Historisk arkiv

Usaklig skivebom

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegg av statssekretær Morten Andreas Meyer sendt Hamar Arbeiderblad og Østlendingen 18.07.2003

Usaklig skivebom

Innlegg av statssekretær Morten Andreas Meyer sendt Hamar Arbeiderblad og Østlendingen 18.07.2003

Jeg har ingen forventning om at avisen vil bidra til at Høyre gjør et godt valg i september. Imidlertid må det være lov å forvente at redaktørens hetsing av Høyre generelt og kommunalminister Erna Solberg spesielt skjer med større etterrettelighet, saklighet og kunnskap enn avisens lederartikkel sist tirsdag preges av.

Utgangspunktet for redaktørens vrede mot Erna Solberg denne gangen er kommunalministerens positive innstilling til å bidra med 18 millioner til utbygging av bredbånd i fire kommuner på Vestlandet. Disse kommunene vurderer nemlig det fornuftige trekket å slutte seg sammen til en større og mer handlekraftig regionkommune til beste for innbyggerne.

Redaktøren bygger sin kritikk på en åpenbar og antakeligvis villet misforståelse. Det er ikke Erna Solberg som har bedt de fire kommune om å slutte seg sammen. Det er ikke Erna Solberg som har bedt kommunene investere i bredbånd i sammenheng med sammenslutningen. Det er det kommunestyrene i de fire kommunene som selv finner riktig og fornuftig. De fire kommunene har altså i forbindelse med den lokal prosessen søkt vårt departement om økonomisk støtte, ja nettopp til utbygging av bredbånd. Redaktørens beskyldning om en overstyring av lokaldemokratiet er derfor en kraftig skivebom.

Det er bred enighet om at dagens kommunestruktur med 434 kommuner ikke er godt tilpasset de utfordringene Kommune-Norge står overfor og de oppgavene kommunene er satt til å løse. At avisen og Senterpartiet av tradisjon er motstandere av enhver forandring, også på dette området, forundrer vel knapt en eneste velger. I Kommunaldepartementet er vi, i motsetning til redaktøren, ikke opptatt av å tviholde på det bestående.
Vi er tvert i mot opptatt av å motivere til endringer som gir bedre tjenester til innbyggerne, styrker lokaldemokratiet og øker kommunenes mulighet til å løse oppgavene på en god måte. Ett av virkemidlene er å stimulere til hensiktsmessige endringer i kommunestrukturen.

Det er liten tvil om at en sammenslutning slik Førde, Jølster, Naustdal og Gaular selv har tatt initiativ til, vil være samfunnsøkonomisk riktig. Vår holdning er derfor at et statlig bidrag til utbygging av infrastruktur i den nye kommunen innebærer at regionen selv nyter godt av større del av den totale gevinsten samfunnet oppnår. Dette antar jeg er et standpunkt redaktøren deler!

”Det er god Høyre-politikk å rasere kommunene” skriver redaktøren i den samme lederartikkelen. En slik påstand avdekker en manglende kunnskap om den politikken Høyre fører fra regjeringskontorene og på Stortinget. I Kommuneproposisjonen for 2004 presenterer kommunalministeren en historisk omfattende og helhetlig pakke for å styrke lokaldemokratiet og kommunenes stilling. Hovedpunktene i vår politikk overfor Kommune-Norge kan kort oppsummeres;

  • rekordhøy vekst i frie inntekter
  • økt frihet for kommunestyrene gjennom nedbygging av øremerkede ordninger
  • større handlingsrom for lokale løsninger tilpasset kommunens behov og innbyggernes ønsker gjennom avvikling og forenkling av lover, regler og forskrifter
  • redusert statlig styring med vekt på at lokale folkevalgte er de best egnede til å treffe valg for egne innbyggere

Til slutt – redaktøren harselerer med kommunalministerens påpekning av de økonomiske gevinstene som kan oppnås gjennom en bedre tilpasset kommunestruktur og kaller dette en påstand fra Erna Solbergs side. ”Påstanden” om besparelser på ca. 3 milliarder! er ikke grepet ut av luften, men bygger på en omfattende rapport fra Statistisk Sentralbyrå. Jeg har, og vil fortsatt ha, større tiltro til den faglige standarden til vårt fremste forskningsmiljø på offisiell statistikk og analyser om det norske samfunnet enn synsing fra redaktøren. Jeg er også trygg på at SSBs rapport, som synliggjør mulige gevinster på nærmere 200 millioner gjennom kommunesammenslutninger bare i Hedmark, i hvert fall pirrer velgernes nysgjerrighet. Så kan jeg leve godt med at redaktøren setter bind for øynene og avviser endringer som kan gi innbyggerne flere barnehageplasser, en bedre skole og en styrket pleie- og omsorgstjeneste.