Demp deg, Schjøtt-Pedersen

Av statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet Catrin Bretzeg (H )

Det er riktig som det fremgår av debattinnlegget til Schjøtt-Pedersen, i Dagsavisen 28. april at det er adgang til å iverksette overgangsordninger overfor individuelle arbeidstakere fra de nye EØS-landene (unntatt Kypros og Malta), men ikke for tjenesteytere og deres ansatte. Dette skyldes at EU- og EØS- utvidelsesavtalen ikke åpner for overgangsordninger for denne gruppen.

Regjeringens prinsipielle utgangspunkt er at utvidelsen vil innebære positive muligheter for Norge. Regjeringen tror heller ikke at innvandringen vil bli så omfattende at den vil få dramatiske følger for norsk nærings- og arbeidsliv. Etter at det ble klart at de fleste EU-landene ville benytte seg av muligheten for overgangsordninger, fant regjeringen det som kjent nødvendig å foreslå slike regler for Norge. Stortinget har gitt sin tilslutning til dette.

Schjøtt-Pedersen skriver i debattinnlegget at ”den største risikoen for undergraving av norske lønns- og arbeidsvilkår ved utvidelsen av arbeidsmarkedet i EU/EØS kommer altså fra utenlandske selskap som tar med egne ansatte til Norge. Likevel har ikke regjeringen iverksatt noen tiltak overfor denne gruppen i forbindelse med utvidelsen 1. mai”. Schjøtt-Pedersen innser at overgangsordninger ikke kan innføres overfor denne gruppen, men i praksis høres det ikke slik ut. La oss være enige om at andre virkemidler må tas i bruk for å forhindre uverdige lønns- og arbeidsforhold. Det er heller ikke nødvendig at dette er på plass før 1. mai.

For ikke å komme i konflikt med våre forpliktelser etter EØS-avtalen, må aktuelle tiltak være generelle og gjelde for alle, også for norske arbeidstakere. Regjeringen mener aktuelle tiltak må vurderes og diskuteres i samarbeid med arbeidslivets parter. Denne dialogen er nå godt i gang.

Også ved tidligere utvidelser av EU har frykten for sosial dumping vært stor på grunn av store forskjeller i levestandard og lønnsnivå mellom nye og gamle EU-land. I ettertid har denne frykten vist seg å være ubegrunnet, bl.a. fordi de nye medlemslandene selv opplevde en høy økonomisk vekst, og bedret lønnsnivå og levestandard. Regjeringen mener derfor det er viktig å ikke svartmale situasjonen og trekke forhastede konklusjoner. Schjøtt-Pedersen har sikkert, kanskje med ubehag, merket seg den mer positive holdningen i Sverige hvor sosialdemokratene ble stående alene i sitt krav om omfattende overgangsordninger. Jeg vil oppfordre Schjøtt-Pedersen til å se flere av mulighetene EU-/EØS-utvidelsen gir.

Jeg vil for øvrig understreke at store deler av norsk lovgivning gjelder for alle som utfører arbeid i Norge, enten man er kommet hit som individuell arbeidsinnvandrer eller som ansatt i en utenlandsk virksomhet som skal utføre en tjeneste.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler har som hovedformål å forhindre at utenlandske arbeidstakere tilbys lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som følger av norske tariffavtaler. Allmenngjøring av tariffavtaler kan i prinsippet skje innenfor alle sektorer og er et virkemiddel som kan tas i bruk for å motvirke sosial dumping. En arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i en landsomfattende tariffavtale kan kreve avtalens lønns- og arbeidsvilkår allmenngjøres, dvs. at de skal gjelde for alle som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Tariffnemnda behandler kravet og fastsetter eventuelt en forskrift om allmenngjøring, som vil gjelde som ufravikelige minstevilkår.