En boligpolitikk - også for vanskeligstilte

Tilsvar av Roger Iversen(H), politisk rådgiver Kommunal- og regionaldepartementet

I BA 20. august har Stig Høisæther, leder i Leieboerforeningen i Bergen en artikkel der han hevder at regjeringens boligpolitikk skaper flere fattige. Grunnen til dette skal være mangelen på prisregulerte utleieboliger. Dette er en uriktig påstand som ikke kan stå uimotsagt.

Tvert imot har regjeringen spesielt fokusert på tiltak for å hjelpe nettopp de vanskeligst stilte. Dette fremkommer klart av så vel fattigdomsmeldingen som boligmeldingen. Regjeringen har blant annet forpliktet seg til svært ambisiøse mål for å forebygge å bekjempe bostedsløshet.

Jeg stiller meg også sterkt tvilende til Høisæthers forslag om å innføre prisregulering på utleieboliger. Etter min mening ville en slik regulering bare resultere i færre utleieboliger, dårligere vedlikeholdte boliger og mer ”penger under bordet” ved overdragelse av leiekontrakter. Regjeringen vil derfor ikke stimulere til en stor, gjennomregulert, offentlig utleiesektor med store omkostninger for skattebetalerne. Isteden ønsker regjeringen at de fleste skal kunne eie sin egen bolig, enten som selveie eller i borettslag. Dette gir beboeren bedre økonomi, sterkere juridiske rettigheter og dermed større frihet.

Årsakene til elendigheten er i følge Høisæther, det frie boligmarkedet og de høye prisene. Dette viser en totalt manglende forståelse for markedet og prisenes funksjon. Teorien tilsier at når det er for få boliger, så vil det føre til økte boligpriser. Dermed vil det bli bygd flere boliger og tilbudt flere utleieboliger, da flere prosjekter blir lønnsomme å gjennomføre. I andre omgang vil dette resultere i reduserte priser på både nye og brukte boliger og lavere leier. Dette vil også komme boligetablerende og vanskeligstilte til gode. I praksis ser vi nå at de senere års prisstigning resulterer i rekordhøy boligbygging, fallende leiepriser og tilfeller av ledige studenthybler. Dette viser at markedet virker.

En styrket bostøtte målrettes samtidig mot dem med de laveste inntektene i kombinasjon med de høyeste boutgiftene, og er dermed en langt mer målrettet støtte enn så lav husleie.

Regjeringens boligpolitikk virker med andre ord - også for vanskeligstilte.