Regjeringen vil skreddersy næringsrettede tiltak som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Tilsvar på oppslag i Dagens Næringsliv den 15. september vedrørende den differensierte arbeidsgiveravgiften

ESA har gjort det klart at Norge ikke kan videreføre dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen har derfor i lang tid jobbet for å få til gode løsninger for de distriktene som i dag drar nytte av ordningen. Omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften er altså ikke noe regjeringen har ønsket. Vi har tvert imot, i likhet med tidligere regjeringer, kjempet for å beholde mest mulig av dagens ordning og å legge opp til minst mulig kostnadsøkning for næringslivet og distriktene. Regjeringen vil derfor tilbakeføre alle midlene som staten får tilbake til de områdene som rammes av avgiftsøkningen.

En viktig utfordring har vært å finne så ubyråkratiske og treffsikre løsninger som mulig. Dette gjør vi blant annet med å videreføre dagens ordning med et ”fribeløp” for nedsatt arbeidsgiveravgift på om lag 250.000 kroner per år. Videre vil det bli innført en transportstøtteordning. Gjennom en unntaksbestemmelse i EØS-avtalen har Regjeringen klart å beholde ordningen med null arbeidsgiveravgift i tiltakssonen. Viktige distriktsnæringer som fiskeri og landbruk og næringsmiddelindustri basert på råvarer fra disse næringene er holdt utenfor avgiftsøkningen fordi di ikke omfattes av EØS-avtalen. Vi har videre krevd en overgangsperiode på 3 år i sone 3 og 4 (de svakeste områdene i Sør-Norge og hele Nord-Norge sør for tiltakssonen) slik at næringslivet skal få tid til å omstille seg til økte avgiftssatser. I tillegg vil næringslivet få lettelser i el-avgiften. Dette vil komme bedrifter i de aktuelle områdene til gode. Offentlig sektor får full kompensasjon for avgiftsøkningen gjennom inntektssystemet.

I tillegg til de tiltakene som her er nevnt, vil Regjeringen satse på ”skreddersydde” næringsrettede tiltak i regionene. Det skal gjøres i samarbeid med dem det gjelder. For å nå målene om mer nyskaping, mer vekstkraft og mer konkurransedyktige bedrifter må man ta utgangspunkt i hver regions spesielle utfordringer og ressurser. Det er næringslivet selv og de lokale og regionale myndigheter som kjenner disse best. Regjeringen vil derfor gå i aktiv dialog med berørte parter for å få fram hva som er de beste og mest treffsikre strategiene og tiltakene.

En ekstra innsats på infrastruktur kan for eksempel være det viktigste tiltaket i forhold til næringslivet i ett område, mens en særskilt satsing på å utdanne en viktig gruppe fagfolk kan være helt avgjørende et annet sted. I andre regioner kan en styrking av FoU og nyskaping være viktigste satsning. Både fylkeskommuner, kommuner, det næringsrettede virkemiddelapparatet og ulike departement kan i prinsippet få ansvaret for midler.

Jeg vil at regionene i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet tar aktivt del i arbeidet med konkrete handlingsplaner for de ulike områdene fra 2004. Disse vil bli styrket i 2005 og 2006, forutsatt godkjenning av overgangsordningene fra og med 2004. Det er dermed rom for aktiv dialog med regionene om gode kompenserende tiltak.

I tillegg til det første gjennomførte dialogmøte med berørte aktører den 11. september 2003, hvor blant annet fylkesordfører Merethe Storødegård deltok, vil regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004 redegjøre for den samlede pakken av alternative og kompenserende tiltak. Regjeringen vil i løpet av høsten komme tilbake til den konkrete dialogprosessen med regionene i forhold til de skreddersydde tiltakene.