Kommunene skal få mer makt og større frihet. Festtalene om styrket lokaldemokrati og økt kommunalt handlingsrom må omsettes i praktisk politikk. Det gjør regjeringen. Målet om ”Brukerne i sentrum” krever at beslutninger fattes så nær innbyggerne og brukerne av tjenestene som mulig.

Vi må bruke konkurranse som virkemiddel – bruke de gode løsningene som finnes gjennom samarbeid mellom offentlig og privat. Vi må gi innbyggerne større valgfrihet og mulighet til å påvirke hvordan tjenestetilbudet skal se ut. Og vi må rive grensene som hindrer de gode løsningene!

Om et sykehjem drives av kommunen selv eller av et privat selskap er for meg knekkende likegyldig – det jeg er opptatt av er at eldre og pleietrengende får et best mulig tilbud som gir enkeltmennesket et verdig liv. Konkurranse innebærer at ulike sykehjem kan lære av hverandre for å utvikle en bedre omsorg for de eldre. I Oslo vant kommunen selv anbudet på driften av St.hanshaugen sykehjem – men kunne drive det 13 millioner rimeligere enn tidligere. Likevel er beboerne like fornøyd som tidligere – 94 prosent er fornøyde. På denne måten har Oslo frigjort masse penger som kan brukes til å bedre kvaliteten på tjenestene eller gi flere et tilbud. Å kreve mer igjen for pengene er ikke noe kynisk budskap – det er tvert i mot den beste måten å utvikle gode tjenester – og som det svenske sykepleierforbundet sier: konkurranse er bra for å utvikle yrket og dermed også for brukeren!

Eldre mennesker er som oss alle andre – ulike – og med ulik grad av pleiebehov. Jeg synes vi skal overlate omsorgen til dem som har greie på det – nemlig de som jobber med dette ute i kommunene og lokalpolitikerne. Det er disse som møter de eldre pleietrengende hver dag – det er de som ser behovene til den enkelte. Men da må vi være villig til å stole på at de er sitt ansvar bevisst.

Jeg tror at lokalpolitikere er i stand til å fatte fornuftige avgjørelser. Og jeg tror at velgerne i den enkelte kommune er i stand til i valg å si i fra om de er fornøyd eller misfornøyd med den jobben politikerne har gjort i kommunen – velgerne er våre dommere!

Og la oss få redusert øremerkingen av kommunal midler. 0De bidrar til er å redusere det kommunale handlingsrommet og fjerne muligheten for gode lokale løsninger. I stedet fremelskes mer byråkratiske løsninger som øremerkede ordninger innebærer.

Skal vi få mer igjen for pengene må vi gi den enkelte enhet, enten det er en skole, en barnehage eller sykehjem større frihet. Hvorfor er dette så viktig? For det første bidrar dette til en langt bedre styring – gjennom å gi den enkelte skole eller sykehjem større ansvar – men det viktigste for meg er at det gir bedre kvalitet – for elevene og beboerne.

Jeg sier ikke at det ikke er behov for økte inntekter til kommunesektoren, men jeg sier også at det er et stort forbedringspotensial på hvordan kommunene bruker pengene. Lederen av det svenske sykepleierforbundet, Eva Fernvall, sa dette ganske bra: ” Om man behøver nye ressurser så må man vite til hva!” Og sier hun; ” man må diskutere ressurser, men man kan ikke begynner der!”

Effektiviseringsnettverkene i regi av Kommunaldepartementet og KS bekrefter at det er fullt ut mulig å få mer igjen for pengene! Nettverkene – hvor i alt 157 kommuner har deltatt så langt – viser at det ikke er noen klar sammenheng mellom ressursinnsats og hvor fornøyd de eldre og pårørende er med hjemmetjenestene eller hvordan elever scorer karaktermessig og i leseferdigheter. Nettverkene viser at læring fra de gode eksemplene er en mye bedre løsning for å oppnå resultater i form av en bedre eldreomsorg eller en bedre skole – enn statlige pålegg og detaljreguleringer!

Vi må bruke ressursen nærmere 600 000 kommuneansatte utgjør bedre. Utfordringen fremover vil i langt større grad dreie seg om å skaffe nok hender, hoder og hjerter til å utføre de viktige oppgavene innenfor utdanning, pleie og omsorg! Da kan vi ikke stue folk vekk bak en papirhaug på et kontor! Staten skal bidra med mindre detaljstyring og færre pålegg – men det er kommunene som selv må gjøre hovedjobben her og se på hvordan man organiserer seg! Vi kan heller ikke lage belønningssystemer som gir større verdi jo lenger vekk fra tjenesteutøvingen man kommer. I dag belønnes folk med ”opprykk” til en mellomlederstilling og en finere tittel! I fremtiden bør belønning være større for god jobb – nær den eldre eller barna.

Jeg vil understreke en ting: konkurranseutsetting er ikke privatisering av ansvar. Det skal ikke være noen tvil om hvem som sitter med ansvaret for en kommunal tjeneste – nemlig kommunen og til syvende og sist de folkevalgte. Jeg vil heller snu dette på hodet: konkurranseutsetting er å ta ansvaret på alvor – ansvaret for folks penger og for at folk får den kvaliteten på tjenesten man har krav på!

I dag er det stort sett slik at du er nødt til å forholde deg til en leverandør av en kommunal tjeneste, enten kommunen selv eller den som kommunen utpeker. Nacka kommune i Sverige har over flere år kjørt en politikk med fritt brukervalg - og deres konklusjoner er entydige: Fritt brukervalg betyr at:

• du som innbygger i en kommune får økt makt
• vi får tjenester som er bedre tilpasset dine behov
• vi får bedre kvalitet gjennom økt mangfold og konkurranse
• at vi får mer igjen for pengene gjennom en mer effektiv bruk av ressursene
• Og det som jeg synes er det viktigste: vi får økt fokus på kvaliteten på de tjenestene som bli levert til innbyggerne – og mindre på ressursinnsatsen.

Og til slutt :Vi har 434 kommuner i dette landet hvor mange er små og ikke evner å gi et godt kvalitativt tjenestetilbud. Det betyr at det oppstår en del organisasjonsmessige barrierer som hindrer de gode løsningene. Kommunalt selvstyre betyr også at man lokalt må ta en del kontroversielle grep – samarbeid eller sammenslutning.