Parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad gir i Dagbladet 29. januar uttrykk for sterke reaksjoner på at jeg har tatt til orde for at vi trenger færre og større kommuner.

Etter mitt syn er færre og større kommuner nødvendig hvis vi skal opprettholde og videreutvikle et godt velferdstilbud til innbyggerne i alle deler av landet også i fremtiden. Senterpartiet mener vi kan kjøpe oss ut av denne velferdsutfordringen. Dette mener jeg er å stikke hodet i sanden og ikke ta innover seg de langsiktige omstillingsbehov det norske velferdssamfunnet står ovenfor.

Den viktigste utfordringen for kommunene fremover vil være å sikre seg kompetent arbeidskraft. Dette er helt grunnleggende for å kunne yte kvalitativt gode tjenester til sine innbyggere. Mange kommuner, særlig de mindre distriktskommunene, vil ikke greie å tilby brede og attraktive fagmiljøer som er konkurransedyktige. Jeg har tillit til at kommunene - i motsetning til Sp. på Stortinget - i debatten om kommunestruktur tar inn over seg behovet for å sikre faglig bredde og kompetanse i tjenesteytingen og dermed muligheten for å yte helhetlige og godt tilrettelagte tjenester til sine innbyggere. I spørsmålet om å sikre et sterkt og vitalt lokaldemokrati med stor betydning for folks hverdagsliv, tror jeg kommunene ser at det dreier seg om mer grunnleggende utfordringer enn penger . Alternativet til mer robuste kommuner er sterkere statlig styring – noe jeg ikke trodde Sp. ønsket?

Dette er noe av bakgrunnen for at jeg har uttalt at vi over tid trenger anslagsvis 100-150 færre kommuner. Jeg har ikke tatt til orde for en reduksjon til 150 kommuner, som Dagbladet feilaktig refererte i intervjuet med meg 28. januar. Stortingets forutsetning om frivillighet når det gjelder kommunesammenslutninger ligger selvsagt fast. Både Regjeringens politikk og det samarbeidsprosjekt om kommunestruktur vi nå har inngått med Kommunenes Sentralforbund, bygger på dette. Men skulle det mot formodning vise seg at dette arbeidet ikke gir resultater, har jeg også uttalt at det får bli opp til Stortinget å vurdere om frivillighetslinjen slik den er utformet i dag, bør ligge fast eller endres.