnåelsen på utlendingsfeltet bedres.