Asylsøknader, ventetid og amnesti

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Ifølge ”Folkeaksjonen for en ny asylpolitikk” må asylsøkere vente lenger enn 15 måneder på svar på sin asylsøknad. Gjennomsnittlig tar det 216 dager før en asylsøker får svar på sin søknad fra Utlendingsdirektoratet, det vil si ca 7 måneder.

Jeg har i den senere tid mottatt flere henvendelser fra ”Folkeaksjonen for en ny asylpolitikk.” I henvendelsene påpekes det at det er uverdig at mennesker skal vente lenger enn 15 måneder på at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) skal behandle deres asylsøknad.

Regjeringen ønsker også at asylsøknader skal avgjøres raskt og at asylsøkernes opphold i mottak blir kort. Betydelige ressurser er satt inn og UDI har gjennomført administrative endringer for å effektivisere behandlingen samtidig som standarder for rettsikkerhet opprettholdes.

Hvor lang saksbehandlingstiden blir avhenger også av hvor godt søknadene er begrunnet og opplyst. I noen saker er det nødvendig å innhente nye opplysninger eller foreta undersøkelser i søkerens hjemland. Dette tar tid. Det er imidlertid viktig at avgjørelsene skal ha et forsvarlig faktagrunnlag.

Nå tar det gjennomsnittlig 216 dager før en asylsøker får svar på sin asylsøknad fra UDI. De aller fleste får sin søknad avgjort i første instans i god tid før 15 måneder. At asylsøkere blir boende i asylmottak lenger enn 15 måneder er knyttet til at mange påklager avslag på søknaden sin til Utlendingsnemnda, og i noen tilfeller også til domstolene. De som etter en fornyet grundig behandling anses å ha grunn til å få opphold i Norge, vil få det. Jeg finner imidlertid ingen grunn til å premiere dem som søker gang etter gang uten å fylle vilkårene for å få opphold i Norge. Det er nemlig slik at den lange tiden det tar å behandle søknadene i stor grad skyldes at vi i de senere år har mottatt mange asylsøkere uten behov for beskyttelse. Regjeringen ønsker å gi et signal til disse og bruke ressursene på de som har et reelt behov for beskyttelse. Derfor mener Regjeringen det er nødvendig å gjøre innstramninger i asylpolitikken.

Personer som har fått prøvd saken sin og fått avslag har en plikt til å forlate landet. Et avslag innebærer at UDI og UNE har vurdert at vedkommende ikke trenger beskyttelse eller at det ikke er andre årsaker som tilsier at vedkommende bør få opphold av ”sterke menneskelige hensyn.” De som har fått endelig avslag på asylsøknaden blir å regne som personer uten lovlig opphold i Norge. Det betyr at de må reise hjem, og myndighetene forventer at de forlater Norge innen en gitt utreisefrist.

Alle med endelig avslag på asylsøknaden får tilbud om å reise hjem frivillig med International Organization for Migration (IOM). Dette innebærer at de får dekket reiseutgiftene og at de får assistanse på reisen. De får også hjelp til å fremskaffe reisedokumenter, og det er muligheter for å få råd og veiledning.

Regjeringen verken kan eller vil gi amnesti til asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknadene sine. Det kan ikke være slik at de som fortsetter å være her etter at de har fått avslag på asylsøknaden får aksept fra myndighetene for å bli i Norge. En slik ordning vil være i strid med de regler som gjelder for innvandring til Norge. Dette vil også bidra til å undergrave asylordningens hensikt – nemlig å gi beskyttelse til de som trenger det. Jeg vil imidlertid understreke at alle som har et endelig avslag på asylsøknaden kan be om omgjøring av vedtaket når det foreligger nye fakta i saken.