Akershus fylkeskommunes inntekter

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Debatten om Akershus fylkeskommunes økonomi er preget av en del myter og misforståelser som det er behov for å rydde opp i. Den største myten er at Akershus er landets fattigste fylkeskommune. Det er riktignok slik at Akershus har relativt lave statlige tilskudd pr. innbygger. Skal vi sammenligne fylkeskommuners inntektsnivå, er det imidlertid bred faglig enighet om at vi må ta hensyn til to faktorer til: For det første skatteinntekter, der Akershus ligger relativt høyt pr. innbygger. For det andre hvor dyrt det er å drive fylkeskommunen, slik dette beregnes etter objektive kriterier i inntektssystemet. Tar vi hensyn til både tilskudd, skatt og det beregnede utgiftsbehovet, ligger Akershus sine inntekter i dag på landsgjennomsnittet. Halvparten av fylkeskommunene er da fattigere enn Akershus. Nå vil Akershus sikkert hevde at det beregnede utgiftsbehovet ikke tar tilstrekkelig hensyn til ”spesielle” forhold i Akershus. Jeg kan da forsikre om at alle fylkeskommunene overfor meg påpeker slike ”spesielle” forhold!

Når det gjelder den framtidige inntektsutviklingen for Akershus, vil den være bestemt av to forhold. Det ene er hvor mye de samlede inntektene til alle fylkekommunene vil øke i årene framover. Dette vil være en årlig vurdering i statsbudsjettet. I en slik vurdering vil det bli lagt vekt på at det på landsbasis vil være en sterk vekst i elever i videregående opplæring de nærmeste årene. Fylkeskommunene kan imidlertid ikke påregne en full kompensasjon for denne veksten – det vil fortsatt bli stilt krav til omprioritering og effektivisering, også i Akershus. Det andre forholdet er hvordan den totale inntektsrammen vil bli fordelt mellom fylkeskommunene. Inntektssystemet vil sørge for at de fylkeskommunene som har den høyeste elevtallsveksten også vil få den høyeste inntektsveksten. Det betyr at systemet tar hensyn til at Akershus har en høyere elevtallsvekst enn landsgjennomsnittet.

Disse inntektene skal i utgangspunktet dekke både driftskostnader og årlige kapitalkostnader. På lang sikt vil det være samsvar mellom fordelingen av drifts- og kapitalkostnader. Det pågår imidlertid en faglig debatt om inntektssystemet på kort sikt godt nok fanger opp økte kapitalutgifter som følge av særlig sterk befolkningsvekst. Dette spørsmålet drøftes nå i Inntektssystemutvalget, som skal avgi sin utredning neste sommer. Inntil videre vil vi derfor vurdere bruk av særskilte skjønnsmidler til vekstfylkeskommuner og – kommuner. Som eneste fylkeskommune fikk Akershus slike midler i 2004 pga. sterk elevtallsvekst. Jeg vil trolig gi Akershus slik særskilt støtte også i 2005. Min forventning til Akershus vil da være at fylkeskommunen iverksetter de nødvendige tiltak for å sikre balanse mellom inntekter og utgifter i de framtidige budsjetter.