Styrket lokaldemokrati gir bedre velferd

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

I dag styrer staten i stor grad kommunene gjennom øremerkede tilskudd, et svært detaljert regelverk og et lite samordnet statlig tilsyn. Pessimister innen kommunesektoren kaller denne linjen ”et statskupp på norsk”. Regjeringen vil snu denne utviklingen. Vi vil styrke det lokale selvstyret, vi vil gjøre det nå og vi vil gjøre det grundig. Derfor legger vi opp til en omfattende systemendring i forholdet mellom stat og kommune i kommuneproposisjonen for 2004 som nå legges frem.

Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet gjennom å øke kommunenes handlefrihet betydelig. Slik vil vi sette kommunene bedre i stand til å utnytte sitt store fortrinn, nemlig nærheten til innbyggerne. Denne politiske linjen vil gi innbyggerne bedre kommunale tjenester, gjøre det mer meningsfullt å drive lokalpolitikk, og den vil gi kommunesektoren anledning til å bedre sin økonomiske situasjon.

Regjeringen gjør tre hovedgrep for å øke kommunesektorens handlingsrom. For det første vil vi gi kommunesektoren flere oppgaver, mer myndighet og større ansvar. Kommunene og fylkeskommunene vil på denne måten kunne tilpasse tjenestetilbudet bedre til lokalsamfunnets ønsker, behov og forutsetninger. Ved å flytte ansvar til det politiske organ som er nærmest innbyggerne forsterkes mulighetene for aktiv brukertilpasning og brukermedvirkning. Et eksempel frihetsreformene i grunnskolen. Disse vil gi kommunesektoren et mer helhetlig ansvar for utviklingen på utdanningsområdet lokalt.

Et vanlig motargument for ytterligere desentralisering på andre områder er dagens generalistkommunesystem. Det bygger på at alle kommuner har de samme oppgavene, til tross for store variasjoner i innbyggertall, bosettingsstruktur, kapasitet og kompetanse Vi vil myke opp dette systemet, og åpne for å skreddersy løsninger etter kommunenes lokale forutsetninger. Vi vil derfor gjennomføre en rekke forsøk som gir kommuner et større ansvar på områder som i dag løses av stat eller fylkeskommune. For det andre vil Regjeringen øke kommunesektorens frie inntekter gjennom en historisk reduksjon i øremerkede tilskudd. Øremerking av tilskudd overprøver det kommunale selvstyret og forsterker inntektsforskjellene mellom kommunene. Samtidig binder det opp administrative ressurser i stat og kommuner – ressurser som heller kan benyttes i barnehager, skole og pleie- og omsorg. Regjeringens hovedprinsipp er at kommunesektoren skal rammefinansieres. En høy andel frie inntekter og rammefinansiering styrker lokaldemokratiet og øker effektiviteten

i den kommunale tjenesteproduksjonen. Den enkelte kommune beholder gevinsten ved god oppgaveløsning. Dette bidrar til at kommunene finner frem til løsninger som gir mer igjen for pengene. Regjeringen forslår derfor å innlemme/avvikle øremerkede tilskudd tilsvarende om lag åtte milliarder kroner i 2004 og øke de frie inntektene tilsvarende. For perioden 2005-2007 vil omfanget av øremerkede midler reduseres med ytterligere om lag tre milliarder kroner.

For det tredje vil Regjeringen øke handlingsrommet gjennom å fortsette arbeidet med å forenkle og redusere regelverket og rapporteringskravene. Tilsynsaktiviteten rettet mot kommunesektoren vil også bedre samordnes. Vi ønsker å redusere den statlige detaljstyringen av kommunene og i større grad la innbyggerne kontrollere sine egne kommuner.

I dag kontrollerer innbyggerne sine egne kommuner gjennom lokalvalg, løpende kontakt med sine politikere og de arenaer som finnes for brukermedvirkning knyttet til kommunalt finansiert tjenesteproduksjon. Ved å utvikle flere og bedre kanaler for innbyggerkontroll kan kommunene selv bidra til å redusere behovet og begrunnelsen for statlig kontroll. Interaktive internettjenester, brukerundersøkelser, innbygger- og brukerpaneler, brukerstyrer, serviceerklæringer og servicestrategier viser måter der innbyggerne selv kan være med på å påvirke sine politikere.

Dette illustrerer mitt siste poeng: Kommunesektoren har et selvstendig ansvar for å øke sitt handlingsrom og drive et aktivt utviklingsarbeid. Styrkingen av det lokale selvstyret må skje i et samspill mellom Regjeringens tilrettelegging og utviklingsarbeidet som skjer ute i hver enkelt kommune.

Et forpliktende interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutning er også en måte å legge til rette for ytterliggere desentralisering av oppgaver og overføring av myndighet til kommunene. Gjennom å ta i bruk ”nye” virkemidler i sitt omstillingsarbeid, som for eksempel konkurranseutsetting og offentlig-privat samarbeid, vil kommunene skape et grunnlag for utvikling i egen kommune. Kommunesektoren må vise vilje til nytenking og tro på at det er noe å lære av andre.

Kommuneproposisjonen viser at den sittende Regjering har stor tillit til kommunene. Vi arbeider for å forhindre et ”statskupp” - ikke bare fordi vi mener kommunal handlefrihet gir den overlegent mest effektive ressursutnyttelsen. Regjeringen er også overbevist om at kommunalt selvstyre sikrer en utøvelse av myndighet, en fordeling av velferdsgoder og en lokal samfunnsutvikling som er tilpasset lokale behov og ønsker i landets mange og svært ulike kommuner. Regjeringens politikk overfor kommune-Norge skal bygge på tillit, frihet og ansvar.