Boligpolitikken er fortsatt sosial

Innlegg av politisk rådgiver Roger Iversen (H), Kommunal- og regionaldepartementet

Erling Folkvord benytter OBOS’ 75-årsjubileum 19. august til å kritisere den boligpolitikk som har vært ført de siste tiårene, både fra det offentliges side og fra OBOS. Han konkluderer med at ”tida er moden for å rive boligsektoren ut av den marknadsstyrte økonomien og gjeninnføre ein sosial boligpolitikk i den gamle meininga av ordet”.

Det som er sikkert er at boligsituasjonen var en helt annen etter den annen verdenskrig, da boligstandarden krevde en boligpolitikk med sterke innslag av rasjonering, regulering og subsidier. I 1980-årene var det behov for en deregulering av boligpolitikken.

Siden den gang har den norske befolkningen tilpasset seg et friere boligmarked og synes generelt godt fornøyd med sin boligsituasjon. Jeg mener at et friere boligmarked har ført til en bedret boligsituasjon, som i dag står seg godt sammenliknet med de fleste andre land. Jeg vil også minne om at det helt siden andre verdenskrig har vært en tverrpolitisk enighet om at folk vanligvis bør kunne eie sin egen bolig og at boligpolitikken bør stimulere til dette.

Det bør samtidig være et tilbud av leieboliger som passer for de som fortrekker dette eller ikke har anledning til å kjøpe egen bolig. Det private leiemarked vil dekke mye av dette behovet, men også studentboliger, kommunale utleieboliger og boliger som drives av frivillige organisasjoner er et viktig tilbud.

Som Folkvord muligens kjenner til, men som ikke nevnes i hans innlegg, har regjeringen i februar i år lagt frem en boligmelding for Stortinget. I meldingen formuleres tre hovedstrategier:

• Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked
• Skaffe boliger for de vanskeligstilte på boligmarkedet
• Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder.

Vi er nå i gang med oppfølging og gjennomføring. Blant annet ønsker jeg å konsentrere å øke innsatsen for å få ned tallet på bostedsløse. Jeg tror i denne sammenheng at løsningen på boligsiden må være at flest mulig blir mest mulig selvhjulpne i den ordinære boligmassen som eiere og borettshavere

Folkvord omtaler etableringsproblemene på boligmarkedet. Selv om prisene har steget betydelig er det likevel med et lavt rentenivå gunstig å etablere seg med egen bolig. Samtidig ser vi at kommunene aktivt bruker Husbankens nye startlån for å sikre rimelig boligfinansiering for de som ikke når fram i det private kredittvesen.

Folkvord påstår videre at Husbanken nærmest er nedlagt. Saken er at Husbanken aldri har hatt større utlånsrammer enn nå – 14 milliarder kroner - og at den er aktiv på en rekke aspekter ved boligbygging og boligetablering. Banken har meget gunstige renter og representerer et godt alternativ til private kredittinstitusjoner. I tillegg er den blitt en stadig viktigere kompetanseinstitusjon for boligpolitikken. Husbanken skal være en aktiv aktør i boligpolitikken også i fremtiden.