Parlamentarisk styreform i Kongsberg

Artikkel til tidsskriftet ”Distriktsmagasinet” av statsråd Erna Solberg sendt 30.07.2003

Det skal innføres en parlamentarisk styringsmodell i Kongsberg.

Et kommuneråd skal være parlamentarisk ansvarlig overfor kommunestyret. Dette betyr at rådet må fratre når eller dersom det ikke lenger har kommunestyrets tillit. Vi har liten erfaring med kommunal parlamentarisme, så derfor er det interessant med forsøk på dette området. Hittil er det bare Oslo kommune, Bergen kommune og Nordland fylkeskommune som har valgt denne styringsformen.

Kongsbergs modell skiller seg fra kommunelovens ordinære modell på flere måter. Kommunen skal ikke velge ordfører. Ifølge kommuneloven skal det velges en ordfører, selv om det innføres et parlamentarisk styringssystem. I tråd med Kommunelovutvalgets forslag foreslo Kommunal- og regionaldepartementet i sin tid at ordførervervet skulle falle bort ved innføring av kommunal parlamentarisme. Det skulle i stedet velges en leder for kommunestyret med mer begrenset myndighet. Dette forslaget vant ikke frem i Stortinget. Det er likevel nettopp denne modellen Kongsberg nå skal prøve ut. Ordførerens tradisjonelle funksjon med å lede kommunestyremøtene skal i Kongsberg erstattes av en særskilt valgt møteleder.

Det skal opprettes et kommuneråd, noe som for så vidt er i samsvar med kommuneloven. Dette rådet og dets leder får større myndighet enn det kommunelovens modell legger opp til. Rådet blir kommunens øverste administrative ledelse. I tillegg vil ordførerens tradisjonelle oppgaver bli ivaretatt av rådets leder. Det er forskriftsfestet i Kongsberg at kommunerådslederen legger frem en tiltredelseserklæring som gjør rede for den politikken som skal danne grunnlag for ledelsen av kommunen.

Lederen av rådet, og dets tre medlemmer, skal velges blant representantene i kommunestyret. Dette er ikke i samsvar med kommuneloven, som krever at medlemmer av kommuneråd må fratre alle sine øvrige verv. I tradisjonell modell skilles det skarpt mellom kommunestyret som kommunens øverste politiske ledelse på den ene siden, og kommunerådet som kommunens øverste administrative ledelse på den andre. Dette skarpe skillet er kanskje ikke like hensiktsmessig i mindre kommuner. Det kan også være et problem med to sterke politiske frontfigurer; ordfører og kommunerådsleder. Kongsberg har valgt å gi kommunen en felles politisk og administrativ ledelse. Det er mulig det er løsningen for mindre kommuner som ønsker å innføre et parlamentarisk styresett, men med én felles og tydelig ledelse.

I Kongsberg-forsøket er hovedregelen at når vedtak fattes, skal kommunerådets møter være åpne. Etter kommuneloven er regelen lukkede dører i dette organets møter.

Det er viktig at kommunene får prøve ut flere ulike modeller. Noen mener at vi burde ha utredet konsekvensene av endret ordførermyndighet før forsøkene ble godkjent. Dette er jeg ikke enig i. Forsøk gir oss ofte bedre erfaringsgrunnlag og kunnskaper enn vi kan få gjennom teoretiske utredninger.

Departementet vil vurdere eventuelle lovendringer på bakgrunn av erfaringene med forsøkene.