av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Høsten 2003 er det kommune- og fylkestinggsvalg. Nå må vi for alvor ta opp problemet med synkende valgdeltakelse og fallende medlemstall i de politiske partier. For meg står det klart at interessen for politikk ikke er synkende, det er heller uttrykksformene for det politiske engasjementet som endres. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien ses ofte på som et viktig virkemiddel for å videreutvikle demokratiet.

Regjeringen ønsker at IKT skal være et viktig medium for brukerne av offentlige tjenester. Men IKT har også betydning for demokratiet vårt. Et viktig kjennetegn ved teknologien er muligheter for interaktivitet – teknologien kan skape nye former for demokratisk dialog mellom innbyggerne og mellom innbyggerne og deres valgte representanter.

Offentlig tjenesteyting må for en stor del utføres lokalt, og politiske debatter i kommunene er knyttet til lokale forhold. Nettet kan videreutvikle kommunal tjenesteyting og gjøre det lettere å delta i lokale politiske debatter.

Betydning for lokaldemokratiet

Lokalsamfunnet er det primære nivået i demokratiet. Her har innbyggerne kjennskap til sakene, de blir direkte berørt av beslutningene, og de har større muligheter til å påvirke. Hvis innbyggerne vender de lokale politiske institusjoner ryggen, får det betydning for demokratiet - også på nasjonalt nivå.

Kommunenes utfordringer er å utvikle IKT slik at den lokale deltagelsen styrkes. En forutsetning for at ny teknologi skal kunne benyttes i demokratiske prosesser er at tilgangen til teknologien er bred og likelig fordelt i befolkningen. Her i Norge ligger forholdene godt til rette.

For kommunens innbyggere kan en hjemmeside åpne for å føre politiske samtaler, sette egne saker på dagsorden, presentere egne forslag til løsninger eller kommentere politikernes forslag. Ved hjelp av en hjemmeside, kan innbyggerne også kreve endringer i politiske beslutninger eller selv søke informasjon og faktakunnskap.

Politikere kan nå direkte hjem til folk for å presentere bakgrunnen for, og motivene til kommende forslag til beslutninger. Det vil også kunne være mulig gå inn i en politisk debatt om hvilken politikk som bør føres. En effektiv hjemmeside kan dermed tilby omfattende, detaljert og svært relevant politisk informasjon.

Norske kommuner på nett

I våre naboland, Sverige og Danmark, er samtlige kommuner representert på Internett med en egen hjemmeside. Utviklingen er ikke kommet like langt i Norge. I en undersøkelse Rokkan-senteret har gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, vises det til at knappe 80 prosent av landets kommuner hadde egen hjemmeside ved årsskiftet. Dessuten er kvaliteten på det som presenteres svært variabelt.

Det er ikke nok å legge ut informasjon om kommunale tjenester, selv om det også må gjøres. På nettet må kommunens innbyggere kunne gi uttrykk for sine meninger i aktuelle lokale saker. Alle må få delta i debatten. En mer avansert bruk av nettet kan brukes til å gjennomføre brukerundersøkelser eller å foreta rådgivende "avstemminger" om lokale politiske stridstema.

Det er også grunn til å understreke at det kan være barrierer for demokratisk deltakelse på nettet – det gjelder ikke bare tilgangen til teknologien, men også kunnskap om hvordan en datamaskin skal brukes. Internettbruk krever også tilgang til teknologien. Det er unge mennesker som i størst grad anvender det nye mediet, og slik sett er det viktig for oss som politikere å fokusere på denne teknologien vil øke interessen for politikk hos ungdommen.

Veien videre

Norske kommuner er tilgjengelige på nettet – de fleste kan nås via elektronisk post, og et klart flertall er representert på nettet med egne hjemmesider. Det pågår også utviklingsarbeid som gir grunnlag for bedre kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne.

Kommunene er gode til å informere om lokaldemokratiske prosesser – men mindre gode til å skape folkelig engasjement og respons.

Det er en tendens til at små kommuner satser mindre på internett enn større kommuner. Likevel har mange småkommuner fått til svært positive resultater som kan stå som forbilde for langt større kommuner. Åtte kommuner i Trøndelag har gått sammen om den såkalte Fosen-portalen. Tysvær kommune er ansvarlig for driften og leier ut IKT-tjenester til 14 kommuner som har gått sammen om et samarbeid. Dette er et eksempel på fruktbart interkommunalt samarbeid. Når en mer elektronisk forvaltning vinner frem, vil det kreve større teknologikompetanse. Mange kommuner har, i et slikt perspektiv, mye å hente på å samarbeide om disse tjenestene til det beste for brukerne og innbyggerne i sine kommuner.