Frihet til å velge – brukervalg i kommunal tjenesteyting

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Jeg ønsker et samfunn hvor hver enkelt av oss i størst mulig grad er selvhjulpne mennesker, som fatter egne beslutninger om viktige forhold i livet. I dag er det ikke alltid slik. Regjeringen fører en politikk for å bygge et sterkere samfunn, og sterkere lokale fellesskap og familier – dette gjør vi bl.a. ved å la selvstendige mennesker bestemme mer selv, fremfor å innrette samfunnet slik at ”systemet” tar ansvar for dine valg. Noen eksempler i praksis: Lavere skatter betyr at den enkelte får disponere mer av egne penger til å forme sine liv. Kontantstøtten bidrar til at flere familier kan gjøre reelle valg omkring oppdragelsen av sine barn og organisering av hverdagen. Den nye friskoleloven gjør det mulig å velge annerledes enn flertallet.

På de fleste områder i livet er det viktig – og riktig – for oss å bestemme selv, det være seg valg av bolig, arbeid og utdanningsløp. Sosialdemokratisk tenkning har imidlertid lenge nektet å akseptere at vi som enkeltmennesker også har ulike ønsker og behov den dagen vi trenger hjelp fra det offentlige. Jeg tenker på ulike velferdstjenester hvor det er bred enighet om at det offentlige, stat eller kommune, skal betale og bestemme omfanget på tjenesten. Men det trenger altså ikke bety at det kun er kommunen som er i stand til å levere tjenesten. Norske kommuner bør etter min mening legge opp til at innbyggerne får velge mellom ulike, godkjente leverandører av for eksempel hjemmehjelpstjenester – vil du fortsatt ha kommunens hjemmehjelp er det helt greit, men du skal selv kunne bestemme det dersom du ønsker at det er noen andre som skal komme over dørstokken i hjemmet ditt.

I hverdagen forventer vi frihet til å velge. Det er for eksempel flere som tilbyr oss strøm, telefon og forsikring, noe som sikrer bredde og mangfold i tilbudet. Samtidig gir det konkurranse på pris og kvalitet mellom leverandørene. Med flere tilbydere har vi muligheten til å velge den leverandøren som best tilfredsstiller våre behov og ønsker. Men når det kommer til noe som er virkelig viktig for oss, som skole og hjemmehjelp, mener mange politikere at valgfrihet er en uting. Jeg syns valgfrihet er et gode, også når det gjelder din egen eller dine barns velferd. Valgfrihet og konkurranse er bedre enn monopol. Vi bør komme bort fra at kommunen foretar valgene for oss.

Jeg mener at det er mulig å øke valgfriheten og gi mer brukerinnflytelse for flere kommunale tjenester. Det er blant annet mulig å gi foreldre større valgfrihet når det gjelder hvilken kommunal skole de vil deres barn skal gå på (og ikke bare valg mellom en kommunal eller privat skole). Det er også mulig å gi brukere av omsorgstjenester flere alternative utførere av tjenesten å velge mellom, også private leverandører.

Hva er brukervalg i kommunal tjenesteyting?

Brukervalg innebærer brukeren tildeles et visst omfang av en gitt tjeneste som kommunen har ansvar for og som kommunen finansierer. Brukeren kan så selv velge mellom alternative tilbydere av tjenesten. Man kan enten velge mellom flere kommunale leverandører, eller mellom både kommunale og private enheter. Brukervalg krever et system der "pengene følger brukeren". Det vanlige er at den enkelte brukers valg finansieres som en "stykkpris". Tjenesteyteren får oppgjør fra kommunen ut fra hvilken helt konkrete tjeneste som er utført for hver bruker.

Hovedpoenget med en brukervalgsordning er at innbyggerne får frihet til å velge. Det er ikke kommunen som fordeler brukerne mellom ulike kommunale og/eller private tilbydere, slik det oftest foregår ved konkurranseutsetting til private leverandører. Brukervalg gir likevel en form for konkurranse ved at tjenesteyterne må konkurrere om brukerne. En slik ordning gir ingen endringer i ansvarforholdet – det er og skal være kommunen som har ansvaret for kvaliteten på tjenester, selv om der blir gitt anledning til å velge en privat tilbyder. Kommunen tildeler retten til å få en tjeneste og vil fortsatt ha ansvaret for at innbyggerne får de tjenestene de har krav på. Kommunen må derfor også sikre at tjenesten faktisk leveres, og at den oppfyller de kvalitetskrav som er bestilt og lovet. Det innebærer at kommunen må ha en eller annen form for godkjenning og kvalitetssikring av de private tjenesteyterne som skal kunne levere tjenestene.

Hvorfor brukervalg?

Valgfrihet er et gode i seg selv for de fleste av oss. Det er bedre at vi selv får velge tjenesteyter enn at kommunen velger for oss. Brukervalg kan videre bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. Det at vi som brukere kan velge mellom ulike tilbydere og at de alle får utbetalt samme pris fra kommunen, bidrar til at leverandørene vil konkurrere på kvalitet for å trekke til seg flest mulig brukere. Det kan åpne for større grad av personlig tilpasning av innholdet i tjenesten.

Ved å beskrive innholdet i og prisen på tjenestene, oppnår kommunen også økt innsikt i hva den leverer av tjenesten. Dette kan gi bedre grunnlag for kommunens planlegging og styring av tjenesteproduksjonen, og bidra til effektivisering og økonomisk gevinst på lengre sikt. Brukervalg kan også bidra til å skape mangfold, stimulere til nyetableringer og et utvidet marked av tjenesteytere. Men aller viktigst for meg er at brukervalg vil bidra til økt kvalitet på tjenesten.

Vi har få erfaringer med brukervalg i norske kommuner. Unntakene er to bydeler i Oslo og Bærum kommune, som har prøvd ut ordningen for praktisk hjelp i hjemmet. I Larvik kommune har innbyggerne erfaringer med brukervalg og finansieringsordninger der pengene følger eleven for grunnskolene. I våre naboland Sverige og Danmark er de kommet noe lenger i utviklingen. Fritt skolevalg har eksistert siden 1989 i Sverige, mens alle danske kommuner i 2003 ble pålagt å innføre brukervalg for praktisk hjelp i hjemmet.

Jeg er opptatt av at kommunen selv tilpasser tjenesteproduksjonen slik at den imøtekommer innbyggernes forventninger og behov. Men forventningene om fleksibilitet, større valgfrihet og mer innflytelse på tjenestene, er noe alle kommuner må ta på alvor. Kommunaldepartementet og Kommunens Sentralforbund har siden 2002 støttet opp om et nettverk av norske kommuner som har arbeidet med brukervalg og jeg er spent på de praktiske resultatene av dette arbeidet i kommunene.