Styrket vern mot etnisk diskriminering

Innlegg av statsråd Erna Solberg sendt Dagbladet 17.07.2003

Det er behov for å styrke vernet mot diskriminering på grunnlag av religion – ikke bare etnisitet. Et slikt forbud følger av Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag mot etnisk diskriminering i 2004.

Jeg har i vinter fått gjennomført en bred høring av lovforslaget,og om lag 100 høringsuttalelser har kommet inn. Uttalelsene vitner om at mange av instansene har gjort et grundig arbeid med høringen. Vi har fått nyttige synspunkter og innspill i det videre arbeid med å utarbeide lovforslaget, og regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny lov mot etnisk diskriminering i 2004.

Lovutvalgets forslag
Utvalget har i sin utredning tatt stilling til en rekke prinsipielle spørsmål.

Bør det være en sivilrettslig eller strafferettslig regulering på området? Hvordan bør reglene håndheves? Hvilke sanksjoner er mest hensiktsmessig?

Utvalget foreslår en lov mot etnisk diskriminering som hovedsakelig er sivilrettslig innrettet. Det vil si at hovedintensjonene i loven er å kunne stanse eller rette ulovlige forhold og gi oppreisning for ikke-økonomisk tap.

Intensjonen er altså ikke å gi bøter eller fengselsstraff.

Hovedtrekkene i forslaget er et generelt forbud mot etnisk diskriminering som skal gjelde på alle samfunnsområder. Det vil bli forbud mot både trakassering og instrukser om å diskriminere, og forbud mot å bidra til etnisk diskriminering/organisert rasistisk virksomhet. I tillegg forbys negativ gjengjeldelse mot anklageren av diskriminering og mot vitner. Utvalget foreslår også en regel om delt bevisbyrde, altså et fleksibelt sett av reaksjonsmuligheter ved lovbrudd. Ved alvorlige tilfeller av diskriminering ved utesteder gis det tillatelse til å stenge stedet for en begrenset periode.

Utvalget foreslår dessuten en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, for arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor og for organisasjonene i arbeidslivet. Plikten omfatter aktivt og planmessig arbeid for å fremme etnisk likestilling og unngå diskriminering. Det foreslås videre en rapporteringsplikt om tiltakene i årsberetninger.

Utvalget foreslår også at FNs rasediskrimineringskonvensjon innarbeides i norsk rett gjennom menneskerettsloven.

Forslaget oppfyller kravene i EUs råds direktiv om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk opprinnelse. Regjeringen har i Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering 2002-2006 gått inn for at direktivet innlemmes i EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge her bør legge seg på minst samme beskyttelsesnivå som EU-statene..

Utvalget foreslår at det etableres et forvaltningsrettslig håndhevingsapparat, med et Diskrimineringstilsyn som gis myndighet til å fastsette de sivilrettslige reaksjonene. Vi forslår videre at det opprettes en Klagenemnd for etnisk diskriminering, og et Kompetansesenter for etnisk likestilling. Kompetansesenteret skal sikre dokumentasjon om etnisk diskriminering, at det drives påvirknings- og holdningsskapende arbeid, gis veiledning og spres kunnskap og erfaringer. Utvalget foreslår at det nåværende Senter mot etnisk diskriminering omorganiseres til å bli et kompetansesenter.

En arbeidsgruppe på tvers av departementene
Forslaget til håndhevingssystem følger hovedtrekkene i det eksisterende likestillingsapparatet, med Likestillingsombudet, Klagenemnda for likestilling og Likestillingssenteret. Det er viktig å bygge videre på mangeårige positive erfaringer fra likestillingsarbeidet. Samtidig gir felles organer bredere kompetanse og større tyngde. Større enheter blir også mindre sårbare enn små enheter. Det er en utvikling i andre land med hensyn til å etablere organer for likebehandling på flere grunnlag. En tverrdepartemental arbeidsgruppe har for regjerningen fått utredet muligheten av et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Arbeidsgruppen har i sin rapport foreslått at det etableres et felles organ, tilsyn eller ombud, som skal behandle enkeltsaker og drive holdnings- og påvirkningsarbeid, samt dokumentasjonsvirksomhet. Arbeidsgruppen forslår også at det etableres en felles Klagenemnd for å behandle klager over tilsynets vedtak, eller behandle saker der ombudet har gitt uttalelse. Denne rapporten ble sendt på bred høring i slutten av juni. Etter avsluttet høring vil regjeringen ta endelig stilling til organiseringen.

Hva slags diskrimineringsgrunnlag?
Mange av høringsinstansene mener at det er behov for å presisere diskrimineringsgrunnlaget nærmere. Holgersen-utvalget har knyttet forbudet mot diskriminering til etnisitet. Det vil være nødvendig å spesifisere hva etnisitet innebærer , slik som hudfarge, nasjonal opprinnelse, avstamning og språk. Mange høringsinstanser mener også at religion og livssyn utvilsomt bør være omfattet av forbudet mot diskriminering. Regjeringen er enig i dette. . Det er et sterkt behov for vern mot diskriminering på grunnlag av religion, og et slikt forbud følger også av Norges internasjonale forpliktelser. En slik presisering reiser samtidig spørsmål om behovet for noen unntak fra et slikt forbud. Jeg vil derfor sende et notat om dette på høring til de berørte in

Kampen mot rasisme og diskriminering er viktig også i et menneskerettighetsperspektiv for å oppnå et fellesskap som ivaretar alle. Regjeringen prioriterer høyt styrkingen av det rettslige vernet mot etnisk diskriminering.