Asylsøkerbarn i Norge er ikke rettsløse

Svarinnlegg av statssekretær Cathrin Bretzeg sendt Klassekampen og Vårt Land 10.12.2004

Asylsøkende barn med behov for særlige tiltak fra barnevernet skal få dette. Dersom barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal denne følges opp på samme måte som andre meldinger om barnets. UDI har tatt initiativ til et tettere samarbeid med barnevernet for å styrke omsorgstilbudet til denne gruppen.

Stortinget har bestemt at enslige mindreårige som søker asyl i Norge skal være Utlendingsdirektoratets ansvar inntil asylsøknaden er avgjort. De skal få et omsorgstilbud i et statlig mottak. De er i en annen situasjon enn barnevernsbarn fordi de også er asylsøkere, ofte med uavklart alder og identitet, og med særskilte behov. De må forholde seg til systemet og reglene for søknad om opphold. Det er dessuten viktig at myndighetene allerede i asylsøkerfasen begynner arbeidet med oppsporing av omsorgspersoner i hjemlandet, slik at barna kan forenes med sine foreldre. Vanligvis er det til barnets beste. Derfor er det viktig at barna i denne fasen møter både personer som har barnefaglig og personer som har flyktningfaglig kompetanse. Barnevernet har i dag f eks ingen erfaringer med å drive oppsporing av asylsøkerbarns omsorgspersoner i hjemlandet.

I Klassekampen og Vårt Land 6.12.04 vises det til en rapport fra forsker Kate Halvorsen, som har foretatt en sammenlignende studie av mottaksapparatet overfor enslige mindreårige asylsøkere i Norge, Sverige, Tyskland og Østerrike. Hun peker på behovet for at norske myndigheter forbedrer sitt oppsporingsarbeid. UDI er nå i ferd med å legge opp et mer systematisk og effektivt oppsporingsarbeid. Halvorsen påpeker også i sin rapport nødvendigheten av at asylsøkende barn i større grad behandles som barn i asylsøkersituasjonen. UDI har arbeidet med opplæring av de som skal intervjue barn for å skape en tryggere atmosfære for barna i intervjusituasjonen. Intervjuer av enslige mindreårige foregår nå i større grad på mottakene der de bor.

Asylsøkende barn i mottak har selvsagt rettigheter. Å søke om asyl er en klart definert rettighet. De skal ha en god, rask og individuell vurdering av sin asylsøknad. Alle som trenger beskyttelse, skal få opphold i Norge. Mens de bor i mottak har de rettigheter til helsehjelp, skolegang mv. I mottak for enslige mindreårige stilles det krav til bemanning og til barnefaglig kompetanse for de ansatte. For øvrig forholder man seg til bestemmelser både i barnevernloven, barneloven, barnekonvensjonen, grunnskoleloven og forvaltningsloven.

Barna skal ha god omsorg mens de oppholder seg i de statlige asylmottakene. UDI har utviklet et aldersdifferensiert ankomst- og mottakssystem med ulike tilbud til enslige mindreårige asylsøkere, henholdsvis over og under 15 år, hvor man søker å gi hvert enkelt barn et tilpasset omsorgstilbud. Det er i 2003 og 2004 i gangsatt hele 26 konkrete prosjekter og utviklingstiltak som dekker ulike sider ved mottakenes og kommunenes arbeid. De viktigste satsingsområdene i forhold til enslige mindreårige framover vil blant annet være å få til en enda raskere asylsøknadsbehandling, forbedre oppsporingsarbeidet, få på plass en god ordning for individuelt tilsyn i mottak og en bedre vergeordning og bidra til kompetanseoppbygging og erfaringsspredning i kommunene. I tillegg vil det være av stor betydning å få trukket de frivillige organisasjonene mer med i arbeidet, slik at de barna som får opphold føler at de deltar i lokalsamfunnet og ikke blir sittende alene.