Hvorfor regjeringen strammer inn asylpolitikken

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

De siste årene har det vært en kraftig tilstrømning av asylsøkere uten behov for beskyttelse. For å gi et signal til disse og for å kunne bruke ressursene på dem som har et reelt behov for beskyttelse, mener regjeringen det er nødvendig å gjøre innstramminger i asylpolitikken. Personer med avslag på asylsøknaden mister nå botilbudet i mottak, og det er innført en såkalt 48-timersprosedyre for asylsøkere fra trygge land.

I tråd med internasjonale konvensjoner er Norge forpliktet til å ta vare på dem som trenger beskyttelse. Dette skal vi også gjøre. Men for å ta vare på dem som trenger det på en bedre måte, forutsetter dette at det kommer færre av de asylsøkerne som ikke har behov for beskyttelse.

Avslag på asylsøknaden betyr at man må reise hjem
Når noen har fått avslag på asylsøknaden, har utlendingsmyndighetene vurdert at vedkommende ikke trenger beskyttelse eller at det ikke er andre hensyn som tilsier at vedkommende bør få opphold av ”sterke menneskelige hensyn”. De som har fått endelig avslag på asylsøknaden, er verken flyktninger eller asylsøkere, men personer uten lovlig opphold i Norge. Det betyr at de må reise hjem, og myndighetene forventer at de forlater Norge innen en gitt utreisefrist.

Vi kan ikke akseptere at de som har fått avslag på sin søknad fortsetter å bo i Norge på ubestemt tid. Dette vil være i strid med de reglene som gjelder for innvandring, og vil også bidra til å undergrave asylinstituttet.

Alle med endelig avslag på asylsøknaden får tilbud om å reise hjem frivillig med International Organization for Migration (IOM). De får dekket reiseutgiftene og at de får assistanse på reisen. De får også hjelp til å fremskaffe reisedokumenter, og det er muligheter for å få råd og veiledning.

Vi ser imidlertid en del eksempler på at personer med avslag på asylsøknaden ikke tar imot tilbud om assistanse til frivillig retur. I noen tilfeller klarer heller ikke myndighetene å sende dem ut med tvang, fordi hjemlandet er uvillig til å motta egne borgere i retur. Imidlertid kan disse personene reise hjem frivillig, dersom de ønsker det.

Botilbudet faller bort
For å motivere personer med avslag på asylsøknaden til å reise hjem frivillig, har regjeringen bestemt at asylmottakene som hovedregel kun skal gi gratis kost og losji til personer som har en søknad til behandling og personer som har fått innvilget oppholdstillatelse og venter på bosetting i en kommune. Personer med avslag på asylsøknaden og som har oversittet utreisefristen mister da mottaksplassen. Noen grupper vil imidlertid fortsatt få bo i mottak etter avslag. Det gjelder barnefamilier og personer som søker om å få reise hjem frivillig med IOM og som bidrar med å skaffe reisedokumenter. Dessuten kan Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemme, etter en særskilt vurdering, at noen enkeltpersoner fortsatt skal få bo i mottak.

48-timersordningen
Regjeringen har også besluttet at asylsøknader fra søkere fra trygge land skal behandles i løpet av to døgn. Med dette ønsker vi å gi et signal til asylsøkere uten et beskyttelsesbehov. I tillegg ønsker vi å ha rask saksbehandling og retur av personer med grunnløse asylsøknader.

Hurtigprosedyren innebærer ikke en mindre grundig behandling av den enkelte søknad, men at saken ikke lenger får noen ”liggetid” i UDI. Alle søknader behandles individuelt, og kommer det frem opplysninger under saksbehandlingen som reiser den minste tvil om hvorvidt søkeren har behov for beskyttelse, skal saken umiddelbart overføres til den vanlige prosedyren for behandling av asylsaker. Asylsøkerne mottar på vanlig måte informasjon fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Søkerne har klagerett på vedtaket og mottar i den forbindelse nødvendig advokatbistand.

Jeg har blitt kritisert for at innføringen av hurtigprosedyrer for grunnløse asylsøknader vil medføre en svekkelse av rettsikkerheten. Dette er jeg uenig i. Rettssikkerhet er et grunnleggende prinsipp i norsk forvaltning, og regjeringen legger ikke opp til å innføre prosedyrer som truer denne.

Regjeringen vurderer nå å utvide hurtigprosedyren til alle asylsaker, slik at prosedyren har som formål å skille ut alle grunnløse saker, uavhengig av hvilket land søkeren kommer fra. Dette vurderes etter en evaluering av ordningen slik den er i dag. Saker som etter den foreløpige vurderingen ikke anses som grunnløse, vil gå inn i en vanlig asylprosedyre uten tidsfrister. Alle saker vil fortsatt få individuell behandling, slik at rettssikkerheten ivaretas på en god måte.

Det kommer nå svært få asylsøkere med antatt grunnløse søknader. Av de asylsøkerne som har kommet så langt i år, har ca. 5 % antatt grunnløse asylsøknader, mens det tidligere har vært opp til 30-40%. Det betyr at signalet er oppfattet og at færre pådrar seg en unødvendig utgift ved å reise til Norge for å søke asyl på et åpenbart bristende grunnlag.