Introduksjonsloven gir startgrunnlag

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Den nye introduksjonsloven er en milepæl i kommunenes integreringsarbeid. Regjeringens målsetting er at alle nyankomne innvandrere får et godt startgrunnlag i Norge.

Startgrunnlaget skal bidra til at de nyankomne raskest mulig etablerer seg i en kommune, begynner opplæring og kommer i arbeid eller utdanning. På sikt er målet at alle blir selvhjulpne og bidrar i det norske samfunnet.

Introduksjonsloven trådte i kraft 1. september 2004. Loven er omfattende og viktig: Det er den første loven som regulerer integreringsarbeidet i Norge. Nyankomne innvandrere får både rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Regjeringen legger opp til å vri inntektssikringen fra passiv sosialhjelp til godtgjøring for aktiv deltakelse.

Nyankomne innvandrere skal få en hensiktsmessig og effektiv overgang til yrkeslivet. Omfattende forsøksvirksomhet i kommunene har gitt viktige erfaringer for utformingen av ordningens rammer, innhold og virkemidler.

Introduksjonsprogrammet starter opp så raskt som mulig etter bosetting. Programmet utformes individuelt på bakgrunn av den enkeltes bakgrunn, kvalifikasjoner og ønsker for fremtiden. En viktig forutsetning for å få det til er et godt samarbeid mellom de ulike sektorene i kommunen og Aetat. Programmet pågår hver dag hele året og varer inntil to år.

Deltakelse i programmet gir den enkelte rett til å motta introduksjonsstønad (tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp). Introduksjonsstønaden forutsetter full deltakelse, og det gjøres trekk i stønaden etter samme modell som i hovedtariffavtalen i arbeidslivet ved ureglementert fravær. Det betales skatt av stønaden.

Med tanke på likestilling er det viktig at kvinner deltar i introduksjonsordningen på lik linje med menn. Samtidig er det en viktig motivasjonsfaktor for kvinner at stønaden er individuell og verken behovsprøvd eller samordnet. Eventuelle inntekter fra en ekstrajobb kommer ikke til fradrag. Forsøksperioden har vist at det er en motiverende faktor.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør hovedelementene i programmet.

Slik opplæring er mest effektiv når den kombineres med språkpraksisplass i det ordinære arbeidslivet. For mange er det aktuelt med arbeidsmarkedstiltak, for eksempel en praksisplass i regi av Aetat for å knytte kontakten med arbeidslivet.

Målgruppen for introduksjonsordningen er nyankomne som er bosatt i kommunene i tiden etter at loven ble vedtatt, det vil si etter 1. september 2003. Med nyankomne menes at de ikke har vært bosatt lenger enn to år. Personkretsen omfatter flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, personer med kollektiv beskyttelse og familiegjenforente. Kommunen står fritt til å tilby introduksjonsprogrammet til andre. Regjeringen har foreslått at det ikke lenger skal utbetales integreringstilskudd for personer som har fått familiegjenforening med en person som har fått opphold på humanitært grunnlag. Grunnen er at hovedpersonen nå har ansvar for å forsørge det nyankomne familiemedlemmet.

Det er en viktig målsetting for Regjeringen å redusere arbeidsledigheten, øke sysselsettingen og forhindre at innvandrere utvikler seg til en ny underklasse. Dette er bakgrunnen for denne første milepælen i integreringsarbeidet. Neste milepæl er Regjeringens forslag om rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for alle nyankomne som bosetter seg i Norge.

-Jeg vil starte et nytt liv her. Jeg ønsker meg en jobb, men jeg må lære norsk først. Dette ønsket er formulert av mange nyankomne innvandrere. Introduksjonsloven gir muligheter og krever innsats.