Regjeringens innsats for å hindre at innvandrere blir en ny underklasse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet
Artikkel av statsråd Erna Solberg sendt alle landets aviser 13.10.2003
Tale/innlegg | Dato: 13.10.2003
Regjeringens innsats for å hindre at innvandrere blir en ny underklasse
Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)
Langsiktige tiltak på bred front er Regjeringens svar for å forhindre at innvandrere utvikler seg til ny underklasse. Introduksjonsordningen, forbedret norskopplæring og tiltak mot diskriminering står sentralt. Dessuten er vi sterkt opptatt av innvandrerkvinnene som en viktig ressurs for arbeidslivet, og tiltak for selvorganisering og selvhjelp mot fattigdom. På disse områdene ligger store utfordringer. Vi har tro på tiltakene!
Det er ingen tvil at innvandringen har ført til en berikelse for landet. På den annen side stiller den oss overfor nye oppgaver og problemstillinger som krever gode løsninger hvis utviklingen skal gå i riktig retning. Det er en stor utfordring også for oss at innvandrere er sterkt overrepresentert blant personer med lave inntekter. Statistikken viser et klart skille i levekår, særlig mellom innvandrere fra ikke-vestlige land og resten av befolkningen. Maktutredningen som nylig ble fremlagt, advarer oss mot en utvikling der innvandrerbefolkningen er i ferd med å bli til en ny underklasse i Norge.
Regjeringen er fast bestemt på å motvirke en slik uheldig utvikling. Vi har derfor satt i gang tiltak på bred front som skal virke over lang tid. Vi har prioritert tiltak som skal forbedre kvalifiseringen av nyankomne for norsk arbeidsliv og deltakelse i samfunnet, og tiltak for å motvirke diskriminering av innvandrere i arbeidslivet.
Vi vet at mangel på jobb og inntekt er hovedårsaken til fattigdom og avhengighet av sosialhjelp blant innvandrere fra ikke-vestlige land. For å bedre innvandrernes muligheter i arbeidslivet, er det viktig at et differensiert og godt tilpasset tilbud om kvalifisering starter raskest mulig etter bosetting i Norge - både for menn og kvinner. Akkurat dette er formålet med den nye introduksjonsordningen.
Gjennom introduksjonsordningen vris inntektssikringen fra passiv sosialstøtte til aktive kvalifiseringstiltak. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er et av hovedelementene i introduksjonsordningen. Ordningen vil blant annet føre til en mer intensiv opplæring i norsk språk og samfunnsliv og arbeidsmarkedsrettede tiltak, som vil styrke innvandrernes forutsetninger for å finne seg til rette i Norge.
Introduksjonsordningen er en viktig reform som skal bidra til en bedre integrering av nykomne innvandrere i Norge. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2004 foreslått 30 millioner kroner til tiltak som støtter opp om kommunale introduksjonsprogram i de kommunene som nå tar introduksjonsordningen i bruk. De midlene som her stilles til rådighet skal gjøre det mulig for kommunene å skaffe seg kompetanse, legge til rette for godt samarbeid mellom ulike etater i kommunen og utvikle gode programmer for den enkelte.
Norskopplæring læres ikke bare i klasserommet. For mange innvandrere har arbeidslivet – jobben – vært den nyttigste arenaen også for å lære norsk. Utfordringen her er å skaffe nok praksisplasser. Vi har derfor satt i gang et samarbeidsprosjekt med Kommunenes sentralforbund (KS), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Prosjektet har som målsetning å bedre mulighetene for praksis i arbeidslivet for deltakere i introduksjonsprogram.
Innvandrerkvinner er en viktig og lite utnyttet ressurs i det norske arbeidsmarkedet. Mye tyder på at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land møter særlige barrierer i arbeidslivet. Vi skal derfor utlyse midler til prosjektvirksomhet som kan gi oss bedre kunnskaper på området, slik at tiltakene kan tilpasses bedre for disse kvinnene.
Rasisme og diskriminering fører til barrierer som hindrer innvandrernes deltakelse på viktige samfunnsområder. Diskriminering er et spesielt problem i arbeidslivet og motarbeider de gode kvalifiseringstiltakene jeg har nevnt. Diskriminering kan komme til uttrykk gjennom usaklig forskjellsbehandling, usynligjøring, tilbakeholdelse av informasjon og latterliggjøring.
Hjelp til selvhjelp er et gammel begrep jeg vil trekke frem på nytt. Ingen vet bedre hvor skoen trykker enn innvandrerne selv. Tiltak som går ut på å hjelpe innvandrergrupper til å hjelpe seg selv, er derfor viktig.
Som en del av tiltaksplanen mot fattigdom, vil Regjeringen innføre en ny ordning rettet mot grupper med gjennomgående lav deltakelse på mange samfunnsområder. Målsetningen med ordningen er å kjempe mot fattigdomssymptomene gjennom selvorganisering og tiltak som gjør den enkelte i stand til å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Regjeringen foreslår fem millioner kroner til denne ordningen i året som kommer.