Tiltak mot falske asylsøkere

Innlegg av kommunalminister Erna Solberg sendt de store regionavisene 17.07.2003

Fortsatt kommer det mange asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Det er et problem at "reisebyråer" eller menneskesmuglere selger Norgesreiser med falske asylforklaringer.

I de siste årene har antallet asylsøkere til Norge steget betraktelig. En stor del av søkerne kommer fra land i Øst-Europa og deler av Russland hvor det er liten grunn til å frykte forfølgelse. Den kraftige økningen av såkalte antatt grunnløse asylsøknader førte til kapasitetsproblemer i hele utlendingsforvaltningen, med økt saksbehandlingstid og økte kostnader til drift av mottak som følge.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge tilstrømningen. Hurtig behandling av slike saker og redusert pengestøtte for personer med endelig avslag er to av tiltakene. De som bor i mottak med kantinedrift får ingen økonomisk støtte i det hele tatt, og det er opprettet egne mottak med enkel standard for søkere vi antar vil få avslag på asylsøknaden. Vi har også aktivt gått ut med informasjon i de landene det har kommet mange falske asylsøkere fra.

Utgangspunktet for mange asylsøkere er at de har helt urealistiske forventninger om muligheten for å få asyl eller arbeidstillatelse i Norge. Feilinformasjon om slike ting florerer på internett, og menneskesmuglere tjener gode penger på å selge reiser basert på grov desinformasjon. Norge blir fremstilt som det reneste paradiset, åpent for nye borgere.

Asylsøkere som kommer til Norge oppgir gjerne at de har reist som følge av økonomiske eller sosiale problemer i hjemlandet. Mange selger sin bolig eller opptar store lån for å bekoste reisen, og havner på den måten i et verre uføre etter returen enn hva de var i før reisen til Norge.

Sommeren 2001 kom det i løpet av noen uker neste 1000 asylsøkere uten beskyttelsesbehov fra Bulgaria. Med bakgrunn i en analyse av situasjonen iverksatte myndighetene flere tiltak. Dette førte til at tilstrømningen i løpet av et par uker stanset opp. Tiltakene vi iverksatte i Bulgaria hadde kanskje størst effekt. UDI utarbeidet kortfattet informasjon om mulighetene for å få asyl og arbeid i Norge. Informasjonen var utgangspunkt for annonser som målrettet ble rykket inn i lokalaviser i de områdene søkerne kom fra. Representanter fra UDI og UD reiste ned til de samme områdene og avholdt en rekke informasjonsmøter med representanter for lokalbefolkingen, og det ble gitt informasjon om mulighetene for å få asyl eller arbeid i Norge. Det stedlige politiet ble gjort oppmerksom på at et lokalt reisebyrå forledet kunder med uriktig informasjon. Tusenvis av kroner ble på denne måten spart hos en befolkningsgruppe som i utgangspunktet ikke hadde stort å avse. Liknende tiltak er med hell benyttet i enkelte andre land.

I mars 2002 utarbeidet UD, KRD og UDI handlingsplanen "Informasjon om norsk asyl- og innvandringspolitikk til utenriksstasjonene og søkeres hjemland". Siden den tid har antallet søkere uten beskyttelsesbehov sunket. Det er naturligvis vanskelig å si hvilken effekt informasjonstiltak har, men de ulike tiltakene skal ikke forebygge mange innreiser før de har betalt seg.

For å nå frem til asylsøkere fra Ukraina og Russland, valgte vi en annen strategi. Vi bekostet reise og opphold for TV-team fra disse landene, mot at de skulle lage reportasjer om asylsøkeprosessen og forholdene i norske mottak. Det har i ettertid kommet enkelte kritiske merknader til dette fremstøtet. Jeg finner grunn til å minne om at vi ikke la noen føringer på den journalistiske vinkling og frihet. Reportasjene har hatt en effekt, og bidratt til å forebygge at mange har reist hit på falske premisser. I så måte har tiltaket spart mange familier for betydelige summer og lidelser.

Vi har nå gitt politiet muligheten til å bruke utlendingsregisteret til etterforsking av handlinger som kan føre til høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Utlendingsregisteret er en egen fil i Kripos sitt fingeravtrykksregister. Registeret har til nå bare blitt benyttet som hjelpemiddel for å finne identiteten til utlendinger. Politiet har tidligere ikke hatt mulighet til å bruke utlendingsregisteret til å søke etter fingeravtrykk som for eksempel er funnet på åstedet for en kriminell handling. Men fra og med 4. juli i år kan utlendingsregisteret også benyttes til etterforskingsformål. Vi har også nylig gjort det mulig å utvise en utlending fra Norge når et annet Schengen-land har truffet vedtak om utvisning.

I løpet av 2002 var det en markert nedgang i antall personer fra Øst-Europa med antatt grunnløse asylsøknader. Fra å utgjøre 37 prosent av søknadene, ble antallet antatt grunnløse asylsøknader til Norge redusert til under 10 prosent.

Men fortsatt kommer det mange asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Og fortsatt arbeider vi med tiltak som kan forebygge slike reiser. Denne sommeren kommer vi til å målrette arbeidet mot enkelte land på Balkan. Vi står foran et stort, viktig og vanskelig informasjonsarbeid, der vi lærer noe hele tiden, og der vi dessverre altfor ofte kommer for seint i forhold til "reisebyråer" eller menneskesmuglere som selger Norgesreiser med falske asylforklaringer med stor og ufortjent profitt.