Av Roger Iversen, politisk rådgiver

Det har i flere medier versert rykter om at regjeringen har tenkt å vingeklippe Husbankens kompetanse og muligheter til å påvirke boligbyggingene i storbyene. Dette er ikke riktig - snarere tvert i mot. Dette er et av innsatsområdene både i storbymeldingen som skal legges fram til våren, og i boligmeldingen som skal legges fram til høsten. Vi ønsker selvfølgelig å utnytte den kunnskap og kompetanse som er bygd opp med hensyn til de særlige utfordringene i storbyene. Vi vil likevel være åpne for nye måter å jobbe på og innretning av virkemidlene for å få enda bedre resultater.

Jeg ønsker derfor en debatt om hvordan husbanklånene skal kunne bidra til å få boligmarkedene til å fungere best mulig og spesielt å ivareta dem som av forskjellige grunner faller utenfor. Jeg har heller ikke utelukket å bruke lånene til å stimulere til visse kvaliteter

Bakgrunnen for disse innleggene er trolig en rapport fra ECON. Rapporten viser at husbanklånene bare bidrar til at det bygges marginalt flere boliger. Bare 5-11 prosent av boligene som inngår i evalueringen ville ikke bli oppført uten husbanklån. Dette forteller meg at boligbygging og byutvikling handler om mye mer enn bare husbanklån. Jeg har dermed ikke trukket den konklusjon at Husbanken og den kompetanse den besitter ikke er viktig når det gjelder å påvirke boligbyggingen i storbyene framover. Jeg vil heller si at vi trenger å ruste opp og målrette denne kompetansen ytterligere.

Men debatten rundt Husbanken rolle fremmer likevel to interessante spørsmål som jeg skal svare på.

Hvilke problemer står byene overfor?

En av de største utfordringene storbyene står overfor er å bidra til at byveksten blir mest mulig konsentrert og støtter opp under det eksisterende transportsystemet. Befolkningsvekst og lav boligbygging bidrar til økt press på boligmarkedet og dermed til vanskeligheter for mange til å komme seg inn på boligmarkedet. Jeg mener det er viktig å øke boligbyggingen i pressområdene og at boligbyggingen bidrar til variert boligsammensetning. Større og mindre byutviklingsprosjekter i sentrale byområder stiller store krav til kommunens planarbeid og nye samarbeidsformer mellom stat, kommune og private aktører for å sikre god kvalitet. Det er helt avgjørende at samspillet mellom offentlige aktører og private aktører fungerer godt for å bidra til å nå målet om en variert og god byutvikling og et tilstrekkelig nivå på boligbyggingen. Her er den kompetansen både Husbanken og Norsk Form besitter viktig å få utnyttet. Jeg har merket meg det gode arbeidet som Norsk Form og Husbanken sammen med Oslo kommune gjør for å bidra til flere fleksible boliger.

Skal det søkes å påvirke til kvalitet i boligutviklingen må vi søke å komme tidlig inn i prosesser rundt planleggingen. Modernisering av det offentliges arbeid knyttet til disse spørsmålene og modernisering av plan – og bygningslov er sentrale. Dersom planene er gode og følges opp vil de bidra til forutsigbare og stabile rammer og dermed til redusert risiko for de private aktørene. Disse planene er også avgjørende for tilgangen på byggeklare tomter, som er en annen viktig forutsetning for et godt fungerende boligmarked. God tilgang på tomter sikrer foruten økt bygging av nye boliger også lavere tomtepriser og dermed også lavere priser på boliger. Regjeringen vil derfor følge planlovutvalgets innstilling tett opp. Denne skal legges frem på forsommeren.

Hvem kan bistå i løse problemene?

Å få boligmarkedet til å fungere best mulig er et av mine hovedmål for boligpolitikken. Dette gjelder i særlig grad boligmarkedet i storbyene. Et slikt marked vil ideelt sett sørge for at det tilbys nok boliger til å dekke alles boligbehov til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Men så enkelt er det ikke. For meg er det derfor viktig å påse at også førstegangetablerende og vanskeligstilte får seg en bolig.

Det er mange faktorer som bestemmer nivået på den allmenne boligbyggingen - som blant annet konjunktursvigninger, rentenivå, arbeidsledighet, folks fremtidsutsikter og folks prioritering av bolig opp mot annen anvendelse sin inntekt og formue. Dette er forhold som jeg ikke umiddelbart kan gjøre noe med. Men det viktigste her er føre en offentlig politikk som bidrar til stabile renter og sysselsetting.

Det jeg kan påvirke er prisen på hva det koster å bygge en bolig. Byggekostnadene er avgjørende for prisen på nye og brukte boliger, og dermed hvor mye det koster å bo. Prisen på boliger påvirker også hvor mange boliger som bygges. Derfor er det viktig for meg å bidra til å dempe kostnadsutviklingen innen byggesektoren. Å redusere tiden det tar fra en bolig planlegges til den er ferdig for salg bidrar til å redusere byggekostnadene, blant annet ved å dempe kapitalkostnadene og risikoen. Jeg har derfor fått iverksatt en rekke tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for byggesøknader. Dette arbeidet følges videre opp i et eget byggelovutvalg som nå er i arbeid. Stabile offentlige rammebetingelser reduserer entreprenørenes risiko. Selv er jeg engasjert i å skape klarere og mer forutsigbare betingelser for bruk av utbyggingsavtaler og avgifter.

Det er også viktig at kommunene har incitamenter for å vokse og til å legge til rette for bygging av boliger. Vi skal derfor igangsette et arbeid med å vurdere det kommunale inntektssystemet der det blant annet skal vurderes om vekstkommunene tilgodesees i tilstrekkelig grad.

Tilfredstillende konkurranse er en av forutsetningene for et vel fungerende bolig- og byggemarked. Det er det offentliges ansvar å påse at konkurransen er tilfredsstillende i byggebransjen og hos materialleverandørene. Men lave byggekostnader er ikke bare det offentliges ansvar. Byggebransjen må selv iverksette tiltak for å få ned byggekostnadene. Den svake utviklingen i produktiviteten i byggebransjen som vi har registrert gjennom de senere årene, bør vekke bekymring - også hos bransjen selv. I Sverige og Danmark er det i den senere tid lagt frem offentlige evalueringer som tilsier at det er mulig å hente betydelige gevinster ved å øke produktiviteten i bransjen.

Også skatt på bolig er viktig for bokostnadene og for boligbyggingen. Regjeringen har forpliktet seg til ytterligere å redusere boligskatten. Skaugeutvalget foreslo dessuten å dempe dokumentavgiften, som påløper ved kjøp av egen bolig. Utvalgets arbeid skal følges opp med en melding til Stortinget allerede til høsten.

Husbanken skal iverksette statens boligpolitikk. I det pågående arbeidet med boligmeldingen vil jeg vurdere å styrke bankens rolle som tilrettelegger for et velfungerende boligmarked. Dette kan for eksempel være å heve kompetansen og igangsette prosesser blant aktørene og å bidra til økt gjennomsiktighet i boligmarkedet.

Jeg vil avslutningsvis si at jeg er opptatt av begge deler, både å bidra til at vanskeligstilte får seg en bolig og at boligmarkedet gjennom et samspill med aktørene, både offentlig og private, klarer å framskaffe et tilstrekkelig antall boliger. Regjeringens konklusjon på disse spørsmålene vil foreligge i boligmeldingen til høsten.