Av statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet Anders J. H. Eira

Det er naturlig at det er stor oppmerksomhet i Nord-Troms og Finnmark om hva som skjer med tiltaksonen framover. Jeg vil derfor orientere om den gjennomgang av tiltakssonen som regjeringen nå er i gang med, og som skal presenteres i en egen stortingsmelding våren 2003.

I Sem-erklæringen ble tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark omtalt spesielt. Der fremgår det at Regjeringen vil videreføre og evaluere tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, og styrke særlig de personrettede virkemidlene. Dette ble også tatt opp i kommunalministerens redegjørelse for Stortinget våren 2002. Der står det at regjeringen vil vurdere en styrking av tiltakssonen, på grunnlag av en strategiske analyse av virkemidlene i sonen.

Nord-Troms og Finnmark ble etablert som en egen tiltakssone i 1990. Det hadde vært sterk nedgang i folketallet gjennom hele 1980-tallet. Det skyldtes blant annet ressurskrisen i fiskerinæringen og stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Norge. Det ble satt inn ekstraordinære virkemidler i form av reduserte skatter og avgifter, nedskriving av studielån og økt barnetrygd. Hovedmålet med innsatsen var å redusere fraflyttingen.

Møreforsking ferdigstilte i august 2002 en strategisk analyse av virkemidlene i tiltakssonen. Forskerne konkluderte med at innsatsen har fungert i forhold til målet. De foreslo å styrke tiltakssonen pga. økt nedgang i folketall som følge av den demografiske utviklingen og økende omstillingspress i norsk økonomi. Forslagene går blant annet på økt innsats for nyskaping, økte fradrag for studielån og økt barnetrygd. Møreforsking mener fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft har mindre treffsikkerhet og kan fjernes. De foreslår at 0-satsen på arbeidsgiveravgift og redusert personskatt blir videreført uendret.

Rapporten fra Møreforsking var på høring høsten 2002 i Finnmark og Troms fylkeskommuner, Regionrådet i Nord-Troms, Sametinget og kommuner og næringsliv i tiltakssonen. Rapporten og høringsuttalelsene vil danne et viktig grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen.

Som nevnt innledningsvis vil Stortingsmeldingen om tiltakssonen bli lagt fram våren 2003. Da vil også forhåpentligvis fremtiden for ordningen med redusert arbeidsgiveravgift være nærmere avklart. Regjeringen ønsker å opprettholde denne ordningen, men dersom det blir aktuelt å gjøre endringer i ordningen vil eventuelle alternativer bli vurdert.

Jeg vil til slutt understreke betydningen av at de spesielle tiltakene i Nord-Troms og Finnmark blir markedsført av lokale krefter utenfor sonen. Virkemidlene i tiltakssonen i dag utgjør over 2 milliarder kroner hvert år. Spørsmålet er imidlertid om fylker, kommuner og næringsliv utnytter virkemiddelpakken godt nok. Staten har gått langt i å lage gode rammebetingelser for næringslivet i tiltakssonen. En aktiv markedsføring av virkemidlene i sonen og alt Finnmark og Nord-Troms har å by på at kultur, natur og tjenestetilbud er avgjørende for å få nyetableringer utenfra. Vi har sett gode eksempler fra Porsanger og Karasjok på at en aktiv markedsføring av virkemidlene overfor bedrifter utenfor sonen har bidratt til nye etableringer i kommunene. Flere bør følge disse eksemplene.

Kart som viser de kommunene som er berørt av ordningen (PDF-format).