Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Stortingsrepresentant Signe Øye (A) retter i et intervju med Nationen i dag (3. april) kritikk mot meg og Regjeringen for at Norge ikke har ”en beredskap for å ta imot krigsflyktninger fra Irak”. Angivelig skal Regjeringen tale med to tunger, fordi statsministeren har uttalt ”at han ikke ser bort fra muligheten for å åpne for norsk mottak av mennesker på flukt fra Irak”. At Øye også kobler dette opp til reduksjonen i antall kvoteflyktninger som Regjeringen har budsjettert med inneværende år, skal understreke hvor negativt innstilt vi er overfor flyktninger i alminnelighet og krigsflyktninger fra Irak i særdeleshet.

Jeg fastslår at det hersker bred enighet om at flyktningspørsmålene skal håndteres slik også internasjonale hjelpeorganisasjoner har lagt opp til: Hjelpen skal rettes inn mot dem som er fordrevet fra hus og hjem i Irak og settes inn i nærområdene, så nær katastrofeområdene og dem som rammes som mulig. Når sikkerheten samtidig ivaretas, er dette den beste løsningen. Derfor har Regjeringen foreslått å bevilge betydelige midler til FNs apparat og til norske hjelpeorganisasjoner for at de kan gå direkte inn i området med hurtig bistand i den aktuelle situasjonen.

Det er foreløpig ikke registrert omfattende flyktningstrømmer ut av Irak. Antall internt fordrevne innen landets grenser synes også foreløpig å være begrenset. Dette kan imidlertid raskt endre seg som et resultat av mer omfattende militære kamphandlinger.

Norge er i løpende kontakt med FN, som har etablert beredskapssystem for å møte flyktningsituasjoner. Også FNs beredskapsopplegg baserer seg på at flyktningene skal hjelpes i regionen. Ut fra de anbefalinger som er gitt, vil Norges viktigste bidrag i forhold til flyktningsituasjonen bli å yte bistand i nærområdene.

Norge har en beredskapsplan som kan tas i bruk om det skulle komme en massiv flyktningstrøm til Norge. Det ville imidlertid være en lite fornuftig bruk av ressurser å transportere et stort antall flyktninger hit for å gi dem midlertidig beskyttelse, for deretter å transportere dem tilbake til Irak når situasjonen tillater det. Ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) er det bedre å hjelpe i nærområdene, noe som er helt i tråd med alle erfaringer fra tidligere konflikter og kriger. Vi har selv erfaringer fra konfliktene på Balkan i 1990-årene som underbygger politikken samarbeidsregjeringen nå står for.

Stortingsrepresentant Øye bør selv se at de to uttalelser hun refererer til ikke gir grunnlag for å påstå at det er noen motsetning mellom statsministeren og meg. Hun bekrefter - gjennom sine uttalelser til Nationen - det som er mitt hovedpoeng: At vi har en plan som kan iverksettes hvis FNs høykommisær for flyktninger ber om dette. Vanskeligere bør man ikke gjøre denne saken.