En milepæl i integreringspolitikken for innvandrere i Norge

Introduksjonsloven trådte i kraft 1. september. Loven innebærer en omfattende og viktig reform som vil bidra til en bedre integrering av nyankomne innvandrere i Norge. Introduksjonsloven er den første lov i norsk historie på dette området. Den er et viktig og nødvendig redskap for kommunene til å gi nyankomne innvandrere et bedre grunnlag for en raskere overgang til yrkeslivet eller ordinær utdanning.

Det som har kjennetegnet nyankomnes situasjon, er den relativ lange tiden etter bosettingen i kommunen. Få har kommet raskt i arbeid, og ofte mangler det en kontinuerlig, planmessig, målrettet og samordnet innsats med henblikk på å gi nyankomne innvandrere en grunnleggende innføring i norsk språk og samfunnsliv. At sosialhjelp i praksis har vært den eneste hovedinntektskilde fører til et uønsket løp for mange nyankomne innvandrere, slik at deres sosialisering konsentrerer seg i for stor grad om å argumenter ut fra behov i forhold til sosialhjelpen. Over lang tid kan dette resultere i vedvarende avhengighet av det offentlige hjelpeapparat og følgelig en passiv tilværelse for den enkelte. Dette virker i sin tur stigmatiserende for gruppen i samfunnet.

Jeg mener at det naturlige utgangspunkt er at det først og fremst er de nyankomne innvandrerne selv som har ansvaret for å delta aktivt i samfunnet. Samfunnet må på sin side legge forholdene til rette på en måte for at dette faktisk blir mulig. Introduksjonsordningen skal intensiverer og effektivisere kvalifiseringen og således være et kortvarig prosjekt som gir nyankomne innvandrere en starthjelp for videre yrkes- og samfunnsdeltakelse.

Introduksjonsloven regulerer en ordning som kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad og tar sikte på å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Loven legger således opp til et system som vrir inntektssikringen fra passiv sosialstøtte til aktive kvalifiseringstiltak.

Lovens hovedmålgruppe er nyankomne flyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og deres familiemedlemmer.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, skal utgjøre hovedelementene i programmet. Programmet skal utformes individuelt, men effektivt og målrettet med god koordinering av tiltakene. Programmet skal derfor være heldags og helårlig og kan som hovedregel vare inntil to år.

Aktiv deltakelse i et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram gir rett til motsvarende utbetaling av en ytelse (introduksjonsstønaden) i form av vederlag for deltakelsen. Introduksjonsstønaden er således ikke behovsprøvd og det skal betales skatt av den. Ordningen appellerer til innvandrernes ressurser og gir samtidig den nødvendige signaleffekten fra samfunnet. Personer som ikke møter opp uten gyldig fravær skal trekkes i støtte.

Et av de viktigste utfordringene framover er å sikre et godt innhold for den enkeltes introduksjonsprogram. Utforming av den individuelle plan vil få avgjørende betydning for å øke motivasjonen hos den enkelte og dermed sikre en effektiv framdrift for programmet.

I ett år fra lovens ikrafttredelse er det valgfritt for den enkelte kommune om den vil ta i bruk loven. Fra 1. september 2004 gjelder loven for samtlige kommuner. I løpet av det første året er det således overlatt til den enkelte kommune selv å bestemme hvor mange fra lovens målgruppe den vil tilby deltakelse i ordningen. Lovens ikrafttredelsesordning gir en god anledning for kommunene til å forberede seg på introduksjonsordningen i en startfase. Etter 1. september 2004 vil alle som deltar på introduksjonsprogrammet kunne søke om bostøtte og få tildelt dette etter regelverket i ordningen.

Jeg ønsker alle kommuner lykke til med den nye reformen!


Erna Solberg