Utbyggingsavtaler – samarbeid eller skjult skattlegging?

Innlegg av kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt alle landets aviser 24.11.2004

Regjeringen ønsker ikke at huskjøpere skal måtte betale dobbelt for utbygging av infrastruktur i forbindelse med bygging av nye boligområder. Derfor har vi fremmet et lovforslag som regulerer og strammer inn kommunenes muligheter til å pålegge utbyggere – og til sist boligkjøpere – å måtte betale for utbygging av skoler, barnehager, gangveier og lignende, utover det man gjør over skatteseddelen.

Fordelingen av utbyggingskostnader mellom kommune og utbygger gjennom avtaler har lang praksis, også på andre sektorer enn boligbygging. Problemet de siste årene har vært noen tilfeller der kommuner har brukt sin myndighet til å vedta reguleringsplaner som pressmiddel for å få finansiert kommunale tiltak. Slike krav er i noen tilfeller kommet frem sent i prosessen. Forutsigbarheten har derfor vært liten, og risikoen i byggeprosjektene tilsvarende høy. I tillegg har det vært diskusjon om en slik fordeling av kostnader betyr at boligkjøperne får mer igjen for pengene, eller om det er en form for skjult skattlegging, der kommunene bruker avtaler i stedet for egne penger til å finansiere fellestiltak.

Lovforslaget som regjeringen har lagt frem betyr en klar innstramming i bruken av utbyggingsavtaler. Dersom kommunen skal kreve noe mer enn det man kan gjennom et forvaltningsvedtak, må også kommunen legge inn ytterligere forpliktelser fra sin side. Hvis reguleringsvedtaket ikke gir merverdi for utbygger og boligkjøper, må kommunens krav om motytelse begrenses til ren forskuttering av det kommunale tiltaket, for eksempel bygging av en skole. Forskuttering kan i noen tilfeller være hensiktsmessig, hvis det medfører at skolen i nabolaget står ferdig når byggeprosjektet er ferdig, i stedet for fem år senere. Boligkjøperne vil se en klar gevinst ved at de slipper å måtte vente flere år på at skolen står ferdig og at barna slipper reise langt for å komme til skolen.

Vi har valgt å ikke forby utbyggingsavtaler helt, slik enkelte ønsker. Det skyldes at utbyggingsavtaler kan ha positive sider i den lokale boligpolitikken som både kommune og boligkjøpere er tjent med. Derimot har regjeringen forsøkt å øke forutsigbarheten. Vi stiller krav om at utbyggingsavtaler skal fremgå av egne kommunale vedtak. På den måten vil alle utbyggere vite hva de har å forholde seg til, før de eventuelt setter i gang et byggeprosjekt.

Utbyggingsavtaler er først og fremst aktuelt i pressområder hvor boligprisene allerede er høye. Ved å stramme inn kommunenes bruk av utbyggingsavtaler, reduserer vi også mulighetene for boligene gjøres dyrere enn nødvendig.