Av Roger Iversen (H), politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet

I et innlegg i Dagbladet nylig kritiserer Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl fra Norsk Form regjeringen for dens politikk angående Husbanken og byenes utfordringer. Jeg tror denne kritikken bygger på en misforståelse. For det første har ikke regjeringen lagt frem sitt forslag til eventuelle endringer i Husbanken. Det skal vi gjøre i den varslede boligmeldingen til høsten. For det andre så har vi tenkt å styrke Husbanken som kompetanseinstitusjon, ikke svekke den slik skribentene fremstiller det som. For det tredje, så bør vi se på hva som faktisk er realitetene i boligmarkedet.

En undersøkelse fra ECON som er gjort i forbindelse med arbeidet med boligmeldingen viser at Husbankens oppføringslån kun har bidradd til å øke boligbyggingen med 5-11 prosent. Kommunalminister Erna Solberg oppfordret derfor til en åpen debatt uten å gå ned i skyttergravene om hvordan Husbankens låneordninger faktisk fungerer i dagens samfunn, med helt andre utfordringer enn på 60- og 70- tallet. Kan vi oppnå de boligpolitiske målene og løse utfordringene på en bedre måte?

Hovedutfordringene i dagens boligmarked er knyttet til førstegangsetablering samt ulike grupper av vanskeligstilte. Derfor har regjeringen rettet hovedfokuset mot disse gruppene. Vi har blant annet gjennomført den kraftigste økningen i bostøtten noen sinne og vi har innført det nye Startlånet, som skal være en fleksibel låneordning for unge i etableringsfasen og vanskeligstilte på boligmarkedet, gjerne i kombinasjon med andre boligpolitiske virkemidler. Styrken til Startlånet er nettopp knyttet til fleksibiliteten og muligheten til å tilpasse det til de lokale forhold. For utfordringene er annerledes i de store byene – og særlig i Oslo – enn i små distriktskommuner. Men da er det opp til kommunene å bruke lånet aktivt og gjerne i samarbeid med det lokale bankvesen. På den måten når vi de viktigste målgruppene.

Men de viktigste faktorene som påvirker boligbyggingen er faktisk rentenivået og utviklingen i verdensøkonomien. Derfor er det svært viktig at regjeringen lykkes i sin politikk for å få ned rentenivået – og etter statsbudsjettet har vi fått til en rentenedgang på 1,5 prosent.

Samtidig må vi sette økt fokus på byggekostnadene. Et av våre viktigste bidrag her er de forenklinger i plan og bygningsloven som vi nå har fått vedtatt. Men det er også viktig at bransjen – i samarbeid med myndighetene – også fokuserer på hvordan vi på andre måter kan få ned kostnadene ved boligbygging. For en av hovedutfordringene er at produktivitetsutviklingen har vært svært dårlig de siste årene, noe byggebransjen selv er svært bevisst på. Skal vi få redusert kostnadene for boligkjøperne må arbeidet med å redusere byggekostnadene prioriteres høyere.

Som representantene for Norsk Form hevder er Husbanken svært viktig som kompetanseinstitusjon. Det er vi alle enige om. Regjeringen ønsker å styrke denne rollen, og vi tar gjerne i mot innspill til hvordan dette kan gjøres. Vi ønsker å styrke Husbankens rolle overfor kommunene, gjennom kompetanse og informasjon, men også overfor utbyggere, enten man har Husbankfinansiering eller ikke. På den måten bidrar vi til å nå viktige mål i norsk boligpolitikk – både for by og land.