Hvorfor storbypolitikk?

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Vel halvparten av landets befolkning bor i de seks største norske storbyregionene. Hvis vi også inkluderer de neste åtte byregionene, så omfatter disse fjorten byregionene om lag 70 prosent av landets befolkning. Regjeringen tar konsekvensen av dette faktum og ønsker å utvikle en helhetlig storbypolitikk, der storbyenes utfordringer og muligheter settes i fokus. Det er for første gang fremmet en stortingsmelding som tar opp storbypolitikken i sin fulle bredde. Hvorfor er det behov for dette?

Storbyene er svært viktig for utviklingen i de ulike landsdelene. Vi vil ha en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til felles beste. Denne politikken skal vi utvikle sammen med storbyene, gjennom dialog og partnerskap. Det finnes et stort potensiale for utvikling, basert på byenes høye konsentrasjon av kompetanse og innovasjonskraft. Videre vet vi at i de storbyregionene hvor samarbeidet mellom ulike myndigheter og kommuner fungerer godt, så finnes det en stor evne og vilje til å møte selv de største utfordringene på en offensiv måte. Dette potensialet er kanskje den viktigste grunnen til at vi ønsker å utvikle en storbypolitikk.

Storbyene har en rekke store sosiale utfordringer som er spesielle for storbyene. Høyt kostnadsnivå på blant annet boliger slår sterkt ut for folk med lave inntekter. Fattigdomsproblemer, enten de skyldes rusmisbruk, arbeidsløshet, samlivsbrudd eller andre årsaker, slår sterkere ut. Rusmisbruk er høyere i byene, blant annet som følge av mange rusmisbrukere trekker inn til byene hvor de finner et fellesskap i større anonymitet. Kriminalitet har bedre kår i byene, der det er lettere å gjemme seg bort. Storbyene har større sosiale utfordringer, men de har også større evne til å møte utfordringene. Regjeringen er opptatt av å gi byene større muligheter til selv å møte disse utfordringene, i samarbeid med staten. Derfor vil vi gi storbyene vesentlig større handlingsrom, gjennom økt frihet fra statlig detaljstyring. Det er byene som er nært innpå innbyggerne – og det eri byene kompetansen og evnen finnes til å løse de ofte sammensatte problemene som enkeltmennesker i storbyene har. Samtidig vil vi gi byene bedre økonomisk grunnlag, i første omgang ved økt innsats i forhold til rus og psykiatri.

Staten er en sterk aktør på en rekke områder i samfunnet. Storbyenes mangfold av aktiviteter fører derfor til at når en storby ønsker å gjennomføre et stort prosjekt, så møter de staten som eiendomsbesitter, tilsynsmyndighet, investor, forvalter og i flere andre roller. Når disse statlige etatene ikke er enige seg i mellom eller når de har andre planer enn storbyens myndigheter, er det behov for å finne løsninger innenfor et rimelig tidsperspektiv. Dette vil regjeringen sørge for gjennom en styrket samordningsinnsats i de tilfellene byene ser behovet for slik samordning. Dette vil gi et vesentlig mer aktivt samspill mellom staten og storbyene i byutviklingen. På denne måten finner vi raskere og bedre løsninger til innbyggernes og byens beste.

Dette er noen av de hovedgrunnene til at regjeringen når har tatt opp storbypolitikken i sin fulle bredde, og vil satse på et langsiktig partnerskap med storbyene i utviklingen av denne politikken. Gjennom å rette fokus mot en del områder tror vi byene vil være bedre til å ivareta innbyggernes ve og vel.