Mitt navn er Anders J. H. Eira, og jeg er statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet med ansvaret for samiske spørsmål og for regionalpolitikken i den nordligste landsdelen.

Jeg er invitert til å snakke om regjeringens samepolitikk og reindriftspolitikk. Vårt utgangspunkt er Sem-erklæringen, samt de tre stortingsmeldinger om samepolitikk som er lagt fram de siste årene. Disse er

• St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken
• St.meld. nr. 33 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken
• St meld nr 34 (2001-02) Kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning og forskning Norsk versjon

Juridiske rammer

Først vil jeg si litt om de juridiske rammene for reindriftspolitikken og samepolitikken. Den er basert på Grunnloven, særlover og internasjonale konvensjoner. Jeg antar at dette er kjent for de fleste, men jeg vil raskt nevne et utvalg av disse:

• Grunnlovens § 110 a
• ILO-konvensjon 169 Om urfolk
• FNs konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter, særskilt artikkel 27. Denne er gjennom menneskerettsloven av 1999 inkorporert i norsk lov
• Ulike rettsavgjørelser, bl.a. Selbudommen
• Sameloven
• Reindriftsloven

Reindriftspolitikkens grunnlag

Grunnlaget for reindriftspolitikken er to delt. Den bygger på to selvstendige grunnlag. Den ene er en produksjonsverdi. Den andre er en samepolitisk kulturverdi. Landbruksdepartementet er ansvarlig for reindriftspolitikken mens Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for samepolitikken generelt.

Reindriftsavtalen

Reindriftsavtalen er nylig undertegnet, og forhandlingene ble gjennomført på rekordtid. Dette er både positivt og bemerkelsesverdig. Årets avtale innebærer en ny retning i reindriftspolitikken, med vekt på lavere overføringer og med bedre generelle rammebetingelser. Blant annet med lavere skattetrykk. Dette er i tråd med det som sies i vår tilleggsmelding om samepolitikk:

• Regjeringen vil legge forholdene til rette for utvikling av samisk næringsliv
• Regjeringen vil gjennom økt frihet til næringsutøverne, stimulere til næringsvirksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk bærekraftig, og sin i liten grad er basert på offentlig støtte.

Generell næringspolitikk

Vår generelle næringspolitikk går ut på sikre gode rammebetingelser for næringslivet. Skatter og avgifter skal ned. Vi vil satse på å forbedre kapitaltilgangen, spesielt relevant og kompetent kapital. Vi vil også satse på en forenkling og avbyråkratisering av regelverk. I tillegg har den generelle økonomiske politikken ført til flere rentekutt, som sikrer næringslivet bedre rammevilkår. Jeg vil også trekke fram følgende relevante tiltak og prosesser:

• Indre Finnmark utviklingsselskap
• Distriktsmilliarden
• Vår satsing på innovasjonspolitikk
• Endringene i virkemiddelapparatet
• Samarbeidet mellom Norge og Finland
• Vekt på reindriftens arealvern
• Utvikling av planloven

Hvordan kommer dette fram i reindriftsavtalen

Hvordan vises vår generelle politikk i reindriftsavtalen: Man har redusert tilskuddene, støtten er nå rettet mot verdiskapning. Det betyr at den ikke er ensidig rettet mot hvor mange kilo kjøtt man produserer, men av den totale verdiskapning Det betyr at prisen på reindriftens produkter settes mer i fokus.

Man har også innført et særskilt fradrag for reindriftseiere på linje med hva jordbrukere har.

Dette gir faktisk økt frihet for reineieren, fordi det for eksempel ikke er stilt slaktekrav for å oppnå skattelette. Dette er en automatisk ordning som ikke trengs å forhandles om årlig lengre. Myndighetenes innflytelse over næringen kan derfor sies å være redusert noe nå.

Hvis man går gjennom NRLs årsmøteprotokoller kan man se at NRLs årsmøter gjennom mange år har vært veldig subsidie- og regelverksorientert. Jeg mener vi trenger en ny retning i reindriftsnæringen. Næringen må markedsrettes og kunderettes. Fokuset må rettes mot verdiskapning, distribusjon og markedet. Et eksempel på næringspolitikk hvor statlig påvirkning ikke skjer gjennom driftsstøtte er verdiskapningsprogrammet for reindriften. Dette programmet er ikke begrenset til kun å gjelde matprodukter, men skal også fokusere på andre produkter og tiltak som kan gi en økt verdiskapning i næringen. De fleste kjenner vel til programmet, men jeg skal gjenta de delmålene som er fastsatt:

1. Bidra til at reineier gis mulighet til å øke sin inntjening gjennom å ta ansvaret for en større del av verdiskapningen selv
2. Sikre at tradisjonell kunnskap som gir produktene en høyere verdi i markedet kommer til anvendelse
3. Revitalisere tradisjonelle bearbeidingsformer av bl.a. matprodukter og å presentere disse for markedet
4. Legge til rette for at større volum av reinprodukter av høy kvalitet når markeder med høy betalingsvillighet

Jeg vet at man på dette seminaret er opptatt av framtiden for reindriftsavtalen om hvorvidt den skal bestå i sin nåværende form, eller om den vil bli stilt større krav til egeninntjening også i reindriften. Jeg vil først slå fast at regjeringen ikke har planer om å gjøre noen drastiske endringer i reindriftsavtalen nå. Jeg vil samtidig vise til Kommunal- og regionaldepartementets høringsuttalelse i forbindelse med utredningen om ny reindriftslov. Der støtter vi utvalgets betenkning og problematisering av dagens regler, hvor styring av reindriften i altfor stor grad har skjedd hittil gjennom den årlige reindriftsavtalen og tilskuddsordninger. For å si det sånn: Jeg ser det problematiske i at reindriften i stor grad må basere seg på overføringer fra staten. Mitt utgangspunkt for reindriften er at den har både en økonomisk, økologisk og kulturell side. Skal reindriften fortsatt være en kulturbærer for samisk kultur og ikke minst språk, må det økonomiske fundamentet i reindriften sikres. I rapporten ”Ka kan æ få peng til ”, utarbeidet av Agder-forskning, heter et at næringslivet i Indre Finnmark synes å være mer orientert mot tilskuddene framfor produktet de skal selge. Videre sides det at en fortsatt ukritsk bruk av tilskudd kan gjøre næringslivet støtteavhengig og redusere næringslivets overlevelsesevne på sikt. I vår generelle næringspolitikk vil vi derfor forskyve støtte vekk fra drift, og over mot innovasjon, nyskapning, investering, kompetanseheving, produktutvikling, markedsføring og nettverksbygging. I all næringsvirksomhet, også reindriften, må fokuset være på produktet som skal selges, og ikke på hvordan man skal sikre seg mest mulig overføringer fra staten. En reindrift som også i fremtiden kan stå på egne bein er også en mer robust næring. Dette forutsetter nytenking, men det kan faktisk også bety at man tar tilbake gammel tankegang. På den andre siden er de årlige reindriftsforhandlingene mellom staten og næringen en svært viktig arena for dialog. I tillegg overføres det over reindriftsavtalen midler som ikke går til ren drift, men til andre tiltak. Disse vil det nok i framtiden være behov for uansett støtteprofil. Jeg ha derfor tro på at både reindriftsforhandlingene som institusjon og reindriftsavtalen vil bestå. Men ut fra den generelle næringspolitikken vil fokuset etter hvert legges mer på utviklingstiltak og i mindre grad på rene næringstilskudd.

Samisk sedvane, arealvern og forvaltning

Jeg vil gå tilbake til stortingsmeldingen om samepolitikk. Der vil jeg trekke fram følgende sitat:

• I arbeid med lover og regler vil regjeringen, der det er aktuelt, søke å ta hensyn til samisk sedvane, tradisjon og interesser.
• I miljøvernarbeid og arbeid med verneregimer ønsker regjeringen å legge vekt på samiske natur,- kulturminne- og kulturmiljøverdier og sedvaner.

I den sammenheng vil jeg trekke fram forslag til ny reindriftslov som jeg tidligere har nevnt. Der tar man utgangspunkt i det gamle siida-systemet som grunnlag for lovgiving.

Jeg vil også si litt om verneplaner, en sak det har vært mye debatt om i det siste. Samtidig vil jeg si at verneforskriftene om Stabbursdalen er et godt eksempel på hvordan det samiske perspektivet, og spesielt reindriftsperspektivet, er integrert i verneforskriftene. Samiske interesser er nevnt i formålet i verneforskriften. Dette er nytt, og et stort skritt fremover. Det materielle grunnlaget for samisk kultur forutsetter at vi har en god miljøpolitikk. Miljøpolitikk er ikke i mot det samiske. Disse interessen spiller på lag. Vernevedtaket kommer ikke i konflikt med samisk høsting og næringsvirksomhet.

Jeg vil også understreke viktigheten av arealvern for reindriften. Felles for alle reinbeiteområdene er at de har lav reintetthet (antall rein pr. km2) på forholdsvis store arealer. Selv om reintettheten på distriktsnivå er lav, betyr ikke det at eventuelle inngrep i reinbeiteområdene ikke vil ha stor betydning for reindriften. Reindriften foregår på åtte ulike årstidsbeiter. I hver årstid er det svært begrensede arealer som kan nyttes til beite, og det kan oppstå situasjoner der hele reinflokken må samles på et lite område. Dette gjelder for eksempel på vårvinteren da det meste av beitet kan være utilgjengelig under snø og is. På bakgrunn av de nevnte forholdene er det et behov for å få et styrket vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er av avgjørende betydning for en bærekraftig reindrift. Hvilke arealer dette er, vil variere mellom reinbeitedistriktene. Reindriftsforvaltningen vil ha som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere disse arealene og utarbeide en verdiklassifisering på allerede eksisterende arealbrukskart. Arealbrukskartene er distriktsvise digitale kart og dekker samtlige reinbeitedistrikter i Norge. Kartene er på et format og i et koordinatsystem som kan utveksles med alle brukere av GIS i Norge. Kartene inneholder 11 arealbrukstema, herunder årstidsbeiter, trekk- og flyttleier, gjerder og anlegg. Disse kartene vil være viktige bidrag i kommunal- og fylkeskommunale planprosesser.

Andre utfordringer i reindriften

Når det gjelder utfordringen innen reindriften som kulturbærer vil jeg trekke fram to ting. Det ene er bevaring, dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap. Mye av kunnskapen man opparbeider seg som reineier overføres fra generasjon til generasjon, og kan ikke læres ved å lese lærebøker.

Reineier og filosof Nils Isak Eira har sagt det omtrent slik:

”Reindriftens kunnskap natur, reindrift og klima er samlet inn og akkumulert over århundrer, og ligger lagret i reindriftssamenes felles hukommelse. ”

Jeg mener at denne kunnskapen må i større grad aksepteres og legges til grunn for den fremtidige reindriftspolitikk og reindriftsforvaltning.

En annen utfordring er å få samlet inn og bevart alle særskilte begrep og ord som brukes innen reindriften, særlig når det gjelder stedsangivelser.

Samisk demokratisk mangfold

Jeg vil gå tilbake til stortingsmeldingen med to følgende sitater:

• Sametinget er regjeringens fremste leverandør og dialogpartner i samepolitikken
• Regjeringen har som mål å øke rommet for frivillig sektor, og vil derfor forbedre dialogen og samarbeidet med andre aktører innen samepolitikken

Samisk offentlighet er bygd opp de siste 10 åra. Dette er bra, men ikke tilstrikkelig. Sametinget har overtatt stadig flere funksjoner, og Sametingets andel av ”de samiske budsjetter” har økt betraktelig de siste årene.

Første punkt er etablert samepolitikk, mens andre punkt er nytt i samisk sammenheng og som er uttalt av Samarbeidsregjeringen i st.meld. 33.

En utbygging av offentlig sektor må ikke i fremtiden skje på bekostning av den private/frivillige sfære. Et helhetlig samfunn trenger også et vitalt og levende ”sivilt samfunn”, kall det gjerne den private delen av samfunnet. Dette gjelder også det samiske samfunnet

Dette betyr at samiske politikere må bære bevisste i sine framtidige valg omkring hva samisk offentlighet skal engasjere seg i, og hva man skal overlate til den private sfære, også i samisk sammenheng. Det bør nemlig være grenser for politikk. Det er derfor viktig med mangfold i det samiske miljøet, på samme måte som storsamfunnet har en balansert fordeling mellom stat, frivillige organisasjoner, næringsorganisasjoner og den private sfære. Det betyr at Sametinget, næringsorganisasjoner og frivillige samiske organisasjoner må utfylle hverandre. Samisk kultur, språk, næring må ha flere enn ett ben å stå på, og her spiller det ”sivile samfunnet” en viktig rolle. Her bør Sametinget og regjeringen også ha et felles mål i å stimulere samisk organisasjonsliv, både næringsorganisasjoner og den frivillige sektor.

Jeg tror også at det samiske samfunnet berikes gjennom at det utvikles flere samiske tyngdepunkt, både kompetansemessige, politiske og administrative.

Når det gjelder reindriftspolitikken kan ingen andre enn reindriftssamene representere seg selv og næringen. Derfor er reindriftssamenes organisasjon Norske Reindriftssamer Landsforbund regjeringens viktigste premissleverandør i reindriftspolitikken.

Til slutt vil jeg takke for oppmerksomheten, og understreke at jeg er meget optimistisk på vegne av reindriften for framtiden. Reindriften produserer eksklusive produkter. Med riktig produktutvikling, markedsføring og ikke minst distribusjon kan man selge dette til et eksklusivt marked, og hvor potensialet for etterspørsel er mange ganger større enn potensialet for produksjon. Reindriften er også en livsform og kultur som har sin verdi i seg selv. Gjennom å sikre det økonomiske fundamentet vil man også sikre at kulturen og språket videreføres og bevares. I reindriften er det nemlig selve næringsvirksomheten som er kulturen. Uten næring, ingen kultur. Takk for oppmerksomheten