Av statssekretær Kristin Ørmen Johnsen (H), kommunal- og regionaldepartementet

Arbeidsinnvandrere gjør allerede en viktig jobb på flere områder, for eksempel som helsepersonell, som bygningsarbeidere eller som sesongarbeidere i landbruket. Samarbeidsregjeringen har som ett av sine mål å gjøre det enklere for personer fra land utenfor EØS å få arbeidstillatelse. Rekruttering fra utlandet vil være et av flere virkemidler for å dekke behovet for arbeidskraft i tiårene fremover, når befolkningen får en større andel eldre. På enkelte områder har vi også udekkede behov på kort sikt, selv i en situasjon med en økende ledighet. All erfaring tilser at vi ikke får ledige til å ta hvilket som helst arbeid, hvor som helst i landet.

Erkjennelsen av at vi har behov for arbeidsinnvandring deler vi med de aller fleste europeiske land, også land i Øst- og Sentral-Europa som er på vei inn i EU. I en rekke internasjonale fora diskuterer man hvordan innvandringspolitikken kan utformes slik at det legges til rette for arbeidsinnvandring i ordnede former. Det kan ha mange positive effekter, både for avsender- og mottakerland og for den enkelte arbeidstaker. Dessuten kan større mulighet for arbeidsinnvandring, også for ufaglærte, bidra til at færre kommer hit som asylsøkere uten behov for beskyttelse. Hovedmotivasjonen for mange er ønsket om jobb og en bedre fremtid.

Etter en LO-konferanse om arbeidsinnvandring nylig kunne man lett sitte igjen med inntrykk av at de fleste arbeidsgivere som bruker utenlandsk arbeidskraft, er useriøse kjeltringer. De bryter de fleste lover og regler, utnytter utlendingene og ønsker å svekke lønns- og arbeidsforhold for arbeidstakere i Norge. Man fikk nesten inntrykk av at LO prinsipielt er mot all arbeidsinnvandring og bruk av utenlandsk arbeidskraft. Jeg tror ikke det er tilfellet. Det ble imidlertid presentert en rekke eksempler som tyder på uønskede tilstander, som vi må gjøre noe med.

Løsningen er ikke å stoppe all arbeidsinnvandring eller midlertidig bruk av utenlandsk arbeidskraft, for eksempel sesongarbeid. Vi har lovgivning på flere områder – som gjelder utlendinger, arbeidsmiljø, allmenngjøring av tariffavtaler, skatt mv. Denne må brukes aktivt. Vi har også en rekke kontrollinstanser – politiet, Utlendingsdirektoratet, Arbeidstilsynet, ligningsmyndigheter, Aetat – som har ansvar for å håndheve regelverket. På dette som på andre samfunnsområder er det mye å hente gjennom bedre samordning mellom instansene.

Dessuten er det viktig at lovbrudd blir anmeldt og fulgt opp gjennom påtale og straff, der det er mulig. Jeg har merket meg at Arbeidstilsynet nettopp har reagert i en sak som gjelder arbeidstid. Felles aksjoner som ulike myndigheter har hatt i forhold til for eksempel restaurantbransjen i Oslo, er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. Denne typen innsats overfor utsatte deler av arbeidslivet vil fortsette. Vi er helt avhengige av samarbeid mellom offentlige myndigheter, bransjeorganisasjoner og partene i arbeidslivet.

Det er i alles interesse – både seriøse arbeidsgivere, norske og utenlandske arbeidstakere og myndigheter – at forholdene i arbeidslivet er ryddige. Vi ser derfor frem til fortsatt dialog og konstruktive forslag fra LO og andre berørte organisasjoner. Denne dialogen blir ikke mindre viktig når EU utvides og arbeidstakere fra de nye medlemslandene får tilnærmet fri tilgang til arbeidsmarkedet i Norge.