Introduksjonsordningen

Tilsvar av statssekretær Cathrin Bretzeg sendt Østlandets Blad 22.11.2004

Introduksjonsordningen skal gi nyankomne innvandrere grunnleggende ferdigheter i det norske språket og i norsk samfunnsliv, og forberede dem for å delta i yrkeslivet eller i ordinær utdanning. Programmet skal gi den enkelte innvandrer et målrettet tilbud som raskere setter han eller henne i stand til å delta i og bidra til det norske samfunnet. Skal introduksjonsprogrammet fungere etter hensikten, må det være et samarbeid i kommunene.

Toril Mellum tar i Østlandets Blad opp flere utfordringer knyttet til innføringen av introduksjonsprogrammet, og jeg finner det naturlig å kommentere noen av hennes utsagn.

Mellum har misforstått hvilken gruppe som foreslås tatt ut av personkretsen fra 2005. Regjeringen foreslår at familiegjenforente med personer som er innvilget opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl skal tas ut. Begrunnelsen for dette er at det kreves et økonomisk underholdskrav for at familiegjenforening skal innvilges. Den herboende stilles i samme situasjon som for eksempel en arbeidsinnvandrer som søker familiegjenforening.

Mellum opplever at lovens navn er uklart. Jeg synes ikke dette. Bruken av begrepet innvandrer i stedet for flyktning er bevisst valgt for å signalisere at loven retter seg mot både personer som innvilges asyl, overføringsflyktninger, personer med beskyttelse i massefluktssituasjon og personer som innvilges opphold på humanitært grunnlag. I loven snakkes det videre om nyankomne innvandrere, dette for å understreke viktigheten av at opplæring i norsk og øvrig kvalifisering settes i verk så snart som mulig etter at innvandreren er bosatt i en norsk kommune. Det er viktig at den nyankomne ikke blir passivisert i den første tiden etter bosetting i en kommune. Dette vil både den enkelte innvandrer og det norske samfunnet tjene på.

Regjeringen har i høst foreslått endringer i loven om introduksjonsordningen, slik at den også skal regulere rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Retten og/eller plikten til slik opplæring vil omfatte en større gruppe enn målgruppen for introduksjonsprogrammet, blant annet arbeidsinnvandrere og familiegjenforente til norske og nordiske statsborgere. Evnen til å bruke språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste forutsetningene for å kunne delta og posisjonere seg i samfunnet. Språket er nødvendig for å kunne argumentere, engasjere seg i det politiske liv, skaffe seg informasjon og arbeid. Å legge til rette for at innvandrere med lite eller ingen forkunnskaper i norsk skal kunne delta aktivt er også viktig for at samfunnet skal få del i deres ressurser og erfaringer, og for å motvirke marginalisering, diskriminering og andre former for utestenging i samfunnet.

En hovedhensikt med introduksjonsordningen er å motivere den enkelte nyankomne innvandrer til å selv ta ansvar for å kvalifisere seg til deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. Introduksjonsprogrammet stiller krav til deltagelse for å få utbetalt introduksjonstøtte. Det er en stor forbedring fra den tidligere ordningen med utbetaling av sosialhjelp uten arbeid, det stilles krav. Et heltids, toårig tilbud basert på en individuell plan. Det fordrer, som Mellum påpeker, at offentlige etater i kommunene inngår et forpliktende samarbeid. Lykkes dette vil vi nettopp forhindre at flyktninger blir passivisert, noe som dessverre for ofte har funnet sted tidligere.

Mellum viser til at denne regionen har et høyt husleienivå, og at introduksjonsstønaden ikke vil være tilstrekkelig. Hvis dette er tilfellet, vil de endrede reglene for hvem som kan søke bostøtte fra Husbanken være viktige for nyankomne i denne regionen. Husstander hvor en er deltaker i introduksjonsordningen fyller fra 1. september 2004 vilkårene i bostøtteordningen, og det er ikke lenger noe vilkår at boligen er eiet av kommunen, kun at den er formidlet med bistand fra kommunen.

Jeg setter stor pris på det engasjementet Mellum og andre lokalt ansvarlige viser i forbindelse med introduksjonsordningen, og jeg vil understreke at regjeringen i årene som kommer vil prioritere arbeidet med å sikre at tilbudet skal ha en høy kvalitet.