Historisk arkiv

Ikke amnesti for ulovlig opphold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Tilsvar av kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt Klassekampen 01.03.2004

Ikke amnesti for ulovlig opphold

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

I Klassekampen 26. februar krever helsebyråd i Bergen, Trude Drevland (H), amnesti for barn uten lovlig opphold i Norge som har oppholdt seg i flere år i asylmottak. Bak kravet står alle partiene i Bergen bystyre, med unntak av FrP.

Regjeringen verken kan eller vil gi amnesti til barn eller voksne som har fått avslag på asylsøknadene sine. En avslått asylsøknad innebærer at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) har vurdert at vedkommende ikke trenger beskyttelse og at det heller ikke er andre hensyn som tilsier at vedkommende bør få opphold i Norge. Vi kan ikke ha en ordning som aksepterer at folk ignorerer lovlige vedtak. Det gjør de som fortsetter å være her etter at de har fått avslag på asylsøknaden og oversitter utreisefristen.

Når man får avslag på asylsøknaden, betyr det at man må reise hjem. I utgangspunktet skal de gjøre det på eget initiativ. Noen land vil ikke ta i mot sine egne borgere når disse ikke reiser hjem frivillig. Da har vi et tilbud om frivillig hjemreise gjennom International Organization for Migration (IOM). Erfaringsmessig er det mange som ikke retter seg etter et endelig avslag, men blir i Norge til tross for at søknaden er avslått. For å kunne holde seg her lengst mulig, nekter noen å samarbeide med myndighetene om å skaffe nødvendige papirer for å komme inn i hjemlandet. Mange fremmer også omgjøringsbegjæringer flere ganger, og noen tar sakene inn for rettsapparatet, noe som bidrar til at oppholdstiden i mottak øker.

Jeg vil presisere at utlendingsmyndighetene alltid vurderer forholdet til FNs barnekonvensjon ved behandlingen av saker der barn er involvert, og at flere innvilgelser av oppholds- og arbeidstillatelser på grunnlag av ”sterke menneskelige hensyn” er begrunnet med hensynet til barnet. Barnekonvensjonen art. 3 slår fast at ”barnets beste skal være et grunnleggende hensyn”. Konvensjonen er ikke til hinder for at andre hensyn kan tillegges like stor eller til og med større vekt. Det er heller ikke gitt at det alltid er til barnet/barnas beste å bli værende i Norge.