Regjeringen tar Nord-Norge på alvor!

Av Statssekretær Anders Eira, KRD.

Nordlys spør på lederplass 1. juli hva regjeringene har gjort for Nord-Norge. På denne bakgrunn ønsker jeg å gi en kommentar om tiltak i forhold til næringslivet i nord, fordi ingen skal tvile på at regjeringen tar utfordringen i fiskerinæringen på alvor. Jeg viser først til siste grep fra regjeringen, nemlig strategien for å sikre fortsatt fritak for arbeidsgiveravgiften i Nord-Troms og Finnmark. Dette er en viktig rammebetingelse, fordi økt internasjonal konkurranse gir fiskerinæringen i høykostlandet Norge store utfordringer.

Dette må møtes med internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har lagt stor vekt på å få ned kronekurs og renter. En rentenedgang på hele tre prosent siden regjeringen la fram årets statsbudsjett (ytterligere rentereduksjon forventes) og redusert kronekurs hjelper gjeldsbelastet og eksportorientert næringsliv, noe jo fiskerinæringen for tiden er. Lavere kapitalkostnader som er mer på linje med konkurrentenes og mer konkurransedyktige produktpriser gjennom redusert kronekurs er viktige rammebetingelser for både eksisterende og nye fiskeribedrifter. Den nye EØS-avtalen er også avgjørende for fiskerinæringen, fordi den sikrer tilgang til avgjørende markeder.

En rekke tiltak for næringsutvikling er også på plass. I revidert nasjonalbudsjett ble det som del av den såkalte distriktsmilliarden avsatt 400 millioner kroner til distriktsrettede såkornfond med tilhørende tapsfond, som skal stimulere til nyskapning og nyetablering i distriktene. Ordningen skal innrettes mot bedrifter i de mest næringssvake områder som er truet med avfolking, og skal sikre kapital til bedrifter i en tidlig fase. Å få i gang ny virksomhet raskt slik at sysselsetting kan opprettholdes og kompetansen beholdes er viktig. For å tilpasse virkemiddelbruken til regionale utfordringer, har regjeringen desentralisert næringsrettede virkemidler til fylkeskommunen.

Fylkeskommunen i et partnerskap med bl.a. virkemiddelapparatet (SND) er dermed etter ansvarsreformen - som trådte i kraft 1.1.03 - den som er nærmest til å håndtere utfordringer som oppstår i lokalt næringsliv.

Regjeringen omorganiserer virkemiddelapparatet for næringslivet fra 1. januar 2004 slik at den blir helhetlig og mer brukerorientert. Dette er en meget viktig tilrettelegging av rammebetingelser for styrking av eksisterende virksomhet og ikke minst når ny virksomhet skal etableres. Den landsdekkende innovasjonsordningen ble også styrket i revidert med 125 millioner kroner, samt at Stortinget bevilget 30 millioner ekstra til tiltak nettopp i fiskerinæringen.

Økt lønnsomhet betinger tilpasning av kapasitet. Det vil regjeringen sikre. Regjeringen vil også stramme inn leveringsplikten for trålerne i Finnmark for å sikre industrien råstoff. Her viser fiskeriministeren handlekraft. En bedre reguleringsregime med god periodisering av fisket gjør ressurstilgangen mer forutsigbar. Dette er viktig for at fiskeriene i nord bedre kan utnytte sitt store komparative konkurransefortrinn; nemlig nærheten til råstoffet. Her tror jeg fremtiden for fiskeriene må ligge. Markedstilpassede fiskeribedrifter er derfor gode og nødvendige forretningskonsept for å utløse potensialet. I tillegg er det også ønskelig å øke torskekvoten neste år. Vi får se om det blir gjennomslag for det.

Dette kaller ikke jeg passivitet, for i sum blir dette en aktiv innsats for å bedre situasjonen i Finnmark og Nord-Norge også på lang sikt. Der er også en rekke andre tiltak.

For øvrig ble revidert nasjonalbudsjett vedtatt i Stortinget for knapt 2 uker siden, mens regjeringens budsjettforslag for 2004 ikke fremmes før i oktober. Dermed kan verken regjering eller storting begynne med budsjettbehandlinger og nye bevilgninger nå, et statsbudsjett gjelder nemlig for hele det året det er vedtatt - ikke bare for den dagen budsjettet vedtas. Slik er den realpolitiske virkelighet i departementet.

I forhold til statsbudsjettet for 2004 trenger ikke finnmarkinger eller andre å tvile på at jeg fortsatt vil gjøre mitt ytterste i regjeringsapparatet for å få til gode løsninger, spesielt for næringslivet i Nord-Norge. Men gjennomslag i politikken betinger samarbeid og ikke minst praktisk og strategisk politisk håndtverk, også på tvers av partigrenser. Derfor må nordnorske politikere – uavhengig av partitilhørighet - stå sammen i større grad, spesielt i Stortinget, der det er flere av dem. Her tror jeg det ligger et foreløpig større potensiale. Mer samarbeid i politikken tror jeg gir bedre resultater til beste for politikernes oppdragsgivere, nemlig folket. Utfordringen er herved overlevert, jeg skal i hvert fall bidra med mitt fra Akersgaten 59.