Finnmark i fokus

Innlegg av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen og kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt Nordlys og finnmarksavisene 26.11.2004

Utfordringene i Finnmark er igjen i fokus. Stor arbeidsledighet og en økende utålmodighet etter å komme i gang igjen i vårt nordligste fylke, er stor. Det er forståelig at frustrasjonen øker ettersom tida går, og det kan virke som mulighetene for å snu utviklingen blir dårligere i stedet for bedre.

Regjeringen ER opptatt av den vanskelige situasjonen i Vardø og langs Finnmarkskysten.

Vi er opptatt av at vi skal ha levedyktige samfunn langs kysten, samfunn som er i stand til å gi gode oppvekstvilkår for barn, gode skoletilbud, trygghet for hjelp når det behøves, og ikke minst, trygge, gode arbeidsplasser for den yrkesaktive befolkningen.

Regjeringen er godt kjent med situasjonen i Vardø, og er allerede inne med omstillingsmidler (gjennom fylkeskommunen). I tillegg kommer andre konkrete tiltak som at kontoret for voldsoffererstatning og Trafikkovervåkingssentralen er lagt til Vardø. Dette gir nye arbeidsplasser med de positive ringvirkninger det har.

Regjeringen viderefører og styrker tiltakssonen som totalt gir skatte- og avgiftslettelser og andre fordeler for Finnmark fylke på totalt 2,5 milliarder. I tillegg har regjeringen sikret at man innenfor tiltakssonen har fått beholde nullsats for arbeidsgiveravgift. Dette styrker Finnmarks-næringslivets muligheter for å være konkurransedyktig.

Fiskerinæringen har vært, og er inne i en nødvendig omstillingsperiode. Fra å være en næring hvor det har vært rom for å selge den varen man har produsert, fører nå kravet fra markedene ute i verden til at det blir nødvendig å produsere en vare man har solgt. I tillegg har konkurransen fra lavkostnadsland økt noe som stiller krav til optimal drift.

Disse forholdene stiller store krav til omstillingsevne, både for fiskeflåten og for fiskeindustrien. Regjeringen er svært opptatt av å legge til rette for at det skal bli mulig å få lønnsomhet i alle deler av fiskerinæringa, både på sjø og land. Og vi har vært spesielt opptatt av å legge til rette for Finnmark, som det fiskeriavhengige fylket det er, både gjennom regulering av fisket og gjennom regelverket for øvrig.

En hel rekke etablerte ordninger er innskjerpet, for eksempel leveringsplikten for den delen av torsketrålflåten som har spesielle leveringsvilkår knyttet til seg. Så sent som i denne måneden ble det også fastsatt sanksjonsformer ved overtredelse av denne plikten.

Vi har innført drifts- og strukturordninger som skal gi fiskerne mulighet for å drive mer kostnadseffektivt, og som skal gi fiskerne en enklere hverdag.

Retten til å fange kongekrabbe i Øst Finnmark er forbeholdt de som tidligere hadde de største plagene av krabben. Dette gjelder stort sett små båter fra Finnmark. I tillegg blir denne ressursen forvaltet fra Fiskeridirektoratets kontor i Vadsø.

Regjeringen har slått fast at fordelingen mellom kyst- og havflåten ligger fast. Det samme gjelder fordelingen innad i kystflåten, hvor Finnmarksmodellen legges til grunn, og sikrer en flåte av alle størrelser.

Finnmark har et konkurransefortrinn som bør benyttes systematisk, nemlig nærheten til råvarene, til fiskeressursen. Den nærheten gjenspeiles også i det faktum at nærmere en tredel av den fisken som blir brakt til land i Finnmark er fanget av båter fra andre deler av landet.

Denne fisken utgjør også en del av råvaregrunnlaget i Finnmark.

Når en lytter til debatten i Finnmark, virker det som om alt ville bli bra dersom fylket eller fylkeskommunen bare får hand om mer fisk til fordeling. Det virker ikke som om man ønsker å gå inn i den andre debatten, nemlig om hvordan kan man bidra til at denne fisken i mye større grad enn i dag, skal kunne bidra til gode, lønnsomme arbeidsplasser.

Det er jo her den store utfordringen ligger.

Heldigvis viser nå den årlige driftsundersøkelsen som Fiskeriforskning i Tromsø legger fram at inntjeningene for fiskeindustrien bedret seg betraktelig i fjor. Dette er signaler om at vi er inne i en positiv utvikling, som vi håper fortsetter.

For en konkurranseutsatt næring som fiskerinæringen vil en politikk som gir en kronekurs som gjør at vi får solgt varene våre til utlandet være avgjørende. Et historisk lavt rentenivå bidrar også til sikre arbeidsplassene langs kysten. Disse to elementene, kronekurs og lav rente, er sannsynligvis det beste bidrag regjeringen kan sikre gjennom politikkutformingen.

Men det er behov for nytenkning også langs Finnmarkskysten. Det kan gjelde utvikling av nye næringer så vel som å utvikle eksisterende næringer, i hovedsak fiskerinæringen. Men nye ideer for vekst i lokalsamfunnet må komme nedenfra. Erfaringen med store statlig initierte prosjekter er heller dårlige. Derfor er det i lokalsamfunnene ideene må vokse frem. Derfor var det positivt å kunne lese i VG for noen dager tilbake om Gamvik hvor man gjennom stiftelsen ”Gamvik i vekst” har tatt tak i sin egen situasjon, tenkt nytt og etablert nye arbeidsplasser

I 2003 delegerte regjeringen myndighet og ansvar for de regionale utviklingsmidlene fra staten til fylkeskommunene. Det at man i regionen har fått frihet til å bruke disse midlene betyr også at man har større ansvar for resultatene av pengebruken. Finnmark er det fylket som mottar størst beløp i forhold til folketallet av disse midlene. Pengene skal gå nettopp til nyskapning og utvikling i fylket.

Utfordringene i Finnmark er vår felles utfordring. Både gjennom de generelle virkemidlene, og gjennom de virkemidlene som er spesielle for Finnmark, ønsker Regjeringen å spille på lag med lokale og regionale myndigheter for å skape en positiv utvikling for Finnmark og Vardø.